Fotografering under tropiske forhold

Tropisk og subtropisk klima er preget av høy luftfuktighet, særlig i skogen. Fuktigheten henger sammen med nedbørsmengdene, som varierer en del gjennom året selv ved ekvator. I Costa Rica, som ligger på 10 grader nord, begynner den fuktigste delen av året i april-mai, og varer til desember-januar, med mest regn i september og oktober. På den tiden kan regnet bokstavelig talt fosse ned, men ellers er ikke regnmengdene verre enn det vi opplever i vår egen del av verden. Forskjellen er at regnet er varmt, og at luftfuktigheten er relativt stabil. Det siste gjelder særlig i skogene, enten det dreier seg om tåkeskogen i fjellet eller regnskogen i lavlandet. Vi har vært i Costa Rica i mars-april, i den delen av året det regner minst, så min egen erfaring med regntiden er for beskjeden til at jeg kan gjøre annet enn å plusse på med andres erfaringer. Men merk at det ofte regner om natta. På Stillehavssida av Costa Rica hadde vi faktisk bare ett eneste regnfall på dagtid i løpet av 16 dager, og det varte bare i et halvt minutt...

Bekledning
Ta med lett regntøy uansett når på året du drar. Du vil uansett trenge en jakke oppe i høyden, der det kan bli relativt kjølig om nettene (15 grader eller lavere). Ellers vanlige sommerklær, men ta med tynne langbukser til bruk i skogen, og tilsvarende noe med lange ermer. Det vil spare deg for en hel del insektbitt. Klestørk går sakte på grunn av luftfuktigheten, så det kan lønne seg å ta med noen skift. Vanlige joggesko er greit skotøy i den tørreste delen av året, gjerne av vanntett (men pustende!) type. Merk at i enkelte naturvernområder slipper man ikke inn med sandaler, noe som er et særdeles fornuftig tiltak. I regntida er det antagelig lurt med kraftigere fottøy enn joggesko, men gummistøvler kan lånes eller leies i de mest besøkte naturvernområdene, så slike trenger du ikke fylle opp bagasjen med.

Annet utstyr
Det er en fornuftig forholdsregel å la være å ta på planter og trestammene når du ferdes i skogen, både fordi enkelte planter (som manzanillo-treet) skiller ut stoffer som får huden til å svi og klø, og fordi tettheten av smådyr man ikke ønsker å bli bitt eller stukket av, er betydelig høyere enn i skogen hjemme. Av samme grunn bør man ikke legge seg flatt ut på bakken, men i natur med så fantastiske makromuligheter er det vanskelig å la være. Et tynt og lett liggeunderlag anbefales. Insektmidler bør være tilgjengelig, men noe stort forbruk trenger det ikke bli. Vi hadde med to flasker Jaico myggmelk (á 50 ml), men på 16 dager brukte vi (fire personer) bare en tiendedels flaske. Myggnett til å ha over sengene hadde vi ikke med, men kan være greit å ha dersom man er følsom for insektbitt. I områder der man bør ha myggnett, er som regel overnattingsstedene utstyrt med dette.

Reisemedisin
Sjekk ut reisemålet på lommelegen.no. Costa Rica er ikke et spesielt risikabelt reisemål, og malaria finnes stort sett bare i grenseområdene mot Panama. Men hepatitt A-vaksine anbefales.

Fotoutstyr
Fuktigheten og lysforholdene er de største utfordringene. De små posene med silica gel som følger med når man kjøper fotoutstyr, har som formål å absorbere luftfuktighet. Jeg fikk tak i en del slike fra en fotobutikk, og fordelte dem i alle lommene i fotosekken. Ellers er det fornuftig å tørke av fotoutstyret når man kommer innendørs, selv om det ikke har regnet. Har man ikke et regntett kamera, kan det være greit å ha med en paraply til å ha over kameraet når det fotograferes, i alle fall i den verste regntiden. En gjennomsiktig er best, da den i mindre grad skjermer for lyset eller skremmer fotoobjektene.

Den mest konkrete fotografiske utfordringen er kanskje det svake lyset i skogen. Med ISO 100 og blender rundt 5,6-8, er de fleste landskapsbildene mine tatt med lukkertider mellom ett og 1/20 sekund. Stativ er med andre ord absolutt uunnværlig, også til landskapsbilder i skogen. Selv med bildestabilisering i kameraet opererer man på kanten av det mulige uten stativ. Med lengre brennvidder er et solid stativ helt nødvendig, tyngden blir en avveining mot annen bagasje man skal ha med på flyturen. Dyr i bevegelse blir en utfordring i de svake lysforholdene, og for å få korte nok lukkertider må ISO-verdien presses litt.

Nesebjørnen ble fotografert med ISO 400, noe som ga en lukkertid på 1/15 sekund med blender 4,5. Når dyret var i bevegelse var det knapt mulig å få skarpe bilder, så jeg plystret forsiktig for å få nesebjørnen til å stoppe opp. Brennvidde 286 mm.

Kapusinerapene som spiste mango var vanskeligere å få til å sitte pent, så her måtte ISO opp i 800 for å få lukkertider mellom 1/100 og 1/200 sekund med blender 4,5. Brennvidde 166 mm.

Begge de to eksemplene er tatt med en 50-200 mm f2,8-3,5, med 1,4x telekonverter (oppgitte brennvidder er regnet om til fullformat)

En snorutløser hører sammen med stativ og lange lukkertider. Stativet bør ha midtsøyle som kan fjernes, for å få lavt standpunkt til makrofotografering på bakkenivå. Til reisebruk har jeg et Feisol CT-3402 karbonstativ som er lite nok til å gå ned i en vanlig bag eller koffert, men stødig og med en makshøyde på rundt 150 cm. Stativet er uten midtsøyle, og har et gammelt SLIK-hode som kan styres i alle retninger med en enkelt hendel. Husk liggeunderlag mot fuktig jord og/eller småkryp på bakken. Jeg er ikke noen hyppig bruker av blitz, men har som regel med et lommespeil eller en hvit plate som kan brukes som reflektor for å få det lyset jeg vil ha. Til makrobruk er det sjelden jeg bruker blitz, men har alltid med en liten og relativt kraftig LED-lommelykt eller to, som gjør det mulig å vurdere lys og skygger i kamerasøkeren før du tar bildet. Dyr i regnskogen baserer seg i stor grad på å unngå å bli oppdaget ved å ligge stille når fare nærmer seg. Dette gjør dem til greie fotoobjekter i svakt lys, i alle fall en stund - før de finner ut at nok får være nok og piler av gårde. Men enten man bruker blitz, lykt eller speil/reflektorer (eller en kombinasjon), er begrensningen ofte at man ikke har armer nok til å håndtere alt utstyret. En hjelper til å sikte inn lys og reflektor er derfor uvurderlig.

Til fotografering av fugler i skogen er blitz nesten uunnværlig. Men heldigvis bare nesten, for med mindre man rigger opp utstyret med tanke på å ta bilder ett bestemt sted må man ofte nøye seg med en enkelt blitz, og det gir ikke alltid et bra resultat. Mange kamerasystemer har mulighet for å utløse en ekstrablitz med den innebygde blitzen på kameraet (eller en påmontert, kraftigere blitz), og igjen er en hjelper uunnværlig, både til å holde ekstrablitzen og ikke minst sørge for at den peker på motivet.

En kolibri fotografert med blitz for å fryse bevegelsene. ISO 400, 1/50 sek.

Bildet er tatt litt over fem om ettermiddagen, dvs. bare en knapp time før solnedgang. Tre og en halv time tidligere hadde lukkertiden vært 1/300 sekund, men det var likevel ikke nok. Den relativt lange lukkertiden på 1/50 sekund slipper inn lys nok til at det blir tegning i bakgrunnen, og ikke bare en svart flate. Samtidig er dagslyset svakt nok til at det ikke blir dobbelttegning på bildet. Her er det bare brukt en blitz, direkte på kameraet. Dette betyr at fuglens øyne reflekterte blitzlyset tilbake til kameraet og skapte et kunstig utseende, noe som måtte ordnes i en bildebehandler etterpå.

Bildet under til venstre er det originale, vi ser refleksen fra blitzen i nedre del av øyet. I det høyre bildet er dette partiet farget mørkere med litt enkel penselbruk i Photoshop. Her var utfordringen å unngå å fjerne det "naturlige" blinket i øyet, og å passe på kanten av øyelokkene. Noen lyse prikker på nebbet (midd?) er også fjernet. Bildet er ellers gjort litt mørkere i etterbehandlingen, for å dempe virkningen av blitzen. Legg merke til den tynne tungespissen!

Nye og uvante miljøer med rikt dyre- og planteliv betyr gjerne at man vandrer rundt og "dokumenterer", vekselvis med landskapsbilder og artsbilder. For å slippe å hele tiden bytte objektiv på kamerahuset, både med tanke på stor luftfuktighet, sand (ved kysten) og ikke minst plutselige situasjoner som oppstår, kan det være greit å ha med et ekstra kamerahus. Da kan dette være fast påmontert teleobjektivet, mens det andre huset er utstyrt med en normalzoom for landskapsbilder. Til skogsbruk er det også greit å ha med et ganske vidvinklet objektiv. I tillegg har jeg med en 1,4x telekonverter, og en 25 mm mellomring til nærbilder. På grunn av den allerede i utgangspunktet korte fokuseringsavstanden på 25 cm for normalzoomen og 1,2 m for telezoomen har jeg da ikke bruk for et eget makroobjektiv.

Tre objektiver som dekker brennvidder fra 9 til 200 mm (tilsvarende 18 til 400 i fullformat) er all optikken, og det fungerer greit. Det bør pakkes lett når man skal tråkke rundt i varmen, og dessuten må det tas med i beregningen at man har med med noen kilo drikkevann i sekken når man starter om morgenen!

Som nevnt over er et stativ alltid med. De dårlige lysforholdene i skogen fører til at stativet må brukes både til tele- og vidvinkelbilder, og det er da greit å ha bildestabilisator på telekameraet i fall noe spennede plutselig dukker opp mens stativet er i bruk til landskapsbilder.

Med et 32 GB minnekort i hvert kamera klarer jeg ikke å fylle opp kapasiteten i løpet av to ukers fotografering. Men da må det kanskje legges til at jeg bare sjelden lar kameramotoren gå; og som regel ser gjennom dagens bilder om kvelden og sletter dem jeg ikke vil ha.