Høstbilder
November stiller sterkt i konkurransen om årets minst inspirerende måned, egentlig bare med desember som en seriøs konkurrent. Da passer det bra på høstens siste dag å plukke fram bilder fra tidligere og mindre våte, mørke og motivløse høstdager. For litt tidligere på høsten, før alt kveles i regn, søle, mørke, nedbør, fuktighet, og enda mer regn, er det jo helt andre tilstander - med spennede lys og farger utenom det vanlige.
Soloppgang over Sognefjorden
Det er ikke så mye av fjorden som synes her, for natteskodda skjuler framdeles det meste - selv om sola har kommet så høyt at den er i ferd med å synes bak Fatlaberget. Skodda er et viktig element; den skjuler landskapet og åpner dermed for seerens mer eller mindre ubevisste tanker om hva som skjuler seg bak den. Slik sett kan det kanskje ødelegge for bildeopplevelsen når det kommer fram at bildet er tatt fra verandaen hjemme, i likhet med et par andre av bildene under.
1. oktober 08:40. Olympus E-30, 14-42 mm f3,5-5,6 på 28 mm, blender 5, 1/1000 sek, ISO 100.
Småfly i solndegang
Et småfly på vei inn over urøt villmark i Alaska? Ikke helt, det er Widerøe på vei inn for landing på Haukåsen lufthavn i Sogndal. Også dette bildet er tatt fra verandaen hjemme, men her er sola på vei ned. Lærdalsfjella og flyet blir farget røde gjennom en sprekk i skydekket, mens Fimreiteåsen og Fatlaberget ligger i skygge. Lysstripa med skygge både over og under er det sentrale elementet her - sammen med flyet.
1. september 20:25. Olympus E-30, 50-200 mm f2,8-3,5 på 200 mm, blender 3,5, 1/100 sek, ISO 100, kompensasjon -1,0 EV.
Høstfarger
Enda et bilde fra verandaen, men denne gangen ikke mot øst, men sør - mot gulnende høstfarger i bjørkeskogen ved Feios på sørsida av Sognefjorden. Kveldssol måtte til for å få fram fargene, for i år har det vært beskjedent med høstfarger - regnbyga som begynte 12. mai og framdeles holder det gående, førte til at løvet råtnet brunt på kvist. Det lave kveldslyset modellerer fram formene i landskapet.
14. september 19:35. Olympus E-30, 50-200 mm f2,8-3,5 på 200 mm, blender 3,5, 1/50 sek, ISO 100, kompensasjon -0,7 EV.
Solnedgang
Noen dager senere, og denne gangen mot vest. Solnedgang sett fra verandaen, i en litt spesiell versjon der sola såvidt har funnet en åpning i skydekket idet den er i ferd med å synke under horisonten. De klare og kjølige blåfargene står i fin kontrast til de varmere fargene.
18. september 20:05. Olympus E-30, 50-200 mm f2,8-3,5 på 137 mm, blender 3,5, 1/15 sek, ISO 125, kompensasjon -1,0 EV.
Moskus i soloppgang
Da har vi forlatt verandaen, og tatt steget til Dovre. En enslig moskusokse beiter i soloppgangen, og lyset stryker over bakken helt parallelt med skråningen og lager uendelig lange skygger. Lyset varte bare noen minutter før det begynte å hardne til.
10. september 07:30. Olympus E-410, 50-200 mm f2,8-3,5 på 200 mm, blender 5,6, 1/125 sek, ISO 100.
To moskuser i soloppgang
Bildet er tatt fra nesten samme sted som over, men litt over en halvtime senere. Den varme fargen i sollyset har tapt seg, og de kaldere blåfargene reflektert fra en klar himmel dominerer. Men skyggene er fremdeles lange der de kommer inn parallelt med terrenget, og gir en fin dybde i bildet gjennom modelleringen av landskapet.
10. september 08:10. Olympus E-410, 50-200 mm f2,8-3,5 på 147 mm, blender 5,6, 1/250 sek, ISO 100, kompensasjon -0,3 EV.
Solnedgang ved Snøhetta
September er en av de fineste månedene i året, og Dovre et av de fineste fjellområdene i Norge. Kombinasjonen gir store naturopplevelser. Her har sola gått ned ved Snøhetta, og bare de aller høyeste skyene lyses opp av de siste solstrålene. Bruken av vidvinkel gjør fjellene mindre majestetiske, men under himmelen blir jo det meste uansett smått...
24. september 19:25. Olympus E-30, 14-42 mm f3,5-5,6 på 14 mm, blender 6,3, 1/50 sek, ISO 100, kompensasjon -0,7 EV.
Soloppgang ved Snøhetta
Samme fjell fotografert fra samme sted, men om morgenen dagen etter. For landskapsbilder er et skiftende skydekke som gir isolerte glimt av sol i et ellers skyggelagt landskap gull verdt, noe de norske landskapsmalerne fra Düsseldorf-perioden utnyttet til det ekstreme for å få fram dybden i bildene. Kontrasten mellom blå skygger og de varme fargetonene i sollyset er essensen i bildet, sammen med linjene i landskapet.
25. september 07:40. Olympus E-30, 50-200 mm f2,8-3,5 på 200 mm, blender 7,1, 1/30 sek, ISO 100, kompensasjon -0,7 EV.
Stille elv
Enda et bilde fra en minneverdig morgen. Samme sted som over, men dette bildet er tatt med sola i ryggen. Skyene i bakgrunnen blir ikke truffet av morgensola, og står i blå, kald og mørk kontrast til det gylne landskapet. Komposisjonen er streng og enkel, og blir brutt opp av steinene i forgrunnen for å gi mer dybde i bildet. Bildet er gjort mørkere i etterbehandlingen for å få enda bedre fram kontrasten mellom det varme sollyset og den kalde blåfargen.
25. september 07:45. Olympus E-30, 14-42 mm f3,5-5,6 på 27 mm, blender 6,3, 1/50 sek, ISO 100, kompensasjon -0,3EV.
Øyenstikker
Da er det farvel til Dovre og overgang til sørligere breddegrader. Denne øyenstikkeren, en høstlibelle, er fotografert i Hellas ved en stor dam med hektisk og forvirrende aktivitet. Den var så vennlig å plassere seg slik en stakket stund at den for det første fylte skarphetsplanet nesten perfekt, og for det andre fikk et uskarpt strå bak seg som illuderte en enkel solstråle ned på øyenstikkeren. Komposisjonen er enkel, og lyset på den mørke bakgrunnen gir en perfekt illusjon av mykt kveldslys selv om bildet er tatt midt på dagen. En bit av et strå som stakk opp til høyre er fjernet i Photoshop, og bildet gjort mørkere i etterbehandlingen fordi det i utgangspunktet var overeksponert (jeg rakk ikke å bruke kompenseringen...).
13. oktober 13:45. Olympus E-30, 50-200 mm f2,8-3,5 på 200 mm, blender 3,5, 1/640 sek, ISO 200.
Gresk alpefiol
Dette er en av mine favoritter blant årets bilder. Et enkelt bilde med en rolig bakgrunn, der et utflytende lyspunkt ligger like bak den nederste blomsten og løfter den fram og nesten ut av bildet. Bildet er tatt med største blender for å holde bakgrunnen uskarp, og dybdeskarpheten er derfor så liten at blomstene måtte plasseres omhyggelig i samme skarphetsplan. Det myke sollyset på blomstene får dem til å gløde. Resten av skogbunnen lå i heller grelt sollys, så det måtte litt flaks og litt leting til for å finne akkurat disse to..
12. oktober 11:35. Olympus E-30, 50-200 mm f2,8-3,5 på 200 mm, blender 3,5, 1/125 sek, ISO 100, kompensasjon -0,3 EV.
Gresk soloppgang
Soloppgang over flate sandstrender er ikke hverdagskost når man bor ved Sognefjorden, så her ble det prøvd ut mange forskjellige vinkler, brennvidder, utsnitt og komposisjoner - men det viste seg enda en gang at det enkle gjerne er det beste. Jeg ventet på at en renest og enklest mulig bølge skulle legge seg som en teppekant over sanden akkurat der solrefleksene nådde land, og det tok litt tid.
13. oktober 06:45. Olympus E-30, 14-42 mm f3,5-5,6 på 21 mm, blender 9, 1/125 sek, ISO 100, kompensasjon -0,3 EV.
Fjellrev
Fjellreven har i år hatt sin beste ynglesesong i norske fjell på 100 år, takket være den nesten umulige kombinasjonen av et fenomenalt lemenår i alle landets fjellområder og vellykket utsetting av rever oppdrettet i fangenskap. Denne fjellreven kom jeg over idet sola var på vei ned, og det er gjenskinnet av vesthimmelen som får pelsen til å lyse. Høstfargene i terrenget står i fin kontrast til den hvite reven, og mørket som kommer sigende løfter den fram i bildet.
Olympus E-30, 50-200 mm f2,8-3,5 på 200 mm, blender 3,5, 1/125 sek, ISO 100.
Gjespende fjellrev
Når man ikke har sett fjellrev på 25 år, tåler man (eller kanskje heller nyter man) å sitte i tre timer og bare glo uten at det skjer så veldig mye. Denne fjellreven tok i alle fall livet med ro, og det gjorde den når kvelden nærmet seg og jeg trakk meg tilbake også. Et av de siste bildene denne dagen, og lyset fra solnedgangen i pelsen er viktig i et fotografisk kanskje ikke så spennende bilde - men som likevel står som et av høydepunktene i år. Det ligger mye villmark i dette gjespet.
Olympus E-30, 300 mm f4,5, blender 5,6, 1/100 sek, ISO 200.
Kannesteinen
Tilbake på Vestlandet, der det har regnet hele høsten, bortsett fra i to dager da jeg var med på en oljevernøvelse ved Måløy. Under slike øvelser er det jo alltid blikkstille og fint vær... Kannesteinen er trolig et av de mest fotograferte objektene i Norge, og det er ikke måte på hvor mye oppfinnsomhet mange har lagt ned i fotograferingen her. Jeg var på plass om kvelden og ville ha med solnedgangen, noe som viste seg å være en teknisk utfordring fordi sola stakk fram i et åpent parti i et ellers ganske kompakt skydekke. Kontrastene ble store, men resultatet brukbart selv om knallfargene i solnedgangen uteble.
26. oktober 17:45. Olympus E-30, 14-42 mm f3,5-5,6 på 14 mm, blender 10, 1/3 sek, ISO 100.
Kvalheimsvika
Samme sted som over. Jeg ble fascinert av bølgene som vasket over svabergene med små brunalger på, og glemte en stund Kannesteinen. Algene var stive nok til å stå ubevegelige også når bølgene vasket over dem, og ved å bruke lang lukkertid skilte de seg ut mot de utviskede omgivelsene. Jeg hadde ikke stativ, men satte kameraet rett ned på svaberget (og måtte nappe det til meg noen ganger for å redde det fra bølgene). Lyset på steinen, blandingen av skarpt og uskarpt og fargekontrastene er viktige elementer i bildet.
26. oktober 18:05. Olympus E-30, 14-42 mm f3,5-5,6 på 14 mm, blender 18, 4 sek, ISO 100, kompensasjon -1,0 EV.
30.11.2011