Olympus OM-D

Et nytt, digitalt OM-kamera? Bare tanken er nok til å få nakkehårene til å reise seg på alle med sin estetiske sans intakt, for det er jo ingen tvil om at Olympus med sin OM-1 fra 1973 skapte ikke bare det vakreste kameraet, men også det vakreste stykke ingeniørkunst gjennom alle tider. Og naturligvis - et profesjonelt stykke verktøy.

Men med tiden ble kameraverdenen digital. Film ble dyrt og tungvint, og mine OM-1 og OM-4 ble i andektighet satt på hylla. Overgangen fra film til minnebrikke ble en lang og ubehagelig prosess for oss som verdsatte både form og funksjon, for de første digitale kameraene var store, tunge og runde, med hengeskuldre, uformelige prismehus og digre håndgrep (og slik er de stort sett ennå). Det ble lenge å vente, for først i 2007 dukket det opp noe som kunne ligne litt på et kamera. Det ble Olympus igjen, med sin E-400 serie. Uten håndgrep og infoskjerm på toppen, et herlig lite kamera som nesten ga den gamle OM-følelsen. Men sammenlignet med OM-serien var selv E-400 litt rund og litt tjukk, og for den som var vant med OM-1s låvedør av et søkerbilde, ble søkeren i E-400 litt snau. Den gode følelsen av kamera var der, men det manglet noe av det udefinerbare preget av tidløs genialitet som som ikke kan beskrives, men må oppleves med et OM-1 mellom hendene. Til man med et sukk må plassere smykket tilbake på hylla bak glassdøren, og innse at slike kameraer lages ikke lenger.

Så ringer plutselig en dag min broder Bjørn fra sitt utkikkspunkt i fotobransjen og forteller at det har kommet noe helt nytt fra Olympus: OM-D. Et nytt, digitalt OM-kamera? Jeg får opplyst at det dreier seg om et mikro four thirds kamera, altså uten speil, men med elektronisk søker. Ni bilder i sekundet. Ny bildestabilisator, verdens beste. Verdens raskeste autofokus. Høres bra ut, men det er ikke det jeg tenker på når jeg setter meg til ved PCen og klikker meg inn på nettet. Olympus kan sine ting. Men hvordan ser det ut? Har OM-1 kommet tilbake?

Når det første bildet kommer på skjermen, blir jeg litt skuffet. Prismehuset ligner på OM-10, et kamera jeg ikke likte. Men når bildene får synke inn, liker jeg det jeg ser. Endelig, etter så mange år, et skikkelig kamera som ikke ser ut som det er designet i vindtunell. Når jeg ser på bildene, kjenner jeg følelsen i fingrene av baklokk som åpnes og filmrull som klikkes på plass. Og med det ekstra batterigrepet på plass ser det ut som den gamle winder 2 også har fått nytt liv. Da ser det jo faktisk flott ut.

OM-D er forresten ikke navnet på kameraet, men på kameraserien, og skal vise at den er inspirert av de gode, gamle OM-kameraene. Denne første modellen heter E-M5. Sikkert en henvisning til at dette er mikro four thirds-utgaven av E-5, og spesifikasjonene ser da også rimelig profesjonelle ut:

• Kamerahus i magnesiumslegering, regnbeskyttet med værtette pakninger.
• Bildestabilisering i fem akser (foruten høyde og bredde, også rullende bevegelser i x, y og z-planet) som skal kunne gi fem trinns kompensering.
• Verdens raskeste autofokus, med 3D Tracking for objekter i bevegelse. 35 fokuspunkter.
• 16,1 MP Live MOS bildesensor.
• TruePic VI bildeprosessor, med forbedret bildekvalitet og ISO fra 200 til 25 600.
• Opptil 9 bilder i sekundet, med bufferkapasitet på 17 bilder i raw og ingen grense for jpg.
• 3 tommers (7,6 cm) OLED kapasitiv berøringsskjerm med 610 000 punkt, kan tiltes 80 grader opp og 50 grader ned.
• Elektronisk søker med 1,44 millioner bildepunkter, 100% bildefelt og 1,15x forstørrelse.
• Blitssynkronisering 1/180 sek (eller 1/4000 sek med Super FP). Trådløs blitskontroll i fire kanaler.
• Innebygd (elektronisk) lodd og vater.
• To styrehjul for kontroll av blender, lukker og andre funksjoner.
• Videoopptak i full HD, mulighet for ekstern mikrofon.
• Mål 121 x 89,6 x 41,9 mm, vekt 425 gram med batteri og minnekort (bare kamerahus: 373 gram)

Til sammenligning er størrelsen på Olympus E-410 130 x 91 x 53 mm (435 gram), og størrelsen på OM-1 136 x 83 x 44 mm (510 gram). Så det er et lite kamera det er snakk om. Kameraet kommer i svart og sølv utgave, og er ventet i løpet av april. Prisen er ikke klar, men er på ulike nettsteder antydet til 8-9000 for huset. Nedenfor følger noen flere bilder fra Olympus.

OM-D har som nevnt mikro four thirds fatning, tilpasset de samme objektivene som PEN-serien bruker, men mer lyssterke objektiver er på vei. Blant disse er 12 mm f2,0, 45 mm f1,8 og 75 mm f1,8. En 60 mm makro f2,8 som kan fokusere ned til 1:1 (nærgrense 19 cm) er også på vei. Og kanskje kan vi ta med Voigtländers nye mikro four thirds 17,5 mm Nocton med største blender 0,95! Med adapter kan også alle andre Olympus-objektiver brukes. Standardobjektivet ser ut til å bli en 12-50 mm f3,5-6,3, også regntett.

På papiret ser dette ut til å bli noe av det beste som er laget av kompakte kameraer (jeg holdt på å skrive kompakte speilreflekskameraer, men det er det jo ikke...). Kameraet virker så gjennomarbeidet at det hele i grunnen bare står og faller på to ting: Den elektroniske søkeren og bildebrikken. Søkeren er det ikke stort å si om før kameraet blir tilgjengelig og kan kikkes i, men det virker unektelig svært forlokkende å kunne lete seg fram i menyene med øyet til søkeren, og ikke minst å kunne studere bildene der. Sist jeg satt i et trangt skjul og ikke kunne bevege hodet langt nok bak og unna kameraet til å sjekke skarpheten på bildene jeg nettopp hadde tatt, følte jeg meg ganske hjelpeløs.

Når det gjelder bildekvaliteten på E-M5 er det allerede lagt ut flere prøver på nettet. De aller første, lagt ut av Olympus selv, satte i gang rykter om dårlig bildekvalitet og ble fjernet like etter - trolig har det vært snakk mer om standard reklamebilder enn bilder ment for kritiske nærstudier. Olympus har hatt problemer med bildestøy ved høy ISO på sine four thirds sensorer, så jeg måtte heve minst ett øyenbryn da jeg så at høyeste ISO for E-M5 er 25 600! Høyeste ISO-verdi er riktignok aldri brukende på noe kamera, men en four thirds sensor med gode egenskaper på ISO 12 800, 6400, 3200 eller bare 1600 vil jo være en aldri så liten revolusjon! Ephotozine har lagt ut prøvebilder som i alle fall fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Riktignok er bildene fra et førproduksjonseksemplar av E-M5, og Olympus har derfor bedt om at de skulle legges ut med maks bredde på 1600 piksler, men det ser fantastisk bra ut opp til og med ISO 6400. 12 800 ser faktisk også bra ut, det er først ved 25 600 at skarpheten taper seg vesentlig og fargestøy blir godt synlig. Sjekk selv her; dersom disse testbildene er representative er støyegenskapene svært, svært gode!

Det blir spennende å følge med på testene framover. Men det er ikke noe billig kamera, og jeg må innrøme at jeg bare liker min nye E-30 bedre og bedre - selv om det er stort og tungt...

17.2.2012

Oppdatering, 10.3.12:
Olympus Malaysia har latt Robin Wong teste ut OM-D. Han er tydeligvis begeistret over resultatene, med utsagn av denne typen: "Olympus camera, ISO6400, with no traces of chroma noise, with non-ugly luminance fine grains only. The first time I saw the images, my eyes almost popped out of the sockets too, I know. "
Test av dynamisk omfang
Test av ISO-egenskaper

Oppdatering, 17.3.12:
Det seriøse nettstedet Dpreview har fått et standard-produksjonseksemplar av OM-D E-M5, og "rushed it into our studio to shoot our standard test scene". Resultatet har ført til rekordmessig mange tilbakemeldinger på dpreviews side, først fordi mange trodde resultatene måtte være feil, senere fordi testresultene er så gode at forbløffelsen har spredd seg langt utenfor Olympus-brukernes rekker.

På http://www.dpreview.com/previews/olympusem5/7 er bilderesultatene fra E-M5 lagt ut i dpreviews nye "interactive studio shot comparison widget", der resultatene fra E-M5 kan sammenlignes med dem fra en hel rekke andre kameraer. Et lite utsnitt av studiobildet kan sammenlignes for fire kameraer om gangen, og dette utsnittet kan du selv flytte rundt for å sjekke ut f.eks. ISO-egenskaper i lyse og mørke deler av motivet. Jeg sammenlignet likegodt E-M5 med Canon og Nikons toppmodeller i fullformat. Morsomt å se at den lille 16 MP fourthirds-sensoren i raw-format holder følge med fullformatsensorene i Canon EOS 1D mk IV opp til ISO 1600 og EOS 5D mk III til ISO 800, og med Nikon D4 opp til ISO 400. Sammenlignet med modeller med APS-sensor fra de samme merkene, hadde E-M5 ingen problemer med å holde følge helt til topps på ISO-skalaen.

(bilder er gjengitt med tillatelse fra Olympus)