Artsbestemming av øyenstikkere

Øyenstikkerne deles i to hovedgrupper, vannymfer og libeller (ekte øyenstikkere). Denne siden tar utgangspunkt i artsbestemming basert på bilder, for så lenge man klarer å ta ett eller flere bilder der de viktige kjennetegnene er med, er det bare ytterst sjelden nødvendig å fange inn øyenstikkere for å artsbestemme dem.

Vannymfer, underorden Zygoptera

Det er særlig de mange like artene i slekta Coenagrion (blå vannymfer) som er vanskelige å artsbestemme. I tillegg til at artene er svært like, kan det være en hel del individuell variasjon innenfor hver art - og som om ikke det er ille nok, er hunnene enda verre å skille fra hverandre enn hannene.

Men som regel er hannene i stort flertall blant de vannymfene man støter på, og disse kan i stor grad artsbestemmes ved hjelp av de fire karakterene på bildet. Vet man hva man skal se etter - og får tatt bilder der det er mulig å se de rette kjennetegnene - er det ofte relativt enkelt å artsbestemme vannymfene. Det anbefales derfor å ta en del bilder i tillegg til de mest "kunstneriske", dersom man vil vite hvilken art man har tatt bilde av. Får man tatt et skarpt bilde ovenfra og et fra siden, har man et godt grunnlag. Eller gjerne et kombinasjonsbilde, som det til høyre.

Nedenfor går jeg gjennom alle de norske vannymfene, også dem jeg ikke har bilder av. I teksten har jeg prøvd å konsentrere meg om bare det aller mest typiske for hver art, men i noen tilfeller (særlig for hunnene) må flere kjennetegn vurderes samtidig.

 

 

Praktvannymfer, Calopterygidae

Calopteryx virgo, Blåvinget vannymfe
Hann: Hele kroppen skinnende mørk blå eller grønn. Minst 2/3 av vingene er mørke, også innenfor nodus.
Hunn: Hele kroppen metallskinnende grønnbrun. Vingene fargeløse hos unge individer, med bruntone hos voksne hunner. Vingene mangler pterostigma, men har en lys flekk ("falsk pterostigma").

Calopteryx splendens, Blåbåndet vannymfe
Hann: Som blåvinget vannymfe, men det mørke feltet på vingene når som regel ikke innenfor nodus.
Hunn: Hele kroppen metallskinnende grønn. Vingene fargeløse hos unge individer, med grønntone hos voksne hunner. Vingene mangler pterostigma, men har en lys flekk ("falsk pterostigma").

 

Metallvannymfer, Lestidae

Lestes sponsa, Vanlig metallvannymfe
Hann: Voksne hanner har metallisk bronsegrønn kropp med lyseblå "pudring" på forkroppen og de to bakerste bakkroppsleddene. Vingene har avlange, mørke pterostigma.
Hunn: Metallisk grønn kropp med bronsefargede sider. Bronsefargen er lysebrun hos unge individer. Vingene har avlange, lyse pterostigma.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lestes dryas, Sørlig metallvannymfe
Hann: Ligner til forveksling vanlig metallvannymfe, men er en anelse større. Artene kan neppe skilles fra hverandre på grunnlag av bilder, men sørlig metallvannymfe er en sjelden art som bare finnes noen få steder på Østlandet.
Hunn: Bronsegrønn med gullfargede sider. Ellers som vanlig metallvannymfe.

 

Bredleggede vannymfer, Platycnemidae

Platycnemis pennipes, Elvevannymfe
Hann: Lyseblå kropp med svarte tegninger. Hvite bein med svart midtstripe skiller den fra alle andre arter.
Hunn: Lysegrønn til nesten hvit kropp med svarte tegninger. Hvite bein med svart midtstripe skiller den fra alle andre arter.

 

Blå vannymfer, Coenagrionidae

Pyrrhosoma nymphula, Rød vannymfe
Hann: Rød kropp med svarte tegninger. Eneste norske art med rød kropp.
Hunn: Rød kropp med mer utpregede svarte tegninger enn hannen

Erythromma najas, Rødøyd vannymfe
Hann: Lyseblå kropp med svart overside. Helsvart overside på bryststykket, uten striper. Røde øyne.
Hunn: Gulgrønn kropp med svart overside. Helsvart overside på bryststykket, uten striper. Mørke øyne

Coenagrion hastulatum, Vanlig blå vannymfe
Hann: Som de andre Coenagrion-artene kan hannene hos denne arten oftest bestemmes ut fra mønsteret på 2. bakkroppsledd. Her ser det ut som et litt flattrykt spar ess på oversiden (som hos Enallagma cyathigerum), men i tillegg er det en kort svart strek på hver side.
Hunn: Kan neppe skilles fra hunner av andre Coenagrion-arter på grunnlag av bilder. Identiteten til hanner i nærheten er et godt indisium.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Coenagrion lunulatum, Månevannymfe
Hann: Mønsteret på 2. bakkroppsledd ser ut som to øyne og en sur munn.
Hunn: Kan neppe skilles fra hunner av andre Coenagrion-arter på grunnlag av bilder. Identiteten til hanner i nærheten er et godt indisium.

Coenagrion armatum, Armert blå vannymfe
Hann: Mønsteret på 2. bakkroppsledd er en kraftig "ruter"-formet flekk, med en mer eller mindre tydelig kort svart strek på hver side. Det meste av bakkroppens overside er svart, bare det første og de siste leddene blå eller grønnblå.
Hunn: Kan neppe skilles fra hunner av andre Coenagrion-arter på grunnlag av bilder. Identiteten til hanner i nærheten er et godt indisium.

Coenagrion johanssoni, Nordisk blå vannymfe
Hann: Mønsteret på 2. bakkroppsledd er en bred U-formet flekk med spisser ned på hver side.
Hunn: Kan neppe skilles fra hunner av andre Coenagrion-arter på grunnlag av bilder. Identiteten til hanner i nærheten er et godt indisium.

Coenagrion puella, Sørlig blå vannymfe
Hann: Mønsteret på 2. bakkroppsledd er en bred U-formet flekk, som ikke er i kontakt med det svarte leddet i overgangen mellom 2. og 3. bakkroppsledd.
Hunn: Kan neppe skilles fra hunner av andre Coenagrion-arter på grunnlag av bilder. Identiteten til hanner i nærheten er et godt indisium.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Coenagrion pulchellum, Variabel blå vannymfe
Hann: Mønsteret på 2. bakkroppsledd er en bred U- eller Y-formet flekk, som er i kontakt med det svarte leddet i overgangen mellom 2. og 3. bakkroppsledd.
Hunn: Kan neppe skilles fra hunner av andre Coenagrion-arter på grunnlag av bilder. Identiteten til hanner i nærheten er et godt indisium.

Enallagma cyathigerum, Stor blå vannymfe
Hann: Ligner svært mye på Coenagrion-artene, men i motsetning til alle disse er den blå bryststripen oppe på hver side av bryststykket bredere enn den svarte stripen nedenfor. På sidene av bryststykket er det dessuten bare én kort, liten svart strek inn fra vingefestet, Coenagrion-artene har to.
Hunn: Ligner Coenagrion-hunnene, men har til forskjell fra disse en torn på undersiden av 8. bakkroppsledd.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ischnura elegans, Kystvannymfe
Hann: Ligner mye på Coenagrion-artene, men bakkroppen er tynnere og svart på hele oversiden, bortsett fra de bakerste, kraftigere leddene der oversiden er blå. Pterostigma er tofarget, både lyst og mørkt.
Hunn: Som hannen, men ofte mer grønnlig enn blå. Kan mangle blåfargen ytterst på bakkroppen.