Bilder fra høsten
Høsten er den lengste årstiden, selv om den fotografisk bare inneholder to måneder. November er så mørk, grå, våt og uinspirerende at den ikke regnes med. I slående kontrast til september og oktober, som kan være svært så spennende. Da skjer det store ting i naturen; ikke bare endrer fargene og lyset seg, men det er tid for trekk og vandringer, ungdyr som skal ut og utforske verden på egen hånd, hamstring og innsamling, og mer til. Alt dette gir muligheter for store opplevelser enten man prøver å fange dem med kameraet eller ikke. Jeg har plukket ut et utvalg av høstens bilder. Det ble ikke så mange, og de kommer sent. Men vinteren varer jo ennå en stund...
Snødrev over Reinheimen
I år gikk høstturen med min broder Bjørn til Reinheimen. Et uprøvd område for min del, men med noen av de samme kvalitetene som Dovre: Dyreliv og overkommelig terreng. Med det siste mener jeg at man kan komme langt av gårde på relativt kort tid, uten å måtte forsere fjellrygger og topper eller ta lange omveier for å komme rundt de samme. Jeg har aldri vært noe fjelltoppmenneske; livet er for kort til å kastes bort på utsikt alene - og det er jo ikke oppe på toppene at dyrelivet finnes, det er på heiene og høyfjellsslettene. Bildet over er tatt vestover i retning Tafjordfjella, der årets første snøbyger kom drivende foran kveldssola. Gløden langs kanten av horisonten nederst er viktig, den skaper dybde i bildet. Og ellers er det mange elementer som er plassert i det gyldne snitt, men det går jo automatisk uten at man tenker så mye på det...
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5 med 1,4x telekonverter, brennvidde 283 mm, blender 7,1, lukkertid 1/500 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Morgensol og måne
Utsikt fra teltplassen, kvart over seks om morgenen. Fjellene i bakgrunnen er (nesten) de samme som på bildet over, så her kommer sollyset fra motsatt retning. Sola har akkurat stått opp bak meg, og det er såvidt mørkt nok til at månen fremdeles viser tydelig på himmelen. Men det varte ikke lenge etter dette...
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5, brennvidde 69 mm, blender 3,2, lukkertid 1/400 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Reinsdyrflokk
I Reinheimen fins det naturlig nok reinsdyr. Ut fra kart, vindretning og landskap gjettet vi oss til hvor de kunne være å finne, og det stemte. En stor flokk på rundt 1000 dyr stod inne i enden av et myrområde. Men der var det så åpent at vi ikke kunne komme særlig nær uten å skremme dem, så vi hadde begynt å tenke på å vende snuten hjem da flokken så smått begynte å bevege på seg. De forsvant ned i et søkk som vi trodde skulle lede dem opp i en sidedal, men det viste seg at de skiftet retning rett mot oss, og plutselig - som i en scene fra en gammel indianerfilm - stod de på bred front hundre meter unna. Vi bare seg stille ned på huk, og etter hvert fortsatte flokken framover. Simlene kikket og snuste mistenksomt i vår retning, men bukkene hadde helt andre ting i tankene. En stor opplevelse, og enda større fordi vi unngikk å forstyrre.
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 4, lukkertid 1/1000 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Reinflokk og rødt telt
Etter at reinflokken passerte oss, fortsatte de i retning teltplassen. Bjørns røde telt lyser godt opp i motlyset om ettermiddagen. Men for å komme dit uten å skremme reinen måtte vi ta en aldri så liten omvei opp i fjellsidene, for vindretningen var ikke helt gunstig. Det gikk greit, og flokken holdt seg ute på flatene resten av kvelden. I løpet av natta snudde været, og tidlig i grålysningen kunne vi høre reinflokken passere vestover. De siste dyrene passerte noen hundre meter unna teltet da vi stakk snuten ut om morgenen.
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 4, lukkertid 1/640 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Gjespende fjellrev 1
I flere tiår var det knapt lemen å finne i norske fjell; de tidligere bestandssvingningene med 4-5 års mellomrom hadde tilsynelatende sluttet å eksistere. Det samme hadde fjellreven. Men nå er det plutselig ingen grenser for velstanden: Historiens mest geografisk omfattende lemenår kom i 2011 (det omfattet nesten hele landet samtidig), og samme år kom gjennombruddet for arbeidet med å berge fjellreven: 270 valper født i det fri. Etter en slik hendelse burde det gått minst fire år til neste lemenår, men denne gangen ble hele utviklingen med nedgang, stabilisering og vekst i lemenbestanden unnagjort i en fei, og i år - bare to år senere - var det lemenår igjen! Ikke over hele landet igjen denne gangen riktignok, det var bare i sentrale fjellstrøk det slo til for alvor. Dermed ble det enda en gang på kort tid mulig å oppleve fjellrev på gamle tomter. Fantastisk, ikke mer å si om den saken.
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/1600 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Gjespende fjellrev 2
Noen ganger møter man dyr det er mulig å komme tett inn på. Denne unge fjellreven var vant til mennesker i terrenget, og aksepterte at jeg var i nærheten så lenge den hadde meg under oppsikt. Etter en stund var visst heller ikke det så nøye, for da la den seg til å sove. Etter å ha pirket seg litt i tennene. Kanskje hadde det kilt seg fast et kreklingfrø; i alle fall hadde reven blåbær og krekling på menyen, noe som var tydelig både på de blåfargende fortennene og på ekskrementene. Sannsynligvis har det etter hvert blitt smått med lemen i nærområdet, slik at kostholdet måtte suppleres med vegetabilsk føde. Forhåpentlig rakk fjellrevungene å vokse seg store nok til å legge ut på vandring etter mer næringsrik mat.
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5, brennvidde 169 mm, blender 3,5, lukkertid 1/250 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Fjellrev
Da dette bilet ble tatt, hadde skydekket åpnet seg og sluppet til så mye blå himmel at ikke bare kom sola fram, men skyggene ble i tillegg blå. Her har motivet dessuten samarbeidet i en slik grad at de fine blå fargetonene er nesten enerådende, for da reven klatret opp på steinen ble bildet rensket for forstyrende elementer. Bare en liten dott med gress er synlig nede i hjørnet. Det viktigste er likevel glimtet i øyet, fremhevet av skyggene rundt.
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/1000 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Lundebreen
På vei hjem passerte jeg Lundebreen i Jølster akkurat idet skydekket nok en gang holdt på å åpne seg. De skiftende vær- og lysforholdene er noe av det som gjør fjellet så spennende, fordi det er uforutsigbart. I september er blåisen fri for løssnø, og de intense blåfargene kommer ekstra tydelig fram. At denne brearmen har trukket seg sterkt tilbake og er i ferd med å forsvinne, er en annen side av saken som også kommer tydelig fram...
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5, brennvidde 169 mm, blender 4,5, lukkertid 1/500 sekund, 100 ISO.
Flatbreen 1
Indre deler av Sogn og Fjordane i et nøtteskall: Dramatisk brelandskap mellom uframkommelige fjell, dramatisk himmel med forrevne skyer, og i kontrast til dette den grønne løvskogen i sola. Bildet er tatt fra Fjærland en halv time etter bildet av Lundebreen ovenfor.
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5, brennvidde 130 mm, blender 4,5, lukkertid 1/640 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Flatbreen 2
Samme motiv som over, men belysningen har endret seg. Bildene viser noe av det som gjør Sogn og Fjordane til fylket med den mest varierte naturen i Norge, her illustrert med edelløvskog nederst og isbre øverst. Av de 26 vegetasjonsøkologiske regionene i landet finnes 22 i Sogn og Fjordane. Til sammenligning er det 17 vegetasjonsøkologiske regioner i hele Sverige, 10 i Finland, og 2 (to) i Danmark!
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5, brennvidde 169 mm, blender 4,5, lukkertid 1/640 sekund, 100 IS0.
Bautastein
Vi har kommet til oktober, da jeg var engasjert i å skaffe bilder til den lokale Leikangerkalenderen (det er tradisjon å være litt sent ute). Temaet var fortidsminnene i kommunen, og i dette tilfellet stod jeg klar noen minutter før klokka åtte om morgenen ved en bautastein fra vikingtida for å avbilde den med soloppgangen i bakgrunnen. Og da sola først steg over fjellene, økte lyset så fort at det var greit å la det siles litt gjennom eiketreet i bakgrunnen. Det sterkeste lyset kommer derfor fra speilingen av sola i fjorden, men det fungerer greit nok og gir håndterbare kontraster i bildet. Lyset passer fint til motivet, det gir i alle fall meg assosiasjoner til tidenes morgen (det er nesten så jeg hører Richard Strauss´ toner til Also sprach Zarathustra i bakgrunnen...).
Olympus E-30, ZD 9-18mm f4,5-5,6, brennvidde 9 mm, blender 8, lukkertid 1/200 sekund, 100 IS0.
Kveldsskyer 1
Men jeg avslutter med noen bilder tatt fra verandaen hjemme. Motivet befinner seg mot sør, på den andre siden av Sognefjorden, og om kvelden sender den synkende sola av og til et slepende lys langs fjellsidene. Det er sjelden det er helt skyfritt, og rent fotografisk er jo det ofte et pluss. Her er det bare å eksponere litt knapt og prøve ut forskjellige utsnitt, så kommer resten av seg selv.
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5, brennvidde 137 mm, blender 3,1, lukkertid 1/250 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Kveldsskyer 2
Et bilde til fra samme øyeblikk. Av og til er det greit å ikke behøve å reise så langt for å ta bildene, selv om naturopplevelsen selvfølgelig ikke blir på langt nær den samme som når man sitter midt ute i det. Men det vet jo betrakteren ikke noe om...
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5, brennvidde 101 mm, blender 2,9, lukkertid 1/400 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
3.12.2013