Beskjæring av bilder - en uting?
En av mine favoritt-nettsider når det gjelder naturfoto er Greg Bascos Costa Rica-baserte Deep Green Photography. Bare gode biler, og ikke minst utfyllende tekster og kommentarer med mye filosofering innimellom. Men det er ikke alt jeg er enig i, for eksempel når Greg slår til på sitt mest naturfoto-puristiske og mener at et bilde ikke skal behøve å beskjæres, men gjengis med samme utsnitt som det hadde i søkeren (se mer her).
At bilder skal gjøres mest mulig ferdig i søkeren før de tas, er jo et fint mål å streve etter i utgangspunktet, men når noen går så langt som å hevde at også beskjæring av bildet etter at det er tatt er utidig manipulering, rister jeg for min del bare på hodet. Det er jo ingenting som tilsier at et motiv alltid - om i det hele tatt - fungerer optimalt med det utsnittet du har i kamerasøkeren. Noen motiver kler best de lange og smale bildeutsnittene, mens andre tar seg best ut helt kvadratiske. Dersom man skulle begrense seg til bare å ta bilde av motiver som gjør seg best i 16:9 eller 4:3 format (alt etter hva slags kamera man har for hånden) hadde man gått glipp av mye! Dessuten er jo kamerasøkeren barre en kunstig ramme som ikke har noe med selve motivet å gjøre.
Nedenfor har jeg samlet noen motiver der jeg mener at utsnittet er en vesentlig del av bildeopplevelsen. Samtid vises originalbildet i mindre størrelse som en sammenligning (kopiert rett fra raw-fila, slik at du også kan se hva som er gjort av andre justeringer). Bruk beskjæring aktivt; til og med de som sier at beskjæring er en uting, gjør det!
Sinjarheim i Aurlandsdalen
I dette dramatiske landskapet er det like naturlig med vertikale som horisontale bilder. Her har jeg valgt horisontalen, men beskjært en del i underkant for å konsentrere oppmerksomheten mot den gamle fjellgården Sinjarheim som ligger i en solflekk. På originalen forsvant husene litt for mye i omgivelsene, men det er bare gjort en relativt liten justering.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, blender 7,1, 1/125 sek, ISO 100, eksponeringskompensasjon -0,7 EV
Fanaråkbreen
I fjellet passer avlange, horisontale utsnitt ofte godt. Her har jeg kuttet litt over og mye under for å få fram det typiske fjellpanoramaet. Haugen til høyre gjør at bildet beholder litt av dybden selv om det meste av forgrunnen ellers er fjernet. Forgrunnen ellers var en bekk som ikke tilførte noe særlig, den trakk vel heller vekk mye av oppmerksomheten fra hovedmotivet. Jeg prøvde ut en variant der begge de to vannene var med, men likte det mest ekstreme panoramaet best. Hvor bildet skal beskjæres, avgjøres ofte av at man vil unngå iøyenfallende detaljer i kanten av bildet. Det førte i dette tilfellet til en kanskje litt knapp beskjæring i underkant, slik at jeg også måtte ta litt av himmelen for å få balanse i bildet.
Olympus E-410, Tamron 90 mm f2,8, 1/400 sek, ISO 100
Lysstreif i Grøndalen
Noen ganger skal det ikke så mye beskjæring til. I dette bildet er skyene vesentlige for dybden i bildet og må være med i sin helhet, mens lysstreifet tok seg best ut med omtrent like mye av terrenget under som over seg. Derfor en liten justering helt i nedkanten av bildet - som ellers er justert litt mørkere fordi opptaket ble en liten tanke for lyst.
Olympus OM-D E-M1, ZD 14-42 mm f4-5,6, blender 8, 1/320 sek, ISO 100, eksponeringskompensasjon -1,3 EV
Smørstabbreen, Sognefjellet
Selvfølgelig skjer det også rett som det er at bildeformatet passer så godt til motivet at det ikke er nødvendig å beskjære i det hele tatt. Dette bildet er riktignok bare nesten et slikt tilfelle, for med kritisk blikk fant jeg ut at himmelen ble litt for høy i forhold til bredden på den mørke kilen nede til venstre i bildet. Når lyset endrer seg raskt, skjer det rett som det er at øyet farer så mye rundt for å sjekke at alt stemmer når det beste øyeblikket kommer, at komposisjonen kan glippe med noen centimeter.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, blender 9, 1/250 sek, ISO 100, eksponeringskompensasjon -0,7 EV
Morgentåka letter
Her er det de lavthengende skydottene som er den mest interessante delen av bildet, som ellers har vanskelig lyse skyer i overkant og en forgrunn som ikke er interessant nok til at den må være med. Dermed blir det enda et utpreget horisontalt fjellbilde. Mye av himmelen var uansett for lys til at den kunne være med på bildet, og den delen som er med er dempet ned med "highlights" i Lightroom. I søkeren bestemmer jeg nesten alltid avgrensingen av bildet med høyre og venstre kant som utgangspunkt, og så blir bildene beskjært over og/eller under i etterbehandlingen. Dette gjelder i alle fall med horisontale bilder, høykantbildene kan det være annerledes med. Dessverre egner ikke høykantbilder seg så godt på nettet, ettersom dataskjermene jo bare blir mer og mer horisontale...
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, blender 10, 1/640 sek, ISO 100, eksponeringskompensasjon -0,3 EV
Tron kirk, Edinburgh
...men her kommer et unntak. Det spesielle her er at originalen er et horisontalt bilde, men det skyldes bare at jeg ikke hadde lenger tele for hånden. Over og under hovedmotivet er det jo ikke noe mer å hente i dette tilfellet, bare lys himmel over og rotete trafikk under. Så fikk det heller bare bli med litt unødig fyll på sidene, for jeg så jo hvordan bildet senere skulle beskjæres. Den høye Tron kirk passer til et ganske så langsmalt bilde, men normalt ville jeg nok helst hatt litt mer luft til venstre for den flygende måsen. Men i så fall ville det komme med en iøyenfallende lys strek (taket på et lavt hus), så slik ble det ikke.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, blender 3,5, 1/2000 sek, ISO 100
Eilean Donan Castle, Highlands
Fjell i bakgrunnen og en flat forgrunn nesten skriker etter et avlangt horisontalt utsnitt. Her kom det dessuten med noen flytende tangklaser helt i forgrunnen på "originalen" som jeg ikke ville ha med. Snittet er lagt akkurat i overkant av den øverste tangen, og etterpå var det bare å kutte litt ned på himmelen slik at den mørkeste, øvre delen av skyene skulle bli like smal som vannflata.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, blender 2,8, 1/1250 sek, ISO 100
Badehus ved Marstal, Ærø
Det går en rosafarget skybanke gjennom midten av dette bildet, og for at det skulle bli omtrent like mye blått over som under denne, har jeg her kuttet vekk det aller øverste av himmelen. I slike tilfeller bør man unngå å kutte i, eller for nær, elementer som den svakt synlige skyen oppe til høyre. Skulle jeg kuttet mer, måtte jeg i så fall ha gått helt ned under skyen slik at det ikke lå noe avkuttet og irriterende øverst i bildet.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, blender 5, 1/250 sek, ISO 200, eksponeringskompensasjon -0,3 EV
Høyballer 1
Når man står ved en åker, er det (på samme måten som i fjellet) de store åpne flatene rundt deg som gjør inntrykk. I en kamerasøker er det vanskelig å få fram denne følelsen av vide flater, så her burde jeg vel ha satt sammen et panorama av flere bilder - men det tenkte jeg ikke på der og da. I stedet tok jeg med litt ekstra forgrunn, med tanke på å kutte vekk en passelig del av den på dataskjermen senere. Det ferdige bildet er preget av komposisjonselementer som det gylne snitt gjennom plasseringen av skogkanten, men samtidig er det med godt med forgrunn. Forgrunnen er kuttet akkurat i overkant av et traktorspor som går på tvers, slik at forsvinningslinjene innover i bildet ikke skal bli forstyrret.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, blender 9, 1/125 sek, ISO 100, eksponeringskompensasjon -0,3 EV
Høyballer 2
Et enda mer horisontalt utsnitt, for å skape et enda videre uttrykk. Her er det brukt vidvinkel for å få dybde i bildet, og denne blir forsterket av avstanden fra de to nærmeste høyballene til bakgrunnen. Her gav bredden på utsnittet seg selv, så den ekstra forgrunnen på "originalen" ble bare med som fyllstoff som senere skulle fjernes.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, blender 9, 1/100 sek, ISO 100, eksponeringskompensasjon -0,3 EV
Kornåker med morgensol
Som tidligere nevnt er det selvfølgelig ingen umulighet at det kan dukke opp et motiv som passer såpass bra i søkeren at beskjæring ikke er nødvendig. Her er ett av dem. Stråene i forgrunnen er viktige for å få dybde i bildet, og om det var noe jeg kanskje ville endret på her, måtte det være ørlite grann mer himmel over sola. Beskjæring er med andre ord ikke aktuelt. Bildet viser ellers hvor mye utbrent himmel det er mulig å hente inn gjennom etterbehandling, dersom man fotograferer i raw-format.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, blender 5, 1/800 sek, ISO 100
Blåvinge 1
Her ble beskjæringen gjort trinnvis etter hvert som bildet endret seg med foregående beskjæring. Det begynte med fjerning av planten til høyre. Dermed havnet sommerfuglen for langt til høyre i bildet, og det måtte kuttes til venstre. Dette førte i sin tur til at bildet ble for kvadratisk, og dessuten var det en litt skjemmende uskarp plante i forgrunnen som ble kuttet vekk slik at bildet fikk tilbake litt bedre proporsjoner. Til slutt tok jeg litt i overkant, for at de hvite blomstene i bakgrunnen ikke skulle få en altfor mye bredere mørk kant over seg enn til høyre for seg.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5 + 25 mm mellomring, blender 4,5, 1/400 sek, ISO 100
Blåvinge 2
En annen blåvinge, i et bilde med så få elementer og så ren bakgrunn at komposisjonen i seg selv blir en hovedsak. Men først ville jeg fjerne det forstyrrende strået oppe i venstre hjørne, og det ble gjort ved beskjæring. Bildet ble da litt for trangt til venstre, og dette ble rettet opp ved å kutte vekk litt av den øvre og litt av den nedre delen av bildet. Det stod igjen en liten bit av et gresstrå nede til venstre, men denne kunne ikke fjernes ved beskjæring hverken til venstre (blomsten ville havnet for nært opp mot venstre bildekant) eller under (et blad på blomsterstilken ville blitt kuttet like over bladfestet), så det endte med at gresstråbiten ble fjernet med "støvfjerneren" i Lightroom.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5 + 25 mm mellomring, blender 4, 1/320 sek, ISO 100, eksponeringskompensasjon -0,3 EV
Villrein
Enda et fjellbilde som kler avlangt format. Jevne forgrunner fotografert gjennom et teleobjektiv blir ofte dominert av store uskarpe flater som ikke er spesielt interessante, og disse kan et bilde vinne mye på å få fjernet. I dette tilfellet ble det da forholdsmessig mye himmel på bildet. Under fotograferingen hadde jeg passet på å ikke kutte over en liten lys skydott, men skulle bildet beskjæres var ikke dette til å unngå. Jeg fjernet derfor så mye av skydotten som mulig (fordi slike kuttede detaljer trekker øyet til seg og forstyrrer bildet) uten samtidig å fjerne helt den mørke stripen av skyer øverst. Uten den ville bildet bli litt flatt; prøv å skjule den mørke skystripen med hånden og se forskjellen.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, blender 4, 1/1000 sek, ISO 100
Hvilende fjellrev
Diagonaler, det gylne snitt og andre klassiske komposisjonselementer preger dette bildet, både "originalen" og det ferdige bildet. En uskarp og litt rotete forgrunn ble kuttet vekk, og da måtte også litt av himmelen fjernes. De åpne flatene passer fint til det avlange formatet, og som vanlig er ingenting kuttet på sidene. Det er som regel der grensene for bildet blir satt under fotograferingen, mens over- og underkant ofte bare er fyllstoff fordi mange motiver ikke passer helt til bildeformatet i kameraet.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, blender 3,5, 1/640 sek, ISO 100, eksponeringskompensasjon -0,3 EV
Storskarver til tørk
Et enkelt bilde der skarvenes sitteplasser (trestokker med åleruser) danner en kile på langs av bildet. Bildet ble kuttet i nedkant både fordi vannet i forgrunnen var uskarpt (og dermed uinteressant), og fordi jeg ville ha like mye rom over som under trestokkene. Dette ble ikke gjennomført hundre prosent, for å unngå at horisonten skulle dele bildet akkurat på midten. Ellers er vel den endrede fargen på himmelen det som synes mest ved en sammenligning av "originalen" og det ferdige bildet. Jeg la merke til at det var en del oransje farge i morgenhimmelen da jeg justerte fargemetningen (raw-filene blir litt blasse på dette kameraet), så jeg justerte den langt opp for å se hvordan det ble. Kanskje litt overdrrevent, men også mer spennende. Men nå var det beskjæringen som var tema her...
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, blender 5, 1/3200 sek, ISO 100
Sandsvale
Over til en annen type beskjæring enn den som bare går ut på å fjerne overflødig forgrunn: Her bevegde hovedmotivet seg så raskt at det var umulig å komponere bildet under fotograferingen (man fikk være glad til om fuglen i det hele tatt ble med på bildet), og dessuten var avstanden litt i lengste laget. Poenget med beskjæringen her er med andre ord å forstørre hovedmotivet og plassere det noenlunde anstendig i bildeflaten. Det er ingenting å gå på mot venstre, så da blir det å finjustere i de tre andre retningene til man er fornøyd. Et tilnærmet kvadratisk format kunne også passet her, ettersom vanndråpene med speiling går i høyderetningen, men jeg foretrekker litt mer luft i svalens bevegelsesretning.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, blender 3,5, 1/1250 sek, ISO 100
Grønnsisik
Det kvadratiske formatet er lite brukt, men i dette tilfellet ble det uforholdsmessig mye luft til venstre i "originalen". Det skyldtes at jeg satt og ventet på et utfall mot venstre, og da fuglen lettet tok jeg bildet. Men det ble ikke noe utfall mot venstre, den fløy motsatt vei. Helt kvadratisk ble bildet forresten ikke, for da ville det fremdeles være for mye luft til venstre. I stedet kuttet jeg midt i den mørke stripen i bakgrunnen, slik at de lyse feltene bak stubben også ble med i sin helhet.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, blender 3,2, 1/2500 sek, ISO 400, eksponeringskompensasjon -0,7 EV
23.6.2014