Året som gikk
Sola har snudd, det går mot lysere tider, og nye bilder har hopet seg opp på harddisken. Heldigvis litt flere enn dem som har havnet på sidene her i det forgangne år, så her er det rom for en litt lenger gjennomgang enn vanlig. Her følger et utplukk av bilder fra 2014, med kommentarer om ting som forhåpentlig er verd å nevne. Noen av bildene har vært brukt tidligere, men det får våge seg. Godt nytt år!
Januar: Gråsisik
Det kom ikke så mye snø i januar, bare et mindre snøfall som smeltet vekk etter noen dager. Så bildene ved foringsplassen kunne nesten like gjerne ha vært tatt når som helst på året - men bare nesten. Her er det en gråsisik som studerer omgivelsene, med en fin og fluffy vinterfjærdrakt som røper at den ikke er opptatt med slitsomme familieforpliktelser. En småfugl i juni kan til sammenligning se temmelig maltraktert ut i fjærdrakten, etter noen dager med hektisk ungemating. Fint lys fra en lettskyet himmel, og en enkel bakgrunn som framhever gråsisiken.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/125 sekund, 200 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Februar: Kjøttmeis
Ingen snøbilder i februar heller. Her er det de siste strålene fra kveldssola som slipper inn mellom trestammene, og treffer kjøttmeisa mens bakgrunnen blir liggende så mørk at ingen detaljer synes. Bildet hadde kanskje blitt bedre uten lyset til høyre på stubben; dekk over det partiet og bedøm selv. Komposisjonen er viktig i et bilde med så få og framtredende elementer; her er det viktig å ikke kutte i den midterste, belyste delen av stubben som danner en trekant sammen med kjøttmeisa på toppen.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/640 sekund, 200 IS0, eksponeringskompensasjon -1,7 EV.
Mars: Stillits
Vi gikk inn i mars, fremdeles uten snø... En vakker dag dukket to stillitser opp; de eneste jeg har sett i Norge, og de eneste jeg har tatt bilder av. Denne kom ut av intet, og satte seg på stubben jeg hadde stilt kameraet inn på og justert eksponeringen etter. Det var bare å trykke av, men dyreskjelven satte inn så voldsomt at jeg måtte konsentrere meg for ikke å velte stativ og kamera. Sollyset er betydelig mer avdempet her enn på bildet over, og det kler absolutt stillitsen.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/250 sekund, 200 IS0, eksponeringskompensasjon -1,3 EV.
Mars: Bokfink i snøvær
Men så kom omsider et snøfall. Og ikke bare det; jeg var hjemme og kunne sette meg til ved foringsplassen. Det var kanskje ikke akkurat en bokfink jeg hadde ventet å få bilde av mens snøfillene dalte ned, men de duse fargene passer egentlig fint inn i stemningen. Under snøen skjuler seg forresten akkurat den samme stubben som på de tre forrige bildene, tatt fra nøyaktig samme punkt. Skiftende lys (og vær) gjør at man kan få ganske mange ulike motiver ut av ett og samme oppsett...
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 182 mm, blender 3,4, lukkertid 1/500 sekund, 400 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Februar: Skyer over Sognefjorden
Et lite steg tilbake til februar. Vinteren kan gi mange iøyenfallende og fotogene skyformasjoner, og bilder som fascinerer gjennom kombinasjonen av lette og lyse partier i kontrast mot de dunkle og dramatiske. Denne fascinasjonen sitter nok i oss fra gammelt av, både fordi skyene varslet været (som jo til tider kunne bety være eller ikke være) og fordi det er lett å tolke inn lyse og mørke krefter i de ulike formasjonene. Og det siste er i alle fall noe som alltid har trollbundet mennesket. Bildet er tatt om morgenen, rundt soloppgang 9. februar.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 50 mm, blender 3,5, lukkertid 1/500 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
Februar: Solstreif
Fire minutter senere fant sola en åpning i skydekket, og lyset endret seg raskt. Grunnen til at dette bildet har fått en mer kvadratisk form enn det forrige, er en kombinasjon av kortere brennvidde (for å få med hele solstreifet) og at jeg har kuttet bort en del av bildet til venstre. Der ble kontrastene mellom lyst og mørkt for store til at kameraet og programvaren klarte å håndtere dem.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 29 mm, blender 8, lukkertid 1/125 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Mars: Vindmøller på Mehuken
Bildet er fra Mehuken vindkraftverk på Vågsøy, som har skadet en av de fineste terrengdekkende myrene i landet, og dessuten står på kanten ut mot havet og ett av de to større fuglefjellene i Sogn og Fjordane. Der høster de trolig jevnt og trutt havørner som kommer for å jakte sjøfugl. Bildet illusterer slik sett den ulykksalige trangen naturfotografer har til å se etter mest mulig fotogent lys og fine vinkler, og dermed skjønnmale selv naturinngrepene...
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 22 mm, blender 3,5, lukkertid 1/500 sekund, 100 IS0.
Mars: Solstråler på snødekte fjell
Tilbake til utsikten fra veranden hjemme, og solstråler som trenger ned gjennom mørke skyer over Sognefjorden. Belysningen på det snøkledde fjellet i midten trekker blikket til seg, og ellers er bildet bygd opp av tre-fire kontrasterende lag nederst, og en tung motvekt i de mørke skyene øverst. Lysstripa på fjorden er svært viktig for motivet; prøv å dekke den til og se hvordan bildet taper seg.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 50 mm, blender 3,5, lukkertid 1/2000 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
April: Goksøyrfjøra
Spennende komposisjoner er mye lettere med vidvinkel enn med tele. Her er det brukt et 9 mm objektiv med en bildevinkel som dekker omtrent 100 grader, og dybdevirkningen er påfallende. Den hjelpes selvfølgelig godt på vei av den spesielle "steinveggen" som går rett inn i bildet og peker dit alle ledelinjene samles i horisonten. Komposisjonsmessig har bildet viktige elementer som horisonten og den største steinen til venstre plassert i det gylne snitt, og er ellers delt symmetrisk i tre deler. Motivet ligger ved parkeringsplassen i Goksøyra på Runde.
Olympus E-30, ZD 9-18 mm f4-5,6, brennvidde 9 mm, blender 7,1, lukkertid 1/40 sekund, 100 IS0.
April: Goksøyrfjøra
Samme sted og tid som over, forskjellen er at jeg har gått inn i motivet og doblet brennvidden. I dette bildet er plasseringen av elementene i bildet avgjørende, ikke minst den nærmeste steinen som stikker opp av vannet. Den må for all del ikke kuttes, men ha vann hele veien rundt seg for at bildet skal få omtrent like mye vekt på begge sider. De blå fargene i himmelen som speiles i vannet og de fuktige steinene er viktige, særlig det store blå partiet ved steinen i forgrunnen.
Olympus E-30, ZD 9-18 mm f4-5,6, brennvidde 18 mm, blender 11, lukkertid 1/40 sekund, 100 IS0.
April: Sju havørner over Rundebranden
En kveld med rolig sjø, lite vind og gode forhold både for lundefuglene som er på vei inn og havørnene som skuer ut over det hele der de driver på luftmassene over Storebranden.
Olympus E-30, ZD 50-200mm f2,8-3,5, brennvidde 50 mm, blender 3,5, lukkertid 1/500 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
April: Svinøya
Bilder trenger ikke alltid så mange farger. Her er det lyset og komposisjonen som er viktigst, og enda en gang er det skyene som har skapt motivet. Den lille Svinøya er omringet av lysflekker, og det dannes en oval av lys inne i det omgivende mørket.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 50 mm, blender 2,8, lukkertid 1/6400 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
April: Sol over Nerlandsøya
Fem minutter senere, skifte av brennvidde fra 50 til 9 mm; og motivet er et helt annet. Sola er på vei ned, men er fremdeles så sterk at jeg måtte vente på at en ekstra sky skulle legge seg foran den for å dempe kontrastene. Den blå himmelen danner på sin side en fin fargekontrast til hvitt og sølv.
Olympus E-30, ZD 9-18 mm f4-5,6, brennvidde 9 mm, blender 4, lukkertid 1/4000 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
April: Symmetri 1
Påfuglen er et av naturens mest vanvittige eksempler på hvordan striden mellom hanner om å få forplante seg med kresne hunner kan utarte. Dette eksemplaret støtte jeg på under en tur til Barcelona, og den viser godt symmetrien som preger de fleste levende vesener. Kanskje burde jeg ha rettet opp påfuglen i bildebehandlingsprogrammet for å understreke symmetrien enda mer, men det ville jo ta fra stakkaren at han faktisk strever seg skakk - og poenget kommer nok fram uansett.
Olympus E-30, ZD 40-150 mm f4-5,6, brennvidde 150 mm, blender 5,6, lukkertid 1/60 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
April: Symmetri 2
Jeg har en svakhet for katedraler og andre store kirkebygg; mest fordi de vitner om hva den absolutte galskap kan føre til, men naturligvis også fordi de er vakre vitnesbyrd om håndverk vi ikke behersker lenger, og fantastiske fotomotiver når man først må tilbringe tida i en by. Til dette bildet fra katedralen i Barcelona ble hvitbalansen finjustert for å fremheve kontrasten mellom det varme glødelyset inne, og dagslyset som kommer inn gjennom vinduene på hver side av taket. Men det viktigste er symmetrien og de parallelle linjene som trekker blikket inn i bildet mot vinduene lengst borte.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 2,8, lukkertid 1/6 sekund, 200 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
April: Skogstur under trekronene
Moderne byggverk av særlig estetisk verdi finnes det knapt noen av, og jeg var derfor skeptisk til å ta turen inn i La Sagrada Familia, som jo tross alt ble påbegynt så seint som i 1883 og fremdeles er under bygging. Men da jeg kom inn, ble det totalt hakeslepp under vandringen i arkitekt Gaudis skog under trekronene 60 meter der oppe. Hele foretagendet er så sprøtt at man mest av alt må føle beundring, så et besøk i denne spesielle skogen anbefales. De fotografiske utfordringene er omtrent de samme som i andre skoger: Kontrasten mellom lys og skygge, ledelinjer opp i trekronene, dybdevirkninger og perspektiv.
Olympus E-30, ZD 9-18 mm f4-5,6, brennvidde 9 mm, blender 5, lukkertid 1/8 sekund, 200 IS0.
April: Fluer i det grønne
Tilbake til trammen der hjemme. Rett utenfor den satt en morgen dette flueparet og feiret våren. Det ble årets korteste fototur, for det var bare såvidt plass til stativbeina mellom ytterdøra og muren med plantene som fluene hadde valgt seg ut. Ettersom de var opptatte med sitt, ble det tid til å eksperimentere litt med lyset. I bakgrunnen traff sola vegetasjonen, mens fluene satt i skyggen og derfor er lettet opp aldri så lite med den innebygde blitzen på 1/64 styrke. Avstanden til objektivfronten var bare noen få centimeter, så det var relativt krøkkete å få komponert bildet med objektivet pekende svakt oppover for å få en bildevinkel litt utenom det vanlige - pluss å få med sollyset i bakgrunnen. Viktig var det også å finne en blenderåpning som ga dybdeskarphet stor nok til å dekke fluene, men uten at bakgrunnen skulle bli forstyrrende.
Olympus E-30, ZD 35 mm f3,5, blender 8, lukkertid 1/80 sekund, 200 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Mai: Glen Coe, Skottland
I mai ble det en rask jobbtur til Skottland, blant annet innom de sagnomsuste Highlands. Bildet er fra Glen Coe, som av mange skotter regnes blant de vakreste og mest storslåtte stedene i landet. Og visst gjorde det inntrykk, men som en reiseglad skotte med flere turer til Sogn sa: "Vestlandet is like Glen Coe on steroids". Uansett, der som her; det er skyene og lyset de skaper som avgjør om et landskapsbilde blir bra eller ikke. Bildet minner om et gammelt landskapsmaleri, men er tatt gjennom et bussvindu. Noe som kan gå bra, bare man holder objektivet tett inntil glasset for å unngå reflekser, og øker kontrasten litt i etterbehandlingen. I ettertid ønsker jeg likevel at jeg hadde tatt med litt mer av de fabelaktige skyene oppe til høyre.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 5,6, lukkertid 1/250 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Mai: Glen Coe - Gearr Aenoch og Aonach Dubh
Litt lenger nede i dalen ligger disse to tvillingene og hever seg over beiteland og skog som klorer seg fast som best den kan. Bare navnene i seg selv er nok til å falle i staver over landskapet her, men det hjelper selvfølgelig med litt skyer, solstreif og skygger i fin blanding.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 20 mm, blender 5,6, lukkertid 1/200 sekund, 100 IS0.
Mai: Edinburgh Castle
Edinburgh er en av de fineste byene i Europa, på høyde med Praha og uten like i Nordeuropa. Over det hele troner Edinburgh Castle på toppen av sin egen lille, for lengst utdødde vulkan. Tidlig morgen ved soloppgang er den beste tiden til fotografering, med myke skygger og glødende murvegger, og så er det bare å springe av gårde for å rekke over mest mulig på den korte tiden før lyset hardner til... Lurer på om ikke noen dramatiske skyer hadde gjort seg her, forresten.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 2,8, lukkertid 1/640 sekund, 100 IS0.
Mai: Talbooth church, Edinburgh
Edinburgh har en fortid som sotsvart kullfyringsby, og det synes fremdeles noen steder. Det gir blant annet dystre kirkebygg et enda dystrere ytre, og gjør at de står i enda sterkere kontrast til solbelyste murer og forgylte skilt i nærheten. Det ligger mye historie i et slikt motiv
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 6,3, lukkertid 1/50 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Juni: Alden
Kameraet blir med på jobb av og til, blant annet under de årlige tellingene av hekkende fugler i sjøfuglreservatene i juni. Av hensyn til fuglene blir det ikke tid til fuglefotografering, annet enn den typen som går ut på å fotografere flokker slik at de kan telles senere. Målet er alltid å ikke oppholde seg på stedet lenger enn høyst nødvendig, men av og til blir det tid til noen landskapsbilder. I bakgrunnen ser vi øya Alden, fra gammelt av et kjent sjømerke for dem som kom inn fra havet. Forgrunnen skaper dybde i bildet og sier noe om miljøet ute på de ytterste øyene.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 8, lukkertid 1/160 sekund, 100 IS0.
Juni: Værlandet
Like ved Alden ligger øygruppa Værlandet med sine karakteristiske "kletter" eller fjell av reinskurt svaberg og loddrette sider (noen av dem sees også til høyre på bildet over). Dette er enda et bilde med ytterst få farger, der kontrasten mellom fargene og plasseringen av dem er avgjørende for resultatet.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 104 mm, blender 7,1, lukkertid 1/250 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Juli: Flatbreen
I juli er det farbart også på høyfjellet. Dessverre er det sjelden jeg kommer meg opp dit tidlig (eller sent) nok til å få oppleve de mest spennende lysforholdene; og når jeg prøver er det en tendens til at lysforholdene ikke blir spennende i det hele tatt. Men så sant det er lett skydekke på himmelen, er det alltids en sjanse for at det dukker opp fint lys også midt på dagen. Dette er Flatbreen ved Fjærland idet sola har funnet en sprekk i skydekket. Bildet kunne vært beskåret mer nedenfra for å konsentrere oppmerksomheten mot solstreifet, men det hadde ikke fungert så bra akkurat her. Grunnen er at steinene i forgrunnen ikke kan bli liggende igjen delvis beskjært; de måtte ha blitt fjernet enten i sin helhet eller ikke i det hele tatt. Og hadde de blitt kuttet vekk, hadde blåmønsteret i isen også blitt kuttet i. Og det hadde ikke sett bra ut.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 10, lukkertid 1/500 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Juli: Flatbreen
Dette bildet tok jeg med fordi motivet er spennende, men rent fotografisk vanskelig å få noe annet ut av enn en følelse av kaos. Dybdefølelsen mangler på grunn av teleobjektivet som er brukt, så her skulle man vært ute på isen med vidvinkelen...
Olympus E-30, ZD 40-150 mm f4-5,6, brennvidde 70 mm, blender 10, lukkertid 1/640 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Juli: Flatbreen
Jeg tar ikke så ofte bilder av mennesker i naturen. En av grunnene til det er nok at jeg har sett så mange fjellbilder av sorten, gjerne med saksehoppende utstyrsmennesker, at jeg ikke orker mer. Men det må likevel innrømmes at jeg noen ganger ønsker at jeg kunne putte et menneske inn i bildet som en målestokk for betrakteren (i mangel av for eksempel et reinsdyr, som sjelden stiller opp når man trenger dem). På dette bildet har mennesket plassert seg på det punktet som øyet ledes til av isen, og det fungerer greit selv om mennesket er bitte lite (slik det bør være).
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 11, lukkertid 1/160 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Juli: Stroplsjødalen
På lengre overnattingsturer byr det seg selvfølgelig muligheter for å få med seg både kvelds- og morgenlyset; det er vel nesten høydepunktene ved en fjelltur (så sant det ikke dukker opp noe levende å fotografere, da). Her har klokka plassert halv ni om kvelden 18. juli, og skyggene har blitt lange. Steinen i forgrunnen har i seg de samme fargene som skyene langt der bak, og er viktig for dybden i bildet.
Olympus E-30, ZD 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 7,1, lukkertid 1/160 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Juli: Solstreif på Dovre
Når lyset sleper seg nesten parallelt med bakken er det høytid. Enten det skjer om kvelden eller morgenen er tiden begrenset, og må utnyttes best mulig. Her hadde det ikke vært dumt med et reinsdyr i solstripa til venstre; og kanskje til og med en liten rød anorakk hadde gjort seg. Men ingen av dem bød seg fram, dessverre. Knapp eksponering er viktig under slike forhold, for lysstripene må for all del ikke bli for lyse og utvaskede.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 7,1, lukkertid 1/200 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Juli: Brennende skyer
Kvart over ti, og sola har strengt tatt forsvunnet, men skyene gløder ennå. Her gjelder det for all del å ikke eksponere for lyst; mål eller still inn eksponeringen etter skyene, og lett heller opp bildet senere om nødvendig.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 5,6, lukkertid 1/125 sekund, 100 IS0.
Juli: Smørstabbreen
Smørstabbreen på Sognefjellet er et av mine favorittmotiver, og her befinner jeg meg mer enn gjerne om kvelden med lyset inn fra vest. Silhuetten i forgrunnen skaper dybde og en fin diagonal i bildet, og harmonerer med de mørke skyene.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 108 mm, blender 9, lukkertid 1/250 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Juli: Sovende fjellrevmor
Denne fjellreven hadde nok hatt en stri dag med fangst av lemen til sju viltre unger. Ved siden av å unngå å forstyrre, var det et poeng her å få med heia og himmelen i bakgrunnen. Bredt bildeformat gjør seg ofte godt på fjellet, og her forteller det en hel del om terrenget fjellreven ferdes i uten at man egentlig kan se så veldig mye av det...
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/640 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Juli: Blåvinge
Enkle bakgrunner er gull verdt, også (eller kanskje spesielt) ved makrofotografering. Her er det vel omtrent en snau halvmeter til bakgrunnen, og objektivet er strengt tatt en tele og ikke noe makroobjektiv. Den lange brennvidden og blender 4 gir en utvisket bakgrunn, men betyr også at man må prøve å fotografere vinkelrett på motivet for å få mest mulig av det plassert i det smale skarphetsplanet. Ellers blir det fort store og sjenerende, uskarpe områder.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 4, lukkertid 1/320 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
August: Blodrød høstlibelle
Et annet motiv med uskarp bakgrunn, hele insektet plassert i skarphetsplanet, og fint, dust lys som får fram detaljene. Med så få elementer i bildet blir komposisjonen desto viktigere, og her er det linjer både i strået og i bakgrunnen som drar øyenstikkeren opp mot venstre. Derfor er den plassert til høyre, men ikke lenger ned enn at strådiagonalen treffer nede i hjørnet. For dem som reagerer på arten: Bildet er tatt i Danmark.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/160 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
August: Mor og barn
Sothøna får unger som ikke ligner veldig på opphavet, for å si det mildt. Her måtte jeg vente en stund før begge fuglene hadde plassert seg brukbart, og resultatet ble et (nesten) symmetrisk bilde med et klart interessepunkt i midten.
Olympus E-30, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/800 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
September: Grøndalen
Høstens fjelltur gikk til Dovre og Grøndalen, der vi kunne fastslå at det hadde vært et godt lemenår også i 2014. Så mange flere dyr så vi ikke, for reinsdyra hadde trukket forbi bare et par dager tidligere. Sporene stod framdeles tydelig i elvesanden. Men som alltid på Dovre gjorde turen inntrykk uansett, som her med fin belysning ved Skredahøin.
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 192 mm, blender 5,0, lukkertid 1/4000 sekund, 200 IS0, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
September: Soloppgang i Grøndalen
Morgensola titter opp i sju-tida om morgenen, og det ble tidlig ut av soveposen og sein frokost. Under slike forhold er det bare å sette seg til med teleobjektivet på stativ og plukke ut motivene etter hvert som lysforholdene endrer seg.
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 5,6, lukkertid 1/400 sekund, 200 IS0, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
September: Moskusflokk
Sørøstsida av Nystuguhø er bratt og dramatisk. I kanten av ei gammel rasvifte hadde en flokk på seks moskuser slått seg ned for å hvile. Du ser dem i lyngen nede til venstre, dersom du ser godt etter...
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 72 mm, blender 5,6, lukkertid 1/640 sekund, 200 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
September: Hvilende moskus
En flokk hadde slått seg ned også på vår siden av dalen. Her er perspektivet dradd sammen ved hjelp av en lang tele for å få den mørke fjellveggen i kontrast til de solbelyste moskusene. Lang tele brukes selvfølgelig også for å holde så lang avstand at fotomotivene ikke forstyrres.
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 88 mm, blender 5,6, lukkertid 1/800 sekund, 200 IS0, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
Oktober: Skyer ved Fresvik
Det blir - som tidligere nevnt en gang eller to - sjelden gode landskapsbilder uten skyer på himmelen, for de er helt avgjørende for hvordan lyset får slippe til og forme motivet. Her bryter solstrålene ned gjennom hull i et ellers ganske kompakt og mørkt skydekke, og treffer to mindre skyer og ikke særlig mye mer. Effekten er ganske slående, og gir dessuten dybde i bildet.
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 64 mm, blender 6,3, lukkertid 1/1000 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -1,3 EV.
Oktober: Lysstreif ved Fresvik
De gamle landskapsmalerne la nesten alltid inn dramatiske skyer med sol som spotbelyste landskapet, og det var ikke uten grunn. Solstreif av denne typen gir dybde i bildet, også der strålene ikke treffer annet enn havflaten. Det mørke fjellet til høyre understreker den dystre og monumentale stemningen. Ser du godt etter, kan du også se en kraftlinje som tilfeldigvis er Norges lengste (og verdens nest lengste) fjordspenn, 4,6 km langt. Det er alltid fristende å fjerne denslags menneskelig rusk fra bildene, men her har jeg ikke gjort det. Kanskje mest fordi det tar litt tid...
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 64 mm, blender 6,3, lukkertid 1/320 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
November: Nøtteskrike inn for landing
Etter en tørrere og varmere sommer enn i manns minne (dvs. minst tre år tilbake) fulgte en november som var såpass lys og trivelig at det utrolig nok var mulig å fotografere fugler i flukt ved foringsplassen! Og ikke bare det; en lokal invasjon av nøtteskriker og hakkespetter sikret et artsutvalg litt utenom det vanlige. Etter en relativt kort og bratt læringskurve har jeg her klart å plassere skarphetsplanet nesten riktig for å fange øyeblikket da fuglen bremser opp før landing, dvs. 20 cm bortenfor enden av kvisten nøtteskrika ville lande på. Manuell fokus og full fart på kameramotoren med ti bilder i sekundet, og så var det bare å trykke inn utløseren når nøtteskrika kom susende fra noenlunde rett vinkel. Her skulle den egentlig ha kommet mer inn fra høyre, men det går jo sjelden slik man forventer...
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 76 mm, blender 2,8, lukkertid 1/1000 sekund, 500 IS0, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
November: Nøtteskrikeportrett
Til portretter ved foringsplassen har jeg sett ut kvisten som nøtteskrika her var så ytterst vennlig å sette seg på. Nøtteskrika er jo litt større enn de fleste andre fuglene som er innom, men i dette tilfellet synes jeg det er greit at det måtte zoomes ut slik at det kommer fram mer informasjon i bakgrunnen om hva slags miljø fuglen lever i. Jeg satt framdeles og konsentrerte meg om flygende nøtteskriker, noe som forklarer den høye ISO-verdien. Med nytt kamera var jeg heller ikke helt innkjørt på eksponeringskompensasjonen, som her var satt for mørkt. Bildet er derfor lettet nesten et blendertrinn opp i etterbehandlingen. Det som står under her (og andre steder) med mindre skrift, er selve opptaksdataene...
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 92 mm, blender 2,9, lukkertid 1/640 sekund, 1250 IS0, eksponeringskompensasjon -1,3 EV.
November: Blåmeis
Slik blir bakgrunnen for portrettpinnen med full tele; litt mer enn doblet brennvidde i forhold til bildet over. Fremdeles november (den 11.), men takket være de utholdende bregnene i bakgrunnen kunne bildet like gjerne vært tatt midt på sommeren. Blåmeisa er en av de fineste fuglene våre (eller i verden, for den del), og her har den i et sjeldent øyeblikk stilt bredsida til slik at hele fuglen er skarp. I tillegg har den plassert seg helt inni det grønne, og slik at det ikke var nødvendig å beskjære noe særlig med tanke på komposisjonen... Lyset var også fint og bløtt, modellerende men helt uten harde skygger.
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/400 sekund, 400 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Desember: Hvilende flaggspett
Hakkespetter er fabelaktige skapninger å studere på nært hold. Tidligere på høsten hadde det uvanlig ofte vært grønnspett og flaggspett innom hagen, men de var ikke å se da jeg kom i gang med foringen. Først den siste dagen i november dukket en gråspett opp, men den ble sittende på bakken og ville ikke ha annet enn eplene jeg hadde lagt ut til trostene. Veldig spennende bilder ble det dermed ikke. Men så dukket flaggspetten også opp, og den tok for seg av alt den kunne finne. Her sitter den i sollyset første juledag, og det var god tid til å finjustere skarpheten...
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 137 mm, blender 3,1, lukkertid 1/500 sekund, 400 IS0, eksponeringskompensasjon -1,3 EV.
Desember: Flaggspett i snø
Etter det første snøfallet er flaggspetten frempå for å lete opp solsikkefrø den tidligere har stukket unna i barksprekkene. Det er visst mer spennende enn å bare forsyne seg direkte fra matfatet... Bilder med snø kan være vanskelige, men i skyet og skyggeløst vær (som det ofte er når det nettopp har snødd) går det greit. Husk bare å ikke eksponere bildet for lyst, da brenner snøen ut og bildet er redningsløst fortapt. Bedre å undereksponere litt, og så heller gjøre bildet lysere i etterbehandlingen.
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 130 mm, blender 3,0, lukkertid 1/160 sekund, 500 IS0, eksponeringskompensasjon +0,3 EV.
Desember: Morgenlys
Bildet er tatt 20. desember, ti minutter over 10, og sola er i ferd med å stå opp til en av de korteste dagene i året. Kontrasten mellom snøkalde blåfarger og den varme oransje himmelen gjør det meste av dette bildet, men plasseringen av skyene, solkonturen og den opplyste stripen med vann er viktig for helheten.
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 104 mm, blender 3,5, lukkertid 1/250 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Desember: Soloppgang
Samme dag og sted som over, men her har sola slept seg et stykke vestover og stikker såvidt opp over den skogkledde åsen. Her er det det sola og det jevnt fargede, oransje partiet med motlysdis som er det viktigste elementet. Bildet kunne kanskje tjent på å ha tatt med mer til venstre slik at skyen der ikke ble kuttet, og kanskje hadde det også vært positivt om den lyse skydotten ute til høyre ikke var med - men i så fall tror jeg at hovedmotivet hadde havnet litt for langt ute til siden. Fjorden i forgrunnen er bare en innramming av motivet, og spiller så liten rolle at den bevisst er kuttet (nesten) ut av komposisjonen.
Olympus OM-D E-M1, ZD 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 72 mm, blender 3,5, lukkertid 1/500 sekund, 100 IS0, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
5.1.2015