Reisetips Island
Å reise på Island er stort sett som å reise i Norge. Den største forskjellen er kanskje at naturen i mindre grad enn her hjemme er redusert til kulisser med manglende dyreliv. På mange måter minner forholdene om Troms og Finnmark, i alle fall når det gjelder klima og fuglefauna. Så egentlig trenger man ikke forberede seg på annen måte enn som man ville gjort for en reise i Nord-Norge.
Vær og bekledning
Været skifter fort på Island, også om sommeren. Men det er knapt noe nytt dersom man er vant med å ferdes utendørs i Norge. Man må bare være et hakk eller to mer forberedt på nedkjøling og nedbør. Ta med skotøy og klær som om du skulle på fjelltur her hjemme, og husk regntøyet.
Penger
Islandske kroner får du bare på Island. Men har du med et Visakort eller lignende, er ikke det noe problem. Islendingenes hverdag er ikke så dominert av kortbruk som vår, men minibanker og betalingsautomater er vanlige de fleste steder. Er du langt unna nærmeste større tettsted, kan det likevel lønne seg å ha litt kontanter tilgjengelig, bare for sikerhets skyld. Så godt som alle bensinstasjoner tar kort.
Bilkjøring og trafikk
Til å være et land med 320 000 innbyggere har island et svært bra veisystem. Med noen få og små unntak har hele hovedringveien og de andre hovedveiene godt asfaltdekke, men ingen av dem er særlig brede. Vei 1 og de tosifrede veiene har samme standard, det vil si hvit stripe i midten, men sjelden ute på sidene. De tresifrede har mer ujevn standard, ofte med grusdekke og en del hull, men kan også ha asfalt og midtstripe. De er da gjerne enda litt smalere enn hovedveiene.
Man trenger ikke firehjulstrekk for å komme seg rundt på Island. Det holder lenge med en helt vanlig småbil de fleste steder. Noen av de litt røffere småveiene og avstikkerne bør man da helst unngå, men det skyldes faren for punktering. Firehjulsdrevne biler har litt høyere bakkeklaring og grovere dekk, og det kan man trenge dersom man for eksempel vil slippe å sette fra seg bilen oppe ved hovedveien, i stedet for å kjøre ned til havet på en røff grusvei en kilometer eller to. På min tur rundt Island i mai snudde jeg bare én gang, og det var fordi jeg var redd for å punktere. To ganger stoppet jeg og gikk videre til fots; det var ikke lange biten å gå uansett. Det er først når fjellveiene i det indre av landet smelter fram og åpnes for ferdsel fra rundt 15. juni at man virkelig trenger firehjulstrekk. Vil man inn der, har man ikke noe valg, for det er forbudt å kjøre på fjellveiene (merket med F foran veinummeret på alle kart) med leiebil uten firehjulstrekk. Mange av fjellveiene kan være en utfordring selv midtsommers, og man må regne med å krysse elver underveis. Men om man ikke skal opp i fjellet, er det bortkastede penger å leie en firehjulsdrevet bil. Kjøring utenfor vei er strengt forbudt over hele Island.
Islandske leiebilpriser ligger litt over gjennomsnittet, og min lille Huyndai i10 kostet 2726 norske kroner for åtte dager. Egenandelen ved skade eller tyveri kan være skyhøy på Island (min var på beskjedne 12 000 kroner), så det anbefales å kjøpe ekstraforsikring ("excess") for å dekke denne. Min kostet 585 kroner. Jeg sjekket ikke prisen på firehjulsdrevne biler før jeg dro, men ser nå (oktober 2015) at selv for de aller minste firehjulsdrevne bilene kommer prisen over 8000 for åtte dager og med samme forsikringsdekning. Et helt annet alternativ er å leie en campingbil. Flere islandske firmaer leier ut små varebiler som er ombygd slik at to personer kan overnatte, og noen (som Happy Campers) har komplett campingutstyr. Billigste alternativ hos nevnte firma tilsvarer rundt 12 000 for åtte dager med full forsikring. Dyrt, men man sparer jo inn en del på overnatting.
Veiene er som nevnt relativt smale, til tross for hvit stripe i midten. Og fordi det (bortsett kanskje fra midt på sommeren) ikke er særlig mye trafikk, kjører enkelte bilister midt på veien. Dette kan føre til svært farlige situasjoner dersom man møtes på en bakketopp. På enkelte utsatte steder vil du derfor se trafikkskilt plantet midt i veien øverst på bakketoppen, som markerer at du skal holde deg på høyre side. Nesten alle broer har bare ett kjørefelt, og de blir alle som en varslet med skiltet "Einbreid bru". På samme måte varsles det alltid om overgang fra asfalt til grusvei. Da lønner det seg å redusere farten...
For å unngå oversvømmelser er veiene ofte bygd opp i forhold til terrenget rundt, og det er ingen veiskulder. Å stoppe for å fotografere fører dermed til at du blokkerer din side av veien, og bør dermed bare gjøres når man har full oversikt over veien foran og bak! Dette setter begrensninger på fotografering fra bil, men utenor høysesongen (juni-august) er det lite trafikk utenfor de større byene. Smal vei, manglende veiskulder og bratte veisider gjør det naturligvis enda skumlere enn vanlig å ornitologisere eller skue etter fotomotiver mens man kjører.
Bensinen var to-tre kroner billigere enn i Norge da jeg var der borte.
Overnatting
Det er ikke noe problem å finne overnatting på Island, bare på de aller mest øde strekningene går det mer enn noen kilometer mellom hvert overnattingstilbud. Hoteller er det kanskje ikke så mange av overalt (og kjedehotellene mangler stort sett) men ellers er det et rikelig tilbud av ulike typer:
Gjestehus: Som et norsk pensjonat. Inkluderer som regel en god frokost, og ellers tilgang til kjøkken. Oftest delt bad. Privatlivets fred er høyt verdsatt på Island, så eierne bor ofte i en annen bygning. Prisene varierer mye.
Gårdsovernatting: Før byene oppstod på Island stod gårdene sentralt i samfunnset, noe man ser sporene av også i dag ved at alle gårder har navneskilt ved avkjørslene (som våre skilt med gatenavn). Gårdsovernatting er kort sagt gjestehus på en gård. Riding blir ofte tilbudt, men ellers blandes sjelden gårdsdrift og overnattingsvirksomhet. Virksomheten er godt organisert, se f.eks www.farmholidays.is.
Campinghytter: En relativt ny form for overnatting på Island, som blir vanligere og vanligere. Ofte i forbindelse med et hotell eller gjestehus.
Ungdomsherberge: Det finnes litt over 30 slike herberger rundt om på Island. Mange av dem minner om gjestehus og tilbyr dobbeltrom, men som regel har rommene 3-6 senger og stort sett alle er uten eget bad. Tilbudet er svært populært og bør bestilles i god tid dersom man reiser om sommeren. Alle herbergene er organisert gjennom en sentral enhet, som også tilbyr leiebilpakker (www.hostel.is).
Camping: Dette er en populær ferieform blant islendinger flest, og det er campingplasser ved de fleste større og mindre steder eller severdigheter. Mange hoteller og gjestehus tilbyr også camping. Prisene er stort sett lavere enn i Norge, men fasilitetene varierer en del. Mange campingplasser åpner ikke offisielt før 1. juni, men om man er tidligere ute er det bare å spørre seg for, så får man som regel lov å slå seg ned og bruke fasilitetene. Ved er mangelvare, så ta med kokeapparat. Gassbokser får man kjøpt i alle dagligvarebutikker og bensinstasjoner. http://www.camping.is/
Turistforeningshytter: Det finnes tundt 70 slike i de mer avsidesliggende delene av Island. Den islandske turistforeningen (Ferðafélags Islands) eier 38 av dem. De er populære, og ofte fulle sommerstid, men det er mulig å bestille plass (se http://www.fi.is/en/huts/). Som i Norge varierer standarden mye, fra betjente hytter til nødhytter.
Hvert år gis det ut en gratis, oppdaterrt bok på over 200 sider ved navn "Around Iceland", som man kan plukke med seg når man er innom turistinformasjonen. Den inneholder en komplett oversikt over alle overnattingsmuligheter på Island, ved siden av omtale av severdigheter og turer (pluss mye reklame, naturlig nok). Pdf-utgaven kan lastes ned fra denne siden. Der finner du også lenke til gratispublikasjonen "Áning", som gir en mer oversiktlig, men ikke komplett presentasjon av overnattingsmuligheter.