Islandske landskaper: Vår og sommer

Med to turer på Island som i stor grad fulgte den samme ruta; den ene midt i mai og den andre midtsommers, kunne det være interessant å sammenligne bilder av de samme motivene. Bildene fra mai ble tatt på en ren fototur, mens sommerbildene ikke fikk dra fordel av like mye tid brukt på planlegging og komponering. Om våren var jeg ofte alene eller bortimot alene, mens om sommeren var det langt flere mennesker til stede rundt oss. Hvordan påvirker dette fotograferingen?

Og så er det ganske stor forskjell på hvordan naturen på Island tar seg ut midt i mai og midt på sommeren. Brunt og vissent kontra smaragdgrønt; kaldt og dramatisk kontra sommerblå himmel. Lyset er jo det som til syvende og sist avgjør hvor bra bildene kan bli; så hva slags vær egner seg egentlig best til islandske landskapsbilder?

 

Thingvellir, 22. mai og 27. juni

De to bildene er ikke tatt fra akkurat samme standpunkt, noe som skyldes at jeg i mai var alene på stedet og brukte litt mer tid på å finne ut hvor bildet burde tas. I juni var det flere andre personer rundt omkring, og det påvirker mer elller mindre ubevisst hvordan vi oppfører oss. Selv synes jeg det er vanskelig å konsentrere seg om fotograferingen når det er mange andre til stede. Da går det gjerne litt fortere unna.

Riktignok er sommerbildet grønt og frodig, men selve kløfta kom mye bedre fram i det skarpe morgenlyset 22. mai. Det ga et bedre bilde av overgangen mellom to tektoniske plater, noe som jo i seg selv er et ganske dramatisk motiv. Jeg skulle nok ha ventet på at sola stakk fram mellom skyene den dagen i juni, og sett om det ble bedre da...

Fotografisk er mai-bildet best, både fordi det er brukt mer tid på å finne et bra standpunkt, og fordi lyset var bedre. Det fargeløse preget passer egentlig heller ikke så verst til motivet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skogafoss, 15. mai og 28. juni

En klar seier til mai som det beste tidspunktet for fotografering. Mangelen på farger er ikke noe stort minus for motivet; det understreker tvert imot det dramatiske i landskapet.

Den store forskjellen ligger likevel i at mengden av turister i juni satte en effektiv stopper for å ta bildet med samme standpunkt og utsnitt som i mai. Det gikk rett og slett folk i veien hele tiden!

Men det hadde absolutt vært interessant å se hvordan juni-bildet hadde blitt dersom det hadde vært mulig å ta det med samme standpunkt som i mai. Grønnfargene som speiler seg i elva hadde sikkert sett veldig bra ut.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dyrholaey/Reynisdrangar, 16. mai og 28. juni

Det er nesten trist å se hvor mye bedre mai-bildet er, særlig med tanke på hvor enkelt motivet i disse bildene egentlig er. I juni var det også her mye folk rundtomkring da bildet ble tatt, og konsentrasjonen har tydeligvis ikke vært på topp. Bildet er bare knipset uten mye tanke på komposisjonen; alt er samlet i midten.

I mai blåste det kuling og jeg var bortimot alene, og dermed var det fritt fram for å springe rundt og prøve ut forskjellige standpunkter og komposisjoner. Bildet har mer dybde i seg, til tross for at det nesten bare er svarte og hvite flater i det.

Selvfølgelig er det også viktig at havet og himmelen var mye mer dramatisk og fotogen i mai enn i juni. Slik sett er det jo rått parti uansett, men komposisjon er likevel viktig!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

Dyrholaey, 16. mai og 28. juni

Om det var rått parti og fordel mai for forrige motiv, er det ikke mindre rått parti her.

I mai blåste og regnet det slik at det meste av tida ved Dyrholaey ble tilbrakt inntil veggene på fyrbygningen, og når det verste regnet hadde drevet forbi var det å springe bort til kanten av berget for å ta bilder før neste regnbyge. Likevel ble det tid til å jobbe med utsnitt og komposisjon. Akkurat det er riktignok ikke noe som tar så veldig mye tid, det er vel mer snakk om å være i fotomodus; da kommer det helt av seg selv.

Ikke slik å forstå at juni-bildet er dårlig, det viser veldig godt hvor uendelig lang basaltstranda er, og hvordan islendingene klorer seg fast og dyrker slettelandet bak stranda i et sannsynligvis ikke så veldig medgjørlig miljø. Men det er nå likevel noe helt annet å se denne stranda når havet koker.

Kanskje er det galt å skille mellom vår og sommer her, for det er nok slett ikke usannsynlig at det kan blåse hardt på Island om sommeren også. Bildene viser kanskje heller at noen motiver kan oppleves på veldig forskjellige måter, avhengig av været mer enn av årstiden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dyrholaey, 16. mai og 28. juni

Enda et eksempel på at konsentrasjonen svikter når turistene svermer rundt i mengder. Bildene er tatt like ved punktet der forrige bildepar ble tatt, og det brune maibildet er etter mim mening langt bedre komponert og gir en bedre dybdefølelse enn det grønne junibildet.

I juni gikk jeg forbi det beste fotopunktet, og årsaken til at bildet mangler forgrunn (som beviselig fantes på stedet bare man lette litt) er nok at bildet ble tatt i forbifarten. Eller "knipset", som det heter.  Til mitt forsvar mener jeg å huske at jeg her hadde kommet bort fra mitt turfølge, og var mer i letemodus enn i fotomodus.

Å reise alene har nok sine absolutte fordeler dersom målet med turen er å fotografere, men fullt så trivelig blir det jo ikke underveis...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jökulsarlón, 17. mai og 29. juni

Her har vi kommet til et unntak fra det som kan se ut som bortimot en regel så langt. Jeg tok faktisk langt flere bilder i juni enn i mai, og trass i betraktelig "bedre" vær ble det flere gode bilder i juni. Dette skyldes nok i stor grad at det var langt flere og større isfjell samlet ved utløpet av Jökulsarlón i juni enn i mai, men også at det ble et flott kveldslys.

Det junibildet som er vist her er riktignok tatt midt på dagen, og er bare valgt ut fordi det inneholder tre ærfugler og tilnærmet samme motivtype som maibildet. Dette skulle jo være en sammenligning av noenlunde like motiver...

En annen viktig forskjell er at i mai konsentrerte jeg meg mye om å fotografere polar- og grønlandsmåser, og at mye av fotograferingen på grunn av været skjedde fra et bilvindu. I juni kunne man gå rundt hele døgnet. Så her er det ikke lett å si hvilken tid på året som er den beste, til det var motivene for ulike.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hverir, 18. mai og 30. juni

Noen naturtyper på Island ser ganske uforanderlige ut gjennom året, i alle fall om man ser bort fra vinteren. Jökulsarlon er allerede nevnt ovenfor, de svarte basaltstrendene også, og så har vi de vegetasjonsløse geotermiske områdene i tillegg. Rundt de varme svovelkildene ved Hverir vokser det nesten ingenting, så her ser det ganske likt ut fra vårsnøen smelter på fjellene i bakgrunnen til den faller på ny om høsten. Og når det regner i horisonten, ser man ikke fjellene engang...

Jeg er usikker på hvor representativt gråværet jeg opplevde i mai egentlig er, men tror at det er relativt bra sjanse for å komme ut for slikt om våren. Så da spørs det bare hva man liker best; dunkelt mørke bakgrunner eller litt mer landskap. Mørke skyer er uansett bra å ha som bakgrunn for å fremheve dampen fra undergrunnen. Begge bildene her får vel egentlig fram det viktigste på en grei måte, selv om jeg kanskje kunne ha ønsket meg litt mer disige fjell i bakgrunnen på junibildet.

Når det gjelder folkemengder, er det nok betraktelig flere personer på dette stedet midtsommers enn i mai, men du slipper ikke helt unna uansett (dersom du ikke står tidlig opp). Men på et slikt sted er folk stort sett bare et problem i form av "rot" i bildene, for såpass sær natur blir du så fascinert av at konsentrasjonsproblemer ikke er så aktuelt.

 

 

 

 

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer