Mer om panoramaprogrammet Hugin
I en tidligere post på disse sidene skrev jeg om panoramabilder. Teksten tok bare overflatisk for seg teknikk og etterbehandling av bildene, og bruken av programvaren Hugin ble omtalt på denne måten: Start programmet, hent de bildene du vil sy sammen, og trykk på startknappen. Det var gjerne litt i snaueste laget.
Behovet for litt mer detaljer om bruken ble tydelig da jeg her om dagen satte meg ned for å sy sammen noen panoramabilder etter en fjelltur. Det var lenge siden sist jeg hadde brukt Hugin, og jeg kom ingen vei. Min egen kortfattede beskrivelse var til sørgelig liten hjelp, og det var bare ved en ren tilfeldighet jeg fant noe jeg kjente igjen og kunne komme videre. Ettersom det knapt fins noe mer irriterende enn mangelfull veiledning (en av de direkte foranledningene til at denne nettsiden i sin tid ble påbegynt), er det vel på sin plass med litt mer detaljer:
Hugin er et avansert dataprogram for å sy sammen overlappende bilder til panoramaer eller andre store bildefiler, basert på programvare utviklet ved en tysk høyskole på slutten av 2000-tallet. Med tiden har det skjedd stadige forbedringer og videreutvikling. Hugin kan lastes ned fra https://sourceforge.net/projects/hugin/, mens diverse opplæringssider er samlet på http://hugin.sourceforge.net/tutorials/index.shtml. Mange av disse krever en del innsikt og erfaring, men de øverste på siden er stort sett ganske generelle. Jeg prøver meg likevel på en enkel innføring her.
Det aller viktigste helt i begynnelsen er å få fram den rette startsiden. Den ser vanligvis slik ut:
Dette er den enkle startsiden, for begynnere og brukere uten svært avanserte fordringer. Dersom startsiden ikke ser slik ut, er likevel den aller øverste linjen den samme (med File, Edit, View osv.). Klikk på "Interface" og velg "Simple". Du får da fram den startsiden som er vist over.
Nå kan du legge inn bildene du vil sy sammen. Knappen med "1. Load images" oppe til venstre er framhevet, og det er bare å følge opp med et klikk på denne. Du får da fram en søkeside der du kan lete deg fram til de bildene du vil bruke (Hugin kan ikke behandle raw-filer, så slike må lagres i et annet format, som jpg eller tif):
Jeg går litt i detalj her, for det er verdt å merke seg at dersom du merker flere bilder om gangen, vil Hugin sette dem inn i samme rekkefølge som de ligger lagret. Det betyr at dersom du fotograferte panoramaet fra venstre mot høyre, vil bildene legge seg på samme måte i Hugin - men dersom du derimot fotograferte fra høyre mot venstre, vil bildene legge seg i feil rekkefølge. Dette ordner seg forsåvidt i neste trinn, men vil du se dem i rett rekkefølge må du i dette tilfellet legge dem inn ett og ett, med bildet som skal være lengst til venstre i panoramaet først...
På skjermbildet under er åtte bildefiler lastet inn i Hugin, side ved side:
I dette tilfellet var det lett å føre kameraet helt horisontalt under fotograferingen, fordi en hjelpelinje i kamerasøkeren kunne legges på horisonten. Bildene kan tas enten horisonalt eller vertikalt; her er kameraet holdt vertikalt (på høykant).
Jeg lagrer alle ferdigbehandlede enkeltbilder (også de som skal syes sammen til panoramabilder) som jpg-filer med EXIF-informasjon (informasjon om kamera- og objektivinnstillinger). EXIF legges til automatisk i de fleste bildebehandlere, eventuelt kan du stille det inn selv. Dette betyr at Hugin kan hente ut informasjon om objektivets brennvidde (i dette tilfellet 26,666 mm) og bruke denne informasjonen i prosessen. Brennvidden kan også legges inn manuelt.
I det gule feltet over bildene dukker det opp tips fra programmet om hva slags projeksjon som vil kunne passe best til akkurat disse bildene. I dette tilfellet står det "Since the field of view is not too wide, you could try setting the panorama projection to cylindrical. Cylindrical projection preserves vertical lines, unlike equirectangular." Å velge rett projeksjon er viktig for å få med så mye som mulig av originalbildene og lage et panorama som ligner utgangspunktet, så det lønner seg å prøve ut dette. Klikk på "Projection" for å se hvilke valg du har:
I dette tilfellet var Projection stilt inn på Equirectangular, men programmet mener at Cylindrical kan være bedre. Det er bare å prøve seg fram; du ser resultatet direkte på skjermen.
Når du er fornøyd, klikker du på "Assistant" oppe til venstre for å komme tilbake der du var. I dette tilfellet valgte jeg å beholde projeksjonen slik den var, ettersom vertikale linjer ikke er viktige i dette panoramaet:
Nå skal bildene syes sammen. Klikk på "2. Align", og et vindu med "Running assistant" viser progresjonen for utregningene. I denne prosessen letes like punkter (kontrollpunkter) opp i tilstøtende bilder, og etter noen sekunder vises det resultatet Hugin har regnet seg fram til:
Oppe til høyre kan vi lese at de åtte bildene er sydd sammen til ett med hjelp av 250 kontrollpunkter. I dette tilfellet ser det ut til at bildene er sydd greit sammen. Av og til ser det ikke nødvendigvis slik ut på dette stadiet, mens det endelige panoramabildet likevel blir helt upåklagelig. Her kan det lønne seg å klikke på "Edit" og velge "Optimize" for å få en ekstra finpuss.
Så er det klart for det tredje og siste hovedtrinnet i prosessen. Klikk "3. Create panorama", og dette vinduet dukker opp:
Her pleier jeg å lagre som jpg, med mindre jeg vet at noe senere må gjøres i f.eks. Photoshop med det endelige panoramabildet. Da kan det lagres som tiff-fil for å unngå kvalitetstap som følge av flere lagringer underveis. Når det gjelder "Output", er det øverste valget det beste for enkle kreasjoner som dette. Klikk på "OK". Det dukker opp noen nye vinduer med informasjon og spørsmål om hvor prosjektfil og sluttfil skal lagres; trykk "OK", "Lagre" og "Lagre" (eventuelt spesifiser hvor du vil ha filene lagret), og etter videre runder med utregninger slutter prosessen med dette vinduet:
Her er det listet opp noen tidligere prosjekter som ikke var vellykkede; men det viktige her er beskjeden på nederste linje: "Batch completed with errors". Dette høres kanskje ikke bra ut, men er ikke noe å henge seg opp i. Prosessen er gjennomført, og du kan gå inn og se på resultatet i den filmappen du spesifiserte at panoramafilen skulle lagres i. I dette tilfellet ble resultatet slik:
Bildet viser utsikten mot vest fra Vestre Austabotntind i Hurrungane, er satt sammen av åtte bildefiler og har en oppløsning på 9604 x 3146 piksler. Hugin komprimerer bildene litt, slik at f.eks. antall piksler i høyden blir litt mindre enn i originalfilene, men til gjengjeld utfører programmet en fin etterbehandling som gir litt ekstra skarphet i bildene uten at dette går synlig ut over korn og oppløsning.
Ujevn panorering når bildene blir tatt
Det er relativt sjelden man har en helt jevn horisont til å hjelpe seg med å føre kameraet tilsvarende jevnt under fotograferingen av hvert enkeltbilde som panoramaet skal settes sammen av. En god hjelp da vil være et stativ med vater i stativhodet, men har man ikke slikt for hånden må man bare la det stå til, og gjerne prøve noen ganger. Det kan lønne seg å zoome litt ut for å være sikker på at man får med vesentlige detaljer i motivet. På bildet under, fra Sintra i Portugal, er ni bilder satt sammen til et panorama (trinn 2, "Align"), men selv med utprøving av det meste av projeksjoner lot ikke motivet seg berge helt fordi kameraet ikke var holdt i samme høyde hele veien.
Du kan selv velge hvor mye du vil ha med i det endelige panoramabildet, ved å bruke funksjonen "Crop" (beskjær). Den hvite firkantede linjen rundt bildet over viser hva som blir med til slutt, og hver side kan justeres for seg. Her ble løsningen å lage et panorama med store svarte partier i bildeflaten, og så lage disse om til henholdsvis himmel (øverst) og vegetasjon (nede til venstre) i Photoshop ved hjelp av kloneverktøyet der.
Resultatet ble slik, med originalen i 13733 x 3648 piksler:
Ujevn eksponering av bildeseriene
Det blir tilrådd at kameraet stilles inn på manuell eksponering når bildeserien skal tas, slik at Hugin lettere kan sy sammen bildene til et godt resultat. Men det er ikke noe krav, og Hugin kan klare å jevne ut ganske store eksponeringsforskjeller (som i bildet over).
Hugin klarer også å kompensere for vignettering, det vil si at hvert enkeltbilde er mørkere i hjørnene enn i midten.
Varierende skarphetsplan i bildeseriene
I motsetning til ujevnheter i eksponering, kan ikke Hugin gjøre noe dersom skarpheten er plassert på ulike plan i de forskjellige bildene som skal syes sammen. Dette skjer når autofokus justerer skarphetsplanet fra det ene bildet til det neste under fotograferingen, og det lønner seg derfor å stille skarpheten manuelt. Dersom deler av motivet er mye nærmere enn andre deler, må du finne en passende gjennomsnittsavstand, eventuelt også velge en liten blender som gir stor dybdeskarphet. Men Hugin finner ofte fram til overganger mellom bildene som skjuler forskjeller i skarphetsplanet mest mulig.
Varierende skarphet mellom enkeltbilder
Dersom noen av bildene er uskarpe fordi kameraet ikke har blitt holdt helt stille, er dette heller ikke så mye å gjøre med. Sjekk derfor om hvert enkelt bilde er skarpt etter at du har tatt en bildeserie. Dette er ikke alltid like enkelt å se på kameraskjermen! Det lønner seg derfor å ta bildene med god overlapp, slik at det om nødvendig er mulig å utelate et bilde her eller der. Mindre overlapp mellom bildene gir riktignok Hugin mer å jobbe med, men noen ganger går det bra å fjerne et bilde fra serien dersom man har tatt mange bilder med god overlapp.
Elementer i bevegelse
Ideelt sett bør det ikke være for mange elementer i bevegelse i de ulike bildene som skal syes sammen til et panorama, som for eksempel vann med bølger, og folk som flytter seg. Med Hugin er likevel de problemene dette fører til betydelig redusert, og i de fleste tilfeller syes bildene sammen på mystisk vis uten synlige overganger. Skal man få til dette, bør likevel bildene tas i relativt rask rekkefølge.
Bildene under viser et motiv med bølger som er i bevegelse på en strand, og hvordan dette ble sydd sammen av Hugin:
Med de små bildene på denne nettsiden er det ikke mulig å se hvor overgangene mellom bildene går. Jeg har derfor forstørret opp den midtre delen av panoramaet, med overgangen fra bilde 1 (klippene i sjøen øverst til venstre) til bilde 2 (bølgene på stranden). Mellom disse fins innslag fra begge bildene, noe som viser at overgangen mellom dem ikke går langs en rett linje, og i tillegg er den umulig å se selv om den er påvirket både av vannets bevegelser og perspektivendringer fra panoreringen av kameraet:
Projeksjoner og optimalisering
Litt avhengig av hvilken brennvidde du har brukt, vil det være ulik grad av fortegning i bildene (noe du ser tydelig i et kamera med vidvinkelobjektiv, og peker det litt nedover, rett fram eller litt oppover). Perspektivet kan bli ganske ulikt når et bildes høyrekant skal overlappe med neste bildes venstrekant, og derfor kan det være greit å hjelpe Hugin litt ved å prøve ulike projeksjoner av bildene (som nevnt tidligere). Dette avgjør på hvilken måte bildene tøyes og strekkes i endene for å få overgangene til å passe best mulig sammen. Når du klikker på "Projection" oppe i menyen, vil de tre øverste valgene på listen som regel være blant de beste (rectilinear, cylindrical og equirectangular), men noen ganger kan du få bedre resultater med andre projeksjoner. Dette er ikke alltid like lett å se etter at du har trykt på "Align", og noen ganger ser du det tydelig først etter at du har trykt på "Create panorama" og har fått fram det endelige bildet.
Som regel går prosessen greit og resultatet blir forbausende bra, men enkelte motiver har absolutt sine utfordringer. Det kan komme små sprang eller ujevnheter i horisonten (særlig på bilder tatt utover havet) eller i rette linjer. Prøv da å klikke på "Edit" og deretter "Optimize" etter å ha vært gjennom Align-prosessen. Dersom det ikke hjelper på det endelige resultatet, må du gå litt mer avansert til verks og legge inn ekstra kontrollpunkter manuelt:
Klikk på View øverst på Hugin-siden (vi tar fortsatt utgangspunkt i at du bruker Simple interface, det enkle brukeroppsettet. Velg "Panorama editor", og deretter fanen som heter "Control Points". Da ser skjermen din slik ut, med to bilder ved siden av hverandre:
Pass på at du får fram to tilstøtende bilder på hver sin skjerm. Du kan velge bilde ved å klikke på det grå feltet med bildetittelen over bildet. Programmet viser da hvilke felles kontrollpunkter det har valgt å bruke for å sy sammen de to bildene. Dersom du på det ferdige panoramabildet ser at noe er feil (en horisont eller en annen linje som ikke henger riktig sammen, for eksempel), kan du legge inn ekstra kontrollpunkter. Zoom inn i bildet (velg forstørrelse nede til høyre), og finn så fram til den delen av bildet som trenger ekstra kontrollpunkter. Du må lete opp denne i begge bildene. Så er det bare å klikke på den ene skjermen der du ser et eller annet karakteristisk punkt, og du vil se at Hugin finner fram til tilsvarende punkt på det andre bildet. Klikk på "Add" nede til høyre, og punktet er lagret sammen med alle de andre. Legg inn tre-fire punkter der bildene ikke passer helt sammen (her må du finne fram det sammensydde panoramabildet for å se hvor det trenges mest). Dersom det er sterkt ulik fortegning på de to bildene, kan det hende at Hugin velger feil (eller ikke klarer å finne tilsvarende punkter i de to bildene). Da må du inn og flytte det feilaktig plasserte punktet manuelt. Bare klikk på nummeret ved kontrollpunktet, og dra det dit det skal være. Pass på at du plasserer det nøyaktig!
Når du har gjort dette, kan du klikke på "View" og velge "Fast preview window". Da kommer du tilbake til startvinduet, og kan klikke på "Align" og deretter "Create panorama" igjen. Går det ikke første gang, kan du prøve om igjen med flere punkter. Noen ganger oppstår det nye feil når (eller kanskje fordi) du har rettet en annen. Slike panoramaer kan det være ganske arbeidskrevende å sy sømløst sammen, men heldigvis er det relativt sjelden det er nødvendig med den typen etterarbeid.
7.8.2018