Året som gikk - 2019
Her følger et utplukk av fjorårets bilder. For første gang har jeg ingen bilder fra januar, og ingen bilder fra fóringsplassen å vise fram. I januar tok jeg bare to bilder (!), og i løpet av hele året ble det bare tatt 25 bilder på fóringsplassen. Delvis på grunn av været, må det vel legges til. Været endrer seg, og ikke til det bedre - selv om det kanskje kan synes slik når man bare ser på bildene som blir tatt. Jeg har ikke blitt noe flinkere til å ta bilder i regn og slaps, selv om kameraet er aldri så vanntett...
2018 var trolig et godt år for kattugler, med mange ungfugler som resultat. Mange av disse nesten ettårige uglene fikk et brutalt første møte med kulde og vinter da det sedvanlige regnet helt mot normalen ble avløst av to sammenhengende uker med snødekke og kuldegrader. Det er i høyeste grad uvant kost hos oss, og i begynnelsen av februar hadde vi hele fire utsultede kattugler i pleie. Det vil si, den ene var så nedkjølt og utkjørt at den døde like etter at jeg fikk den i hus, og en annen hadde fått en hodeskade og døde etter en uke. Men de to siste ble fõret opp på kyllingkjøtt kledd med småfjær - og en og annen skogmus som en kjenning bidro med fra musefeller i uthuset - og kunne slippes ut i god form. Ugla på bildet er en av de to siste. Det knappe, blå vinterlyset gir et inntryk av kulde, og løfter hovedmotivet fram fra de mørke omgivelsene. Et enkelt bilde med bare ugle og bark, som passer godt sammen.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 137 mm, blender 3,5, lukkertid 1/100 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon -1,3 EV.
Mars: Mor og barn
Oteren var nesten utryddet i Sør-Norge da den ble fredet i 1982. Men fra da av har bestanden økt, og nå er oteren relativt vanlig langs kysten og i fjordene sørover til Bergen. Der stopper ekspansjonen, for tettheten av hobbyfiskeres ruser og garn rundt Bergen er så stor at svært få otere ser ut til å komme seg levende forbi. Oteren som på bildene gnager på en nyfanget rognkjeks er sannsynligvis en voksen hunn, som her har en av fjorårets unger på slep. Litt lei av følget var hun nok, for hun ville ikke dele på fisken, men snudde seg vekk hver gang junior prøvde å innynde seg. Bildene er tatt fra en knaus omtrent 20 meter unna. Aldri godt å si med oteren; som oftest er den ganske så sky, men noen sjeldne ganger innimellom opptrer den nærmest likegyldig overfor folk - og da er det kjekt å være på rett sted. Når bildene er såpass minimalistiske i innhold som disse tilsynelatende er, blir bruken av komposisjonsregler som det gylne snitt ganske tydelige.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/500 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
April: Lyngbrenning på Værlandet
Tidlig i april ble det brent lyng på Værlandet i havet lengst vest i Askvoll. Røyk og damp gjør seg alltid på bilder, særlig i kontrast mot mørk bakgrunn. Og motivet endrer seg kontinuerlig, slik at det alltid oppstår nye former og mønstre å fylle søkeren med. Den drivende røyken passer ofte til et avlangt format; da kan man i tillegg skjære vekk forstyrrende, lyse partier som sjø eller himmel. Det øverste bildet er et panorama satt sammen av to bilder; de må tas i rask rekkefølge for at røyken ikke skal endre seg for mye mellom bildene...
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 83 mm, blender 6,3, lukkertid 1/4000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 4 ,5, lukkertid 1/1600 sekund, ISO 200.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 4,5, lukkertid 1/3200 sekund, ISO 200.
Mai: Blomstereng første mai
Fargene bygger opp dette bildet. På en ellers grønn flate tiltrekker flagget i bakgrunnen seg oppmerksomheten, med hjelp av den røde trekanten av jonsokblom og "pilen" med engkarse som peker mot det. En middels liten blender og fokus på blomstene i forgrunnen gir skarphet over det meste av bildet, men mest på overdådigheten av plantevekst.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 8, lukkertid 1/160 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Mai: Pelikaner
Jeg har en svakhet for våtmarksfugler, sikkert fordi jeg ser så lite til dem. Dette paret med australske pelikaner stod på en strand i kveldslyset og la opp til en enkel komposisjon i fint lys. Skulle gjerne hatt et litt mer avlangt bilde med mer rom mot høyre, men den delen av bildet gikk tapt da horisontalen skulle rettes opp. Pass på å holde kameraet i vater..!
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 117 mm, blender 3,0, lukkertid 1/160 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Mai: Isfugl i det grønne
Her satt jeg mellom gresstuene ved vannkanten og ventet egentlig på et nebbdyr, da isfuglen dukket opp. Det grønne sløret over bildet er gresset foran objektivet, som delte seg et par plasser og lot fargene i bakgrunnen slippe gjennom i smale sprekker. Jeg flyttet kameraet litt for å plassere isfuglen i en av disse sprekkene, så der sitter den og lyser blått i all sin prakt mens resten av bildet er sløret med grønt.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5 , lukkertid 1/100 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Mai: Daintree River
Kveldslys ved bredden av Daintree River nord i Queensland. Lyset kommer inn fra siden og løfter fram de lyse trestammene, samtidig som bakgrunnen ligger i skygge og skaper dybden i bildet. Understreket med ett steg undereksponering.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 62 mm, blender 3,2, lukkertid 1/640 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
Mai: Isfugl
Samme sted og (nesten) samme tid som over. En asur-isfugl (Ceyx azurea) satt i halvmørket mellom mangroverøttene da sola streifet innom og fikk den til å lyse opp. Ryggfjærene har alltid den lysende blå fargen, men sollyset fikk fram den samme nyansen også på hodet. Den fabelaktige blåfargen veier opp for en litt urolig bakgrunn, som heldigvis stort sett ligger i mørke.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5 , lukkertid 1/800 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Mai: Berglori
Etter et regnskyll om morgenen kom en liten flokk berglorier (Trichoglossus haematodus) og slo seg ned i skogkanten. Denne arten er nektarspisende, så jeg skjønte hvor fuglene hadde tenkt å ta veien da de landet i tretoppene. Dermed kunne jeg holde meg helt rolig, og i løpet av kort tid kom de klatrende ned i de blomsterkledde greinspissene. Jeg valgte ut en grein med mørkest mulig bakgrunn for å få et enkelt bilde som fremhevet det fargerike hovedmotivet, og undereksponerte et trinn for å fremheve enda litt til. Og så var det bare å beskjære til et avlangt format etterpå...
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/160 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
Mai: Ametystpython
Ametystpythonen (Morelia amethistina) er den største slangen i Australia med sine drøye fem meter, men den er slankere enn de fleste andre kvelerslanger. Den flyttet på seg da jeg kom forbi, men tok det ganske rolig, slik at jeg her og der fikk tid til å utnytte grønne blader ute av fokus til å skjule kvister og greiner, og å fremheve hovedmotivet og gi det litt mystisk "jungelstemning". Å skjule detaljer slik at betrakterens fantasi selv må fylle ut det som mangler, er et gammelt triks fra malerkunsten - selv om man der helst brukte mørke partier av bildet til å egge fantasien ("chiaroscuro").
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/60 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Mai: Great Barrier Reef
Å fotografere under vann var en helt ny opplevelse; her et bilde fra min første svømmetur med kamera. Man har frustrerende lite kontakt med kameraet under vann, slik at det for min del ble en del knipsing for deretter å håpe det beste. Her har en stim med gylter tatt oppstilling bak et korallparti som fint toner over i den blå uendeligheten. Sollyset på forgrunnen skaper kontrast og dybde i bildet.
Olympus Tough TG-5, brennvidde 4,5 mm (tilsvarer 25 mm i fullformat), blender 2,0, lukkertid 1/500 sekund, ISO 100, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
Mai: Great Barrier Reef
Å begi seg inn over toppen av revet ved synkende vannstand kan være et risikablet foretagende, så jeg holdt med langs kantene og utforsket mønstrene i vannoverflaten sett underfra. Her er det blå båndet av uendelig vann plassert såvidt under midten av bildet, for å gi overflaten oppmerksomhet samtidig som også livet på revet fremheves.
Olympus Tough TG-5, brennvidde 4,5 mm (tilsvarer 25 mm i fullformat), blender 2,0, lukkertid 1/2000 sekund, ISO 100, eksponeringskompensasjon -1,0 EV (gjelder begge bildene).
Mai: Krattkalkun
Denne merkelige fuglen med stjerten på høykant, som plasserer eggene i en varm, selvbygd komposthaug i stedet for å ruge dem ut, traff vi på flere ganger. Her gir lyset et inntrykk av krattkalkunens hjemsted i skogene.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 3,5, lukkertid 1/80 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -1,3 EV.
Mai: Ovnhøne
En litt mindre art i gruppen storfothøns er den oransjefotede ovnhøna (Megapodius reinwardt). Som navnet antyder, legger også denne fuglen eggene sine i store komposthauger av sammenrasket løv, som gjennom nedbrytingsprosessen utvikler akkurat nok varme til at kyllingene utvikles. Pappa passer temperaturen ved å legge til eller sparke unna løv. Bildet er tatt på bakkenivå, for å få fram skogsmiljøet selv om fuglen fyller det meste av bildet.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 130 mm, blender 3,0, lukkertid 1/80 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Juni: Lundefugler over Veststeinen
Fra den årlige sjøfugltellingen i juni, med svermende lundefugler over hekkeplassen på Einevarden, som er den uangripelige øya som stikker opp av havet i forgrunnen. Lundene kommer inn fra havet med mat til ungene, men legger seg på sjøen - og først når de er mange nok letter de og sirkler rundt hekkeplassen. Ut av denne svermen gjør de enkelte fuglene sine utfall for å prøve å lande ved reiråpningene i gressbakken, noe som gjerne krever en del forsøk. Her var det bare å vente på at lundeflokken skulle gjøre så mye som mulig av seg i søkeren, slik at de og skyene tilsammen skulle gjøre motivet severdig. Tilfeldigvis fordeler fuglene seg slik at de dekker hovedmønsteret i skyene i en z-form, og forsvinner nesten ut av syne lengst borte, i nedre del av bildet.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 6,3, lukkertid 1/5000 sekund, ISO 400.
Juli: Fjell ved Ormeli
Bildet er tatt fra høydegården Ormeli i Luster, men viser egentlig et parti av den ville fjellsida sør for Ormeli. Ettersom det er nordvendt ligger fjellet stort sett i skygge, men de mange utstikkerne og ryggene streifes av sola - og der har det etablert seg løvskog som skinner i motlyset. Her er det plukket ut noen diagonaler som samles oppe i venstre hjørne - og undereksponert slik at trærne ikke skal bli for lyse.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 64 mm, blender 4, lukkertid 1/1000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
Juli: Krabbeedderkopp og jordbie
I slåttemarka på Ormeli hadde en krabbeedderkopp slått seg ned i en prestekrage og satt seg til å vente på bytte. Mens jeg stod der og tok bilder (det er ofte greiest å bruke teleobjektivet for ikke å forstyrre tingenes gang), kom en liten sandbie flygende - og gikk nesten i fella. Bare to centimeter til, så hadde ting sett helt annerledes ut for oss alle tre. Med hvite blomster må det undereksponeres litt for at de ikke skal "brenne ut", og den grønne vegetasjonen på bakken under blir ganske mørk. Men det hjelper jo bare til med å gjøre bildet enklere og ryddigere.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 182 mm, blender 5,0, lukkertid 1/2000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Juli: Vetvika
Ute på Bremangerlandet ligger Vetvika mot havet i vest (øya bak til høyre ligger mer enn to kilometer fra land; det er Veststeinen med den andre av de to lundefuglkoloniene i Sogn og Fjordane). På bildet ser man hus som hørte til to av de tre gårdene i Vetvika; den tredje ligger ute av syne til høyre og var i sin tid den største gården i Bremanger kommune. Ingen av disse har vært bebodd på lenge, det ble litt for tungvint å måtte gå over fjellet når været ikke tillot bruken av båt. De neste tre bildene er alle tatt fra samme standpunkt; svabergene som stikker ut innerst i vika, mellom sandstranda og steinstranda.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 6,3, lukkertid 1/640 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Juli: Det gule huset i Vetvika
Det gule huset i Vetvika fra samme standpunkt, men med ulike utsnitt og litt forskjellig lys. Når det er lett skydekke på himmelen, er det bare å vente og se hva som kommer drivende av ulike lyseffekter. Det kan bli helt ulike bilder.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 6,3, lukkertid 1/500 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -1,3 EV.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 42 mm, blender 6,3, lukkertid 1/800 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 25 mm, blender 10, lukkertid 1/200 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
Juli: Bjørk ved Utlaelva
Litt utpå ettermiddagen ligger denne lille fossen i Utladalen i mørke, men sola streifer over det ytterste bjørketreet på kanten over - og lyser også opp fosserøyken ute over elva. Jeg hadde gått forbi her noen ganger før, men aldri på rett tid med det rette lyset. Sola i fosserøyken skjulte av og til hele fossen, men jeg ville ikke tape den helt av syne og måtte vente litt på det rette fossedrevet. Her er det selvfølgelig undereksponert en del, for å få treet, fossen og og fosserøyken så riktig som mulig.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 35 mm, blender 7,1, lukkertid 1/320 sekund, ISO 100, eksponeringskompensasjon -1,3 EV.
Juli: Skogsvei på Ærø
En skogsvei på dansk betyr ikke nødvendigvis omfattende naturødeleggelse i fortid eller umiddelbar framtid; bare at veien går gjennom skogen... De helt mørke partiene i slike bilder er ofte de viktigste, det er i disse partiene at fantasien fyller på med sine egne detaljer. Og så lager de mønstre i komposisjonen, så her må det selvfølgelig undereksponeres mye (men også for at de lyse delene av bildet skal bli riktig eksponerte; overeksponerte partier er noe av det som mest effektivt ødelegger et bilde). Bildet er tatt med et relativt langt teleobjektiv for å presse sammen skogen og gjøre den litt tettere og mørkere.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 192 mm, blender 4 , lukkertid 1/320 sekund, ISO 100, eksponeringskompensasjon -1,3 EV.
Juli: Tistelsommerfugl
Noen ganger er det en farge som gjør (nesten) hele bildet, som med blåfargen i bakgrunnen her. Jeg tar svært mange "makrobilder" med lang tele for ikke å forstyrre, og for å få minst mulig forstyrrende elementer i bakgrunnen.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/3200 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -1,3 EV.
Juli: Ringsommerfugl og blomsterflue
Dette bildet visste jeg ikke at jeg hadde tatt før en stund etterpå. Egentlig skulle jeg bare registrere en pussig, stor blomsterflue for å artsbestemme den, og i løpet av eksponeringstida kom en ringsommerfugl flagrende, registrerte at blomsten var opptatt, og forsvant igjen...
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/3200 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -1,3 EV.
Juli: Blomsterfluer
Enda et insektbilde tatt med lang brennvidde (tilsvarer 400 mm i fullformat). En blomst virket tydeligvis veldig tiltrekkende på blomsterfluene, så da var det bare å vente på det rette øyeblikket (eller for å si det på en annnen måte, ta noen bilder og håpe på litt flaks). Her har fire av fluene havnet i nøyaktig samme skarphetsplan, som bare er en millimeter eller så om å gjøre. Og så har de plassert seg bortimot symmetrisk også...
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/3200 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Juli: Hettemåse
Det enkle er ofte det beste, sier noen. Uten et vindpust ligger vannet helt urørlig en tidlig morgen, men når bildet er så rent som her blir man ekstra kritisk - og her ville jeg nok helst ha plassert steinen og fuglen øverst i bildet. Hvorfor? Fordi hettemåsen har blikket vendt ørlite grann nedover, og da liker hjernen vår at bildet skal ha mest "luft" i den retningen. Men utenfor bildekanten nederst lå det litt tang og alger i overflaten, så det gikk ikke.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/5000 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
Juli: Hegre
På vei hjem fra Ærø stakk vi innom København, og på de kanter prøver jeg gjerne å komme innom Kastellet med de gamle vollgravene. Tidlig om morgenen er det bare fuglene, de første joggerne og jeg som er i aktivitet. Denne hegra gikk og fisket i vannkanten, og lyset fra en lav morgensol lyste opp omrisset av fuglens hals og hode. Skulle gjerne hatt noen ekstra centimeter bildeflate til venstre, der fuglen konsentrerer oppmerksomheten sin; men jeg ville også ha med grønnsværet til høyre, som er med på å ramme inn hovedmotivet...
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 147 mm, blender 3,5, lukkertid 1/40 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
Juli: Sothøne
Tilbake samme sted om kvelden, med litt mer lys og mulighet for kortere lukkertider. Her mater sothøna en av ungene med nøye utplukkede plantedeler. Motivet passet til et avlangt bildeformat, så her kuttet jeg ut det meste annet enn fuglene og samlingen med vannliljeblad i forgrunnen.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 50-200 mm f2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/1000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
August: Skåla, solnedgang 21:06
Å få oppleve solnedgang og soloppgang fra en fjelltopp er noe man ikke får prøvd på så ofte. Ettersom været kan skifte brått i høyden er det greitt å ha muligheten for telt eller tak over hodet, men på de høyeste toppene kan det være litt vanskelig å finne gode teltplasser i setinura - så en hytte er grei å ty til der de finnes. Av ulike grunner (men mest på grunn av været) har jeg ennå ikke fått prøvd ut Fannaråken (2068 m), og i begynnelsen av august falt valget på Skåla (1843 m) litt lenger nord. Her er utsikten mot Sunnmørsalpene i nord litt over klokka ni om kvelden, med den litt skjeve Hornindalsrokken til venstre der skybankene fyller Hjørundfjorden. Bildet er et panorama satt sammen av flere bilder, som alle de andre avlange bildene nedenfor.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 47 mm, blender 5, lukkertid 1/640 sekund, ISO 100. Satt sammen av fem horisontale bilder.
August: Skåla, solnedgang 21:43
Mot sør så det slik ut kvart på ti om kvelden, en drøy halvtime før solnedgang. Jostedalsbreen med den markerte toppen på Lodalskåpa (2083 m) til venstre. Sollyset sleper fint langs bakken og lyser opp brekantene. For å spare vekt hadde jeg latt 50-200 millimeteren på nesten en kilo bli hjemme, og tatt med en lettvekts 40-150 mm på bare 220 gram.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 40-150 mm f4-5,6, brennvidde 86 mm, blender 5,6, lukkertid 1/250-1/400 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -1,0 EV. Satt sammen av tre horisontale bilder.
August: Skåla, solnedgang 22:13
Nesten samme utsnitt som i det øverste av bildene fra Skåla. I begynnelsen av august går sola ned i nordvest, og klokka nærmer seg kvart over ti. Slike bilder er så godt som umulig å eksponere slik at de ser ut på samme måte som øyet ser dem. For å få sola noenlunde riktig, så den ikke bare blir en stor hvit kladd, må bildet undereksponeres slik at landskapet blir mye mørkere enn i virkeligheten. Med Lightroom kan de mørke partiene lettes opp en del slik at det begynner å nærme seg, men ennå er kameraenes bildesensorer langt unna øyets bildegjengivelse.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 50 mm, blender 5,6, lukkertid 1/125-1/320 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -1,7 EV. Satt sammen av tre horisontale bilder.
August: Skåla, solnedgang 22:20
De hektiske siste minuttene før sola forsvinner bør man allerede for lengst fått det noenlunde klart for seg hvor man skal stå og hva slags motiv man vil prioritere. Nå er lyset fra sola mer håndterbart, men forgrunnen måtte likevel lettes opp en del i etterbehandlingen. Når man er på et slikt sted sammen med flere andre vet man aldri helt hva de andre vil finne på, men her oppførte de seg bra og fordelte seg pent ved siden av Skålatårnet. Det ble nesten en Munchsk melankoli over dem. Klokka er ti på halv elleve den 3. august.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 4,5, lukkertid 1/640 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -1,0 EV. Satt sammen av tre horisontale bilder.
August: Skåla, soloppgang 05:09
Det ble en kort natts søvn, og her er klokka litt over fem om morgenen. Sola er på vei opp i øst. Selv om den bare såvidt har kommet over fjelltoppene er ikke dynamikken i en bildebrikke god nok til å unngå at forgrunnen blir svært mørk, så skyggene er lettet opp litt i Lightroom. Her må man ikke ta i for mye, for da ser bildet fort så kunstig og glorete ut at det ender opp på samme måte som de fleste HDR-bilder.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 3,2, lukkertid 1/500 sekund, ISO 200. Satt sammen av to horisontale bilder.
August: Skåla, soloppgang 05:15
Med en anelse mer dagslys kommer tiden for de finere nyansene i lyssettingen av landskapsformene.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 40-150 mm f4-5,6, brennvidde 70 mm, blender 5,0, lukkertid 1/160 sekund, ISO 200. Satt sammen av fire horisontale bilder.
August: Skåla, soloppgang 05:15
Tilbake til enkeltbildene. Etter at sola har steget over horisonten, har man en knapp halvtime - kanskje bare et kvarter - med det aller fineste lyset. Her kan man få med både det kalde blå fra natten og de glødende nyansene fra sollyset samtidig. Bildet er tatt kvart over fem; et halvt minutt etter bildet over.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 40-150 mm f4-5,6, brennvidde 70 mm, blender 5,0, lukkertid 1/160 sekund, ISO 200.
September: Vindkraftanlegg på Høgjæren
Midt inne i et av de tre beste hekkeområdene i Norge for den sterkt truede arten hubro har NVE gitt konsesjon til å sette opp vindkraftverk. Regnbyger laget en passende ramme rundt ødeleggelsene, men fotografisk interessant ble det ikke før sola brøt gjennom og iscenesatte det vemodige synet med sakral belysning. Komposisjonsmessig er det viktig å ikke kutte av viktige deler av de lyse skypartiene, og at det aller mørkeste skypartiet øverst får omtrent like mye plass som den mørke bakken nederst.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 38 mm, blender 5,6, lukkertid 1/1600 sekund, ISO 100, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
September: Dalsfjorden
Fra en annen dag på jobben, for å vurdere grenseføringen for det kommende marine verneområdet Dalsfjorden i Sunnfjord. Laukelandsfossen lyser i solskinnet etter regnbygene som nettopp har passert. Skiftende sol og skyer er fabelaktig til landskapsbilder, men det krever at man passer på eksponeringen slikat ikke de lyseste partiene blir overeksponerte.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 7,1, lukkertid 1/640 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -0,7 EV. Satt sammen av fem horisontale bilder.
September: Dalsfjorden
Den solbelyste Kvamshesten rammet inn av mørk, dyster og livløs granplanting, for anledningen bortimot helt svart i skyggen av skydekket. Mørket illustrerer forresten godt tilstanden for det biologiske mangfoldet i granplantingene.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 43 mm, blender 7,1, lukkertid 1/640 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
September: Duggdråper på Vikafjellet
Høstfarger på Vikafjellet. Doggdråpene er fanget i fnuggene til frø fra den lille vierplanten museøre. Slike detaljrike bilder bør som oftest ha god dybdeskarphet og være så skarpe som bare mulig.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 8, lukkertid 1/80 sekund, ISO 100, eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Oktober: Første snøfall på Vikafjellet
Dagen etter det første snødrysset på Vikafjellet skinte sola fra en skyfri himmel, og snøen smeltet bortsett fra i skyggepartiene. Der reflekterer den fargen fra himmelen, og lyser blått - mens den lave sola ellers farger gresset gyllent. En fin kontrast mellom kalde og varme farger.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 6,3, lukkertid 1/400 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
November: Rimfrost
I november trenger man ikke stå spesielt tidlig opp for å få oppleve rimfrost, i alle fall ikke i kupert landskap der skyggene blir liggende lenge utover dagen. Bakerst i bildet reiser det seg en skogkledd ås, der trærne bare såvidt kan anes. Den mørke speilingen av skogen i vannet er med på å isolere hovedmotivet. Det kunne nok gjerne vært med litt mer mørkt vann i underkant av bildet, men der var det litt for mange forstyrrende strå. Blåfargen er en svært viktig del av bildet.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 7,1, lukkertid 1/250 sekund, ISO 100, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
November: Rimfrost
Her stod en gruppe strå såpass velorganisert i vannet at de kunne bli en vesentlig del av bildet. Også her er den mørke bakgrunnen og speilingen viktig. Et slikt bilde må undereksponeres en del for å gjengi det spesielle lyset noenlunde riktig.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 40 mm, blender 7,1, lukkertid 1/160 sekund, ISO 100, eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Desember: Vinterlys
Andre juledag. Sola når et øyeblikk gjennom skydekket over Aurlandsfjorden i det fjerne, og treffer en snøbyge som farges gul. Hvorfor akkurat snøbyger får denne fargen i lavt slepelys vet jeg ikke, men det finnes sikkert en forklaring på det også...
Olympus OM-D E-M1, Zuiko digital 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 40 mm, blender 4, lukkertid 1/160 sekund, ISO 100, eksponeringskompensasjon -1,0 EV.
10.2.2020