Noen favoritter fra sommeren
Det lar seg vel ikke lenger benekte at sommeren så smått er på hell, og jeg har kikket gjennom bildene som har blitt tatt så langt. Noen opplevelser sitter bedre spikret enn andre, og noen bilder skiller seg også ut fra mengden. Her har jeg gjort et forsøk på å samle noen av dem jeg liker best. Noen rangering har jeg ikke fått til, det har vært nok å plukke ut dem som skulle få være med...
Ulveblikk
Dette bildet er tatt under kontrollerte forhold, men det var likevel en stor opplevelse - en opplevelse norsk landbrukspolitikk dessverre ikke tillater ute i naturen. En liten gruppe ulver oppholdt seg i et område med brå overganger mellom lys og skygge - og var dessuten i konstant bevegelse, noe som gjorde at det ble en teknisk utfordring å få til noe brukbart. Løsningen ble å bare bestemme seg for hvor bildet skulle tas, og så vente på at en situasjon skulle oppstå. Denne ulven stoppet plutselig opp et lite øyeblikk bak en bjørkestamme og kikket i min retning, og jeg rakk å ta dette ene bildet. Jeg liker det litt engstelige blikket og anspentheten, og trestammen som kutter vekk alt annet slik at fokus går rett på øyet. Øyne er magiske i bilder, de suger blikket til seg. Skarpheten er bra, og belysningen som skapt til et slikt motiv - mørk bakgrunn som framhever ulven og ulveøyet. Den solbelyste bjørkestammen ble naturligvis en utfordring, den er dempet en del ned i Photoshop. Ellers er bildet tatt med håndholdt Olympus E-410 med Zuiko Digital 50-200 f2,8-3,5 zoomet helt inn, og med største blender. ISO er 400 og lukkertiden 1/1250 sekund. Ekponeringskompensasjon i kameraet EV -0,7.
Springende ulv
Dette er samme ulven som over. Den sprang et par ganger over denne stokken, og jeg satset på at den ville gjøre det samme igjen. Det ble lenge å vente, og et par bomskudd før skarpheten satt. Fokus ble stilt litt på denne siden av stokken, og kameraet stilt på enkeltbilde for å få eksponeringen i akkurat rette øyeblikk. Bevegelsen og lyset er viktige i dette bildet, ved siden av ulveøynene, selvfølgelig. Lyset er kontrastrikt og rammer inn ulven, men likevel mykt nok til at ulvens skyggeside kommer fram. Jeg kunne nok ønskt at den utstrakte framlabben hadde hatt litt mer tegning, men helt utbrent er den heller ikke. Samme tekniske data som over, men lukkertiden her var 1/640 sekund. Eksponeringskompensasjon i kameraet var minus ett trinn.
Vannymfe i skjul bak et strå
Når vi først er inne på øyne og gjennomborende blikk, er dette et bilde jeg liker bra. Her er det også øynene som suger blikket til seg, men så er det da heller ikke så mye annet på dette bildet - og det er kanskje det beste ved det. Vannymfene har fasettøyne, og de svarte "pupillene" er en optisk særegenhet som jeg ikke kjenner bakgrunnen for, men de deler dem med øyenstikkere flest og en del andre insekter. De svarte flekkene flytter seg med lysvinkelen når du beveger deg, og gir inntrykk av at vannymfen følger deg med blikket. Her kunne det ikke blendes ned (større dybdeskarphet) uten at bakgrunnen ble forstyrrende. Jeg hadde håpt å kunne ta en serie bilder med gradvis endret fokus bakover på insektet for senere å sy dem sammen i PCen med et "stacking"-program, men det blåste for mye til at det var mulig. Det er heller ikke sikkert det hadde blitt bedre - på dette bildet kommer i alle fall øynene i fokus! Olympus E-30 på stativ med Zuiko Digital 35 mm f3,5 makro, blender 10 og lukkertid 1/5 sekund ved ISO 100.
Soloppgang med stor blå vannymfe
Samme art og samme tjern som over, men en annen tidlig morgen. Sola står opp i bakgrunnen og farger tjernet gyllent, og selv om dybdeskarpheten ikke er stor er miljøet kanskje det viktigste i dette bildet. At hele vannymfa er skarp skyldes at bildet er satt sammen av 11 eksponeringer med stacking-teknikk. Men siden hvert enkelt bilde er tatt med blender 7,1, er dybdeskarpheten likevel begrenset. For å lette motlyset litt holdt jeg en hvit plastplate mot insektet, like utenfor bildekanten. Temperaturen var bare rundt 13-14 grader, så vannymfa kunne ikke gjøre annet enn å bli sittende... Olympus E-410, Zuiko Digital 35 mm f3,5 makro, blender 7,1 og lukkertid 1/20 sekund ved ISO 100.
Stor jordhumle på vårkål
Vi får gjøre unna insektbildene når vi først er i gang. Dette bildet er strengt tatt ikke tatt om sommeren - dersom vi da ikke strekker definisjonen relativt langt - men jeg tar det med likevel, ettersom det er en av mine favoritter fra i år. Øynene til ei humle er litt for fremmedartede til at de utløser den innebygde refleksen som automatisk trekker vårt eget blikk mot øynene i et bilde, men det er likevel noe fascinerende med oppsynet til denne humla. Den ser nesten ut som et romvesen som er klar til å kaste seg over sitt intetanende gule offer i forgrunnen. Bildet er tatt like ved en lysende hvit husvegg til venstre, og til høyre holdt jeg en hvit plastplate som reflektor nummer to. Trass i bladverket er bildet relativt enkelt og inneholder stort sett bare de to hovedelementene - humla og blomsten. Olympus E-510, Zuiko Digital 35 mm f3,5 makro, blender 10 og lukkertid 1/80 sekund ved ISO 100.
Svermende lundefugler
I juni er det bare de rugende lundefuglene som er på plass i kolonien på dagtid, resten befinner seg langt til havs for å skaffe seg mat. Men utpå kvelden kommer de tilbake i flokkevis, og legger seg på sjøen før de mer eller mindre synkront begynner å sverme rundt hekkeplassen. Ut av disse flygende massene som sirkler rundt og rundt, dropper så den ene etter den andre av disse ikke særlig presise flygerne ned mot reirhullene i gresset. Mange av dem må ta flere runder før de treffer rett sted med rett fart i riktig vinkel, så hele seansen kan ta sin tid. Dette bildet er tatt under telling av hekkende fugler i sjøfuglreservatene i Sogn og Fjordane, og bare noen minutter tidligere var det ikke en lundefugl å se. Bildet er av en slik art at bildeutsnittet i seg selv er avgjørende for resultatet, og kveldslyset er viktig. Her har man ikke kontakt med hvert enkelt individ i bildet, så det blir nesten å regne som et landskapsbilde. Olympus E-510 med Zuiko Digital 50-200 f2,8-3,5 zoomet helt inn, og med største blender. ISO er 200 og lukkertiden 1/640 sekund. Eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
Solstreif i Vettisfossen
Vettisfossen er en av fossene i Norge med lengst fritt fall, og har gravd sin egen sidedal til Utladalen i Vest-Jotunheimen. Fossen ligger i skyggen det meste av dagen, og det er bare kveldssola om sommeren som når helt fram. Bildet er tatt akkurat idet de første solstrålene treffer fossen, et øyeblikk med særdeles store kontraster mellom lys og mørke. Av ganske mange bilder som ble tatt med ulike utsnitt, er dette et av dem der kaskadene av vann har den fineste formen. Dette varierer fra sekund til sekund, så det er bare å følge med til det rette øyeblikket kommer. Olympus E-410 med Zuiko Digital 40-150 f4-5,6. Brennvidde 150 mm, blender 8, ISO 100 og lukkertid 1/1000 sekund. Eksponeringskompensasjon -1,3 EV.
Fjelltopp i skyene
Bildet viser en topp i Hurrungane i Vest-Jotunheimen idet skydekket så smått har begynt å løse seg opp. Kontrasten mellom gammelt fjell og myke skyer, og de fine fargetonene i skydekket er noe av det jeg liker med dette bildet. På lengre fjellturer har jeg som regel bare med det minste kamerahuset og to lette zoomobjektiver, som dekker brennvidder fra 28 til 300 mm (omregnet til fullformat) men likevl veier under en kilo og får plass i en liten skulderveske hektet på ryggsekken. Olympus E-410 med Zuiko Digital 40-150 f4-5,6 med brennvidde 150 mm, blender 8, ISO 100 og lukkertid 1/250 sekund.
Dagens siste solstråler
Disse fjellene ligger ved innløpet til Aurlandsfjorden, sett fra verandaen hjemme idet sola sender sine siste stråler på toppene. En fin blanding av lys og mørke, av gult og blått, og så en bitte liten snutt av en regnbue helt til høyre. Skyer er alltid spennende, i alle fall dersom kveldssola får slippe til. Olympus E-30 med Zuiko Digital 50-200 f2,8-3,5 ved 182 mm, største blender. ISO er 100 og lukkertiden 1/200 sekund. Eksponeringskompensasjon -0,7 EV.
Forsommer i Lærdal
Avslutter med et kulturlandskap i Lærdal. Dette er også relativt tidlig sommer, men grønnfargen er på vei - selv om bjørkene ser nærmest gule ut i motlyset. Skyggene i forgrunn og bakgrunn, og det enkle fargeutvalget med grønne, gule og blå knallfarger i kveldslyset gir både dybde og ro til bildet. Olympus E-410 med Zuiko Digital 14-42 f3,5-4. Brennvidde 21 mm, blender 11, ISO 100 og lukkertid 1/60 sekund. Eksponeringskompensasjon -0,3 EV.
28.8.2011