Nytt eller gammelt: Er den nye mFT 40-150 bedre enn den tolv år eldre FT 50-200?
Min gode gamle Zuiko Digital 50-200 mm f2,8-3,5 ble lansert i 2003, som et av flere objektiver i "pro"-serien som fulgte lanseringen av det nye Four Thirds-systemet (FT). Dette var verdens første kamerasystem konstruert for digital fotografering fra grunnen av, og objektivene var naturligvis den viktigste delen av systemet. Kamerahus kommer og går, mens objektivene består. Litt lenger, i alle fall...
Med en brennvidde som tilsvarer 400 mm i fullformat, en største blender ved denne brennvidden på 3,5, nærgrense på 1,2 meter, vekt på under ett kilo, og med glimrende optisk kvalitet var 50-200 mm objektivet unikt på markedet, og er det fremdeles. Ingen andre fabrikanter har vært i nærheten av å kunne tilby en slik kombinasjon.
I 2012 kom den nye OM-D serien av speilløse kamerahus. Med disse kom en ny serie objektiver basert på kontrastbasert autofokus og en ny objektivfatning (micro Four Thirds, eller mFT), og de siste årene har denne serien fått et tilskudd av høykvalitetsobjektiver med lange brennvidder og store blenderåpninger. Tester har vist enestående resultater for blant andre den nye 40-150 mm f2,8, som jeg tidligere i år fikk anledning til å sammenligne med min velbrukte 50-200. Har utviklingen kommet så langt at den gamle klassikeren er forbigått når det gjelder bildekvalitet?
Testen var ikke spesielt dyptpløyende, den gikk bare ut på å stille opp et stativ, montere det ene objektivet og et kamerahus (Olympus OM-D E-M1) på stativet, og ta tre bilder med selvutløser og elektronisk lukker for å unngå alle bevegelser. Så ble objektivet skiftet ut, og tre nye bilder ble tatt. Motivet befant seg på motsatt side av Sognefjorden, og ble fotografert med samme brennvidde (150 mm) og samme blender (f4). Det skarpeste bildet med hvert objektiv ble plukket ut, og utsnitt av disse i 1:1 er gjengitt under. Grunnen til at jeg valgte å teste akkurat 150 mm er at dette er maksimal brennvidde på 40-150 millimeteren, og selvsagt er det tele-egenskapene som er de viktigste på et slikt objektiv (og grunnen til at det blir kjøpt i utgangspunktet). For å kunne sammenligne bildedetaljene direkte, brukte jeg samme brennvidde også på 50-200 millimeteren.
Men først motivet, som dessverre ikke er særlig spennende - men i utgangspunktet greit med tanke på å avsløre detaljoppløsningen i et objektiv. Akkurat dette bildet er tatt med 50-200 millimeteren innstilt på 150 mm brennvidde:
Olympus Zuiko Digital 50-200 mm f2,8-3,5:
Olympus M.Zuiko Digital 40-150 mm f2,8:
Lyset endret seg litt under fotograferingen. Det begynte med lett sol da 50-200 millimeteren var i bruk, men skyer la motivet i lett skygge da 40-150 millimeteren overtok. Dette kan i utgangspunktet ha vært til fordel for førstnevnte fordi det gir større kontrast mellom sol og skygge, noe som kan lure øyet til et inntrykk av større opplevd skarphet.
Likevel ser det for mine øyne ut til at den nye M.Zuiko 40-150 er et lite hestehår skarpere enn den gamle 50-200. Dette skyldes kanskje mest huset til venstre, der de hvite karmene på tak og vinduer gir inntrykk av å flyte litt mer ut i det øverste bildet. Men dette kan skyldes at sola skinner litt sterkere på det øverste bildet. Kanskje er dette også grunnen til at løvtrærne i forgrunnen til venstre ser ørlite grann skarpere ut på det nederste bildet. Men samtidig mener jeg ganske bestemt at gjerdestolpene i skråningen bak husene kommer best fram på bildet tatt med 50-200 millimeteren. Kanskje på grunn av gunstigere belysning?
Alt i alt en sammenligning der små forskjeller i belysningen kanskje veltet hele opplegget. Men det på sin side illustrerer jo i seg selv at forskjellene er ørsmå. Detaljer i skråningen bak løa tyder på at det nye objektivet nok har litt bedre oppløsning, men gode gamle 50-200 mm f2,8-3,5 klarer seg fremdeles meget bra, og blir på ingen måte danket ut av den nye 40-150 mm f2,8. Hvordan dette arter seg med en mer vitenskapelig og standardisert tilnærming og bruk av ymse måleutstyr vet jeg ikke, men for min del er det prestasjonene ved praktisk bruk som teller. Når man må ned på pikselnivå for å lete fram mulige forskjeller, er det i praksis ingen forskjell.
M.Zuiko 40-150 f2,8 har fått mye skryt, og regnes for noe av det skarpeste penger kan kjøpe av telezoom-objektiver. Men det var 50-200 millimeteren også da den kom, og om ikke annet viser denne sammenligningen at det ikke har skjedd allverdens av optisk utvikling på de 12 årene som skiller disse to objektivene.Men det må vel legges til at 40-150 millimeteren er en anelse slankere og lettere enn 50-200 millimeteren (880 gram mot 995 gram).
Ellers må det vel også legges til at det kom en ny versjon av 50-200 millimeteren med raskere autofokusmotor i 2007/08, med navnet Zuiko Digital 50-200 mm f2,8-3,5 SWD. Den har jeg ikke testet, men den er i likhet med de andre to solid bygd, er regntett, og utstyrt med ED-glass.
7.11.2016