Året det var så tørt
2021 var ikke det varmeste året i manns minne, selv om det ofte kunne føles slik - men det var det tørreste på svært lenge. Hele landet under ett var det 10% mindre nedbør enn normalt, og sommeren var den sjuende varmeste som er målt siden 1900. Riktignok var det store kontraster mellom landsdelene, og på Østlandet var det visstnok en tidvis våt sommer. Men på Vestlandet var det både varmt og tørt, og i Bergen hadde det i perioden fra januar til september aldri vært like tørt på over 120 år. Dette er en av grunnene til at kraftselskapene senere fant et påskudd til å sende strømprisene i været, men det betød også at det ble eksepsjonelt gode forhold for en del varme- og tørkeglade oganismer. For min del ble 2021 året da sommerfuglfotograferingen tok helt av. Det synes på bildeutvalget nedenfor, men vi kan jo ta en vanlig liten årsgjennomgang og begynne med vinteren...
Februar: Batalden i morgenlys
Det ble ikke så mye fotografering i januar, men i starten av februar bød sjansen seg under en tur langs kysten for å kartlegge hvor sjøfuglene holder seg om vinteren. Bildet er tatt rundt halv ni om morgenen 5. februar, og viser øya Batalden med Ytterøyane fyr (mellom holmene ute til høyre) badet i snø og sjeldne kuldegrader.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 2,8, brennvidde 59 mm, lukkertid 1/60 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Senere samme dag tok vi snarveien gjennom Skatestraumen i Bremanger og passerte under den 860 meter høye sjøklippen Hornelen. Her samlet heksene seg både jonsok og juleaften i gamle dager, og førstebestigningen ble ifølge Snorre gjort av Olav Tryggvason, som klatret opp den loddrette østveggen for å sette skjoldet sitt på toppen. Som på det første bildet er den enkle paletten med nesten bare blåfarger som gjør bildet, selv om det hjelper litt på dybden i bildet at sola skinner lavt inn fra siden med litt varmere fargetoner.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, blender 4,5, brennvidde 33 mm, lukkertid 1/1250 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Mars: Fjellskog
Skogene er fulle av motiver, men de er vanskelige å håndtere fordi det alltid er så mye "i veien" i form av forstyrrende elementer som trær, greiner og kvister som stikker inn i bildekanten både her og der. Dette bildet er tatt like før solnedgang, og det myke lyset passer godt til et så detaljrikt motiv fordi det er uten harde skygger, og fremhever former og farger. Bildet er ganske strekt beskåret på alle kanter, og den opprinnelig overeksponerte bakgrunnen er gjort mørkere i Lightroom.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 14 mm, lukkertid 1/100 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
April: Sognefjorden
Et annet bilde i panoramaformat, i dette tilfellet satt sammen av fire overlappende bilder. En snøbyge kommer drivende inn mot Fimreiteåsen fra vest, og driver sola unna. Denne typen motiver er ofte over på et øyeblikk, og da er det greit at man kan reagere på kort varsel ved bare å ta turen ut på verandaen. Bildet har svært få farger, slik at lysforholdene fremheves.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,2, brennvidde 144 mm, lukkertid 1/5000 sekund, ISO 100, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
April: Liljebille
Dette bildet er tatt 14 dager etter det forrige, og har også en svært enkel fargepalett. Det er imidlertid langt mer smell i disse to fargene enn i de kalde blåtonene i forrige bilde. Komposisjonen er dominert av enkle geometriske former inn mot sentrum (antennene og den røde kroppen) som uunngåelig drar blikket mot sentrum og det litt sinte ansiktsuttrykket til liljebilla. En relativt stort blender gjør bakgrunnen utvisket og konsentrerer oppmersomheten dit den skal være.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 35 mm f 3,5, blender 5, lukkertid 1/125 sekund, ISO 400.
April: Orrhaner
Her har vi flyttet oss fra 37 til 660 meter over havet, men ellers er ikke avstanden så lang. Det er en av fordelene med å bo i et kupert landskap, at man har flere årstider til rådighet samtidig. Forarbeidet til bildet kan du lese om her, så trenger jeg bare legge til at jeg i søkeren ikke så annet enn et raskt knokeslag med vingen fra fuglen til høyre. At fuglen til venstre fikk seg en flygetur fant jeg ikke ut før jeg så gjennom bildene litt senere. Så her gikk det fort, og bataljen raste fram og tilbake i noen sekunder.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/1250 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV +0,7.
Mai: Dansende hoggormer
To dansende hoggormhanner, eller rettere sagt to hanner som konkurrerer for å imponere en hunn, og da skjer det på den måten at de vikler seg om hverandre og prøver å strekke seg lenger fram enn motparten. I dette tilfellet var de to kamphanene akkurat like store/lange, så det ble en endeløs batalje med så stor innlevelse at de ikke merket stort til hva som skjedde i omgivelsene. Når det går fort for seg er det vanskelig å holde styr på skarpheten sammen med komposisjonen og alt annet som skal til, men her var det stort sett mulig å holde i alle fall en av hannene i skarphetsplanet. Et teleobjektiv hjelper til med å holde bakgrunnen og omgivelsene minst mulig forstyrrende.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 130 mm, lukkertid 1/4000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Mai: Gravende praktsandbie
Det er mange arter av bier her i landet, og de fleste er mer spennende enn den vanlige honningbia, som er en innført art. Dette er en praktsandbie (Andrena cineraria) som er i ferd med å grave ut bolet sitt i finkornet sandjord ved en sti i skogen. Som andre sandbier graver hver hunn ut sitt eget lille bol som når det er ferdig bare røpes av et lite, rundt inngangshull på bakken. Der nede legger hunn et egg i hver ende av tunnelens mange sideganger, og supplerer med en matpakke av pollen og nektar. Det kan være mange bier med hvert sitt inngangshull i et bra område, så motiver er det mange av. For å unngå å tråkke rundt og forstyrre lønner det seg å bruke et teleobjektiv fra litt avstand. Her har jeg brukt en 25 mm mellomring, og i tillegg tatt et utsnitt av originalen. Bia er bare en drøy cm lang, og dybdeskarpheten her er omtrent en millimeter.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5 + 25 mm mellomring, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/125 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
Juni: Morgensol i Vingen
Noen frynsegoder følger med jobben, som én gang i året å kunne overnatte i det fredede helleristningsfeltet i Vingen - der det ellers er strenge ferdselsrestriksjoner. Med litt flaks er det denne ene dagen skyfritt når sola klatrer opp over fjellsiden innerst i Vingepollen, slik at solstrålene kan slepe lavt over dyrefigurene og hente dem ut av berget slik de gjorde for dem som holdt til her for 5000 år siden. Bildet viser ristninger av flere hjortedyr, store og små, som alle har hodet vendt mot soloppgangen.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, blender 9, brennvidde 14 mm, lukkertid 1/250 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Juni: Engsmyger
Smygerne er en gruppe små sommerfugler som skiller seg fra de andre dagsommerfuglene bl.a. ved måten de holder vingene på når de sitter. Bildet er tatt i kveldslys, som får både engsmygeren og kløverblomstene til å gløde litt ekstra. Begge elementene er nesten like viktige i bildet, så kameraet måtte manøvreres slik at både insekt og blomst havnet noenlunde i samme skarphetsplan (men engsmygeren er viktigst, så der er fokus plassert). En stor blenderåpning ble brukt for å unngå forstyrrende elementer i bakgrunnen, og takket være kveldslyset kunne i tillegg bildet rammes inn med mørke partier i hjørnene.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5 + 25 mm mellomring, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/640 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Juni: Brunflekket perlemorsommerfugl
Sommerfugler fotograferes nesten alltid ovenfra, så av og til kan det være greit å prøve andre vinkler. Denne perlemorsommerfuglen satt fint til i toppen av et lite bregneblad, og med en lang tele var det mulig å manøvrere objektivet på plass ned mot bakken uten å skremme den vekk. For å få hele sommerfuglens hode skarpt, måtte det brukes en relativt liten blender. Jeg kunne klart meg uten de to stråene i bakgrunnen, men i det minste er de med på å understreke symmetrien i bildet.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5 + 25 mm mellomring, brennvidde 200 mm, blender 9, lukkertid 1/160 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Juni: Klipperingvinge
Bildet er ett av en serie på fem, tatt da sommerfuglen til venstre kom flygende for å ta tilbake blomsten den nettopp var blitt jaget vekk fra. Komposisjon og utsnitt måtte ordnes i ettertid, for jeg kunne ikke risikere å skremme sommerfuglene ved å snu kamerat til høykant og bevege armene. Lyset var helt ideelt (ikke for skarpt sollys), skarpheten havnet akkurat der den skulle på begge sommerfuglene, og vingespissene er akkurat passe uskarpe til å understreke bevegelse og aktivitet. En mørk og rolig bakgrunn er alltid velkomment, og her gir den i tillegg en passe diskret antydning av et blomsterrikt miljø.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5 + 25 mm mellomring, brennvidde 200 mm, blender 5,6, lukkertid 1/800 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Juni: Mnemosynesommerfugl
Mnemosynesommerfuglen liker spesielt godt å suge nektar fra storkenebb, og med litt tålmodighet, lang brennvidde og mange sommerfugler lar det seg alltids gjøre å portrettere også denne sjeldenheten. Mnemosynesommerfuglen finnes bare i noen få av landets fylker, den er både rødlistet og fredet, og for ikke å valse for mye rundt i de små områdene de finnes i, bør man holde seg på stier og tråkk. Denne er fotografert på en gammel setervoll. Ved å senke kameraet litt kom en gruppe fiolette storkenebb med i bakgrunnen.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5 + 25 mm mellomring, brennvidde 200 mm, blender 6,3, lukkertid 1/640 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Juni: Mnemosynesommerfugl
For å vise miljøet en art lever i kan det av og til være nok med bare en liten antydning i form av noen få elementer, som i bildene ovenfor. Men skal det konkretiseres litt mer, kan et vidvinkelobjektiv være greit å ty til. Med en kort brennvidde (og en litt mer samarbeidsvillig sommerfugl enn gjennomsnittet, for avstanden mellom objektivfront og hovedmotiv her er bare rundt 25 cm) kan man som på dette bildet få fram storkenebbpartiene med tyrihjelm og gamle steinmurer som viser at dette er en gjengrodd setervoll, med bratte fjellsider i bakgrunnen. Med en passelig blender blir dybdeskarpheten tilstrekkelig til at hovedmotivet kommer i fokus uten for mange forstyrrelser, samtidig som miljøet rundt kommer fram.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 6,3, lukkertid 1/1000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Juni: Aglajasommerfugl
En av hovedutfordringene med fotografering av sommerfugler er at de ofte ferdes i rotete miljøer, i alle fall rent fotografisk. Det er riktignok ofte mulig å få manøvrert seg til en rolig bakgrunn dersom avstanden dit er lang nok, men verre er det å gjøre noe med den delen av motivet som sommerfuglen sitter på (det finnes fremdeles få bilder av flygende sommerfugler; noe å tenke på!). Mange sommerfugler lar seg rett og slett ikke fotografere fordi de sitter uegnet til, men her har en aglajasommerfugl satt seg på en enkel og grei plante - som attpåtil befant seg i samme skarphetsplan...
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5 + 25 mm mellomring, brennvidde 200 mm, blender 6,3, lukkertid 1/200 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Juni: Tiriltungeblåvinge
Sommerfugler gir deg ikke så mange sjanser til fotografering i annet enn ganske skarpt sollys, med mindre man prøver å lete opp stillestittende eksemplarer - noe som ofte er frustrerende (og overraskende) vanskelig. Fargemønster og detaljer kommer ofte best fram i dempet belysning en overskyet dag. Her sitter blåvingeparet attpå til uten forstyrrende elementer i bildet, mye takket være en stor blenderåpning som krevde en del småjusteringer av kameraplasseringen for å få alt i samme skarphetsplan. Det gule feltet til høyre løfter bildet mye; prøv å dekke det til, og se hvor mye det faktisk betyr!
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5 + 25 mm mellomring, brennvidde 200 mm, blender 5, lukkertid 1/400 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
Juli: Hagtornsommerfugl
En hagtornsommerfugl fotografert gjennom vegetasjonen fra et lavt standpunkt like over bakken. Lang brennvidde og utvisket vegetasjon demper forstyrrende elementer, og gir et godt inntrykk av miljøet uten at det virker forstyrrende. Med et lavt standpunkt er det ofte mulig å få portretter litt utenom det vanlige, fra vinkler der vi sjelden ser insektene.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5 + 25 mm mellomring, brennvidde 200 mm, blender 5,6, lukkertid 1/250 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Juli: Engblåvinge
Fint, mykt lys uten skarpe kontraster her også, og i dette lyset kommer farger ofte bedre fram enn når det er sol. I det overskyede været satt blåvingen relativt rolig, slik at det ble tid til å komponere inn blomstene i bakgrunnen og samtidig plassere skarphetsplanet slik at så mye som mulig av sommerfuglen ble skarp.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5 + 25 mm mellomring, brennvidde 200 mm, blender 4, lukkertid 1/500 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Juli: Nyklekt neslesommerfugl
Dybdeskarpheten er ofte avgjørende når man fotograferer insekter. Her er hele den nyklekte sommerfuglen og puppeskallet skarpt, men uten at bakgrunnen blir mer enn en ensfarget flate. Med litt mindre blender for å få regndråpene bedre fram begynte det å komme litt for mye struktur i bakgrunnen, så jeg valgte å bare antyde regndråpene.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 4, lukkertid 1/500 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Juli: Jordhumle
En humle fotografert idet den slikker seg om munnen og sprer vingene for å fly? Kan se slik ut, men skal jeg være helt ærlig hang humla helt stille og var kanskje til og med død. Så det ble tid til å plassere kameraet slik at bakgrunnen ble rolig, få de viktige delene i skarphetsplanet, og komponere. Humler dør rett som det er, ofte når de minst venter det og er i fullt arbeid.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5 + 25 mm mellomring, brennvidde 200 mm, blender 4, lukkertid 1/125 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
Juli: Apollosommerfugl
Noen insekter er greiere å ha med å gjøre enn andre. Dette var min aller første apollosommerfugl, et papirfly av et insekt som kom seilende og landet på en enslig rødknapp - med ikke så mye som et strå ellers i bildet. Halvsløret sol og gjennomskinnelige vinger ga et fint lys som løfter sommerfuglen fram i bildet.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 5,6, lukkertid 1/2500 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Juli: Østlandsk gullvinge
Her er sola i ferd med å gå ned, og gir bare en aller siste, svak glød til vingene på denne oransje gullvingen. Her er det fargekontrasten som løfter sommerfuglen fram fra de grønne omgivelsene. Jeg kunne fått mer av gullvingen i skarphetsplanet dersom jeg hadde flyttet meg litt mot høyre, men da forsvant akset på gresstrået ut av bildet - og det fungerte ikke. Jeg kunne også ha blendet mer ned for å få større dybdeskarphet, men lukkertidene begynte å bli litt for lange. Det er ofte vanskelig å bruke stativ når man fotograferer sommerfugler, det blir for mye klur og vegetasjon som beveger seg og skremmer motivet vekk.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 4, lukkertid 1/250 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
August: Jotunheimen
Allerede i begynnelsen av august begynner man å merke at sommernettene blir kortere. Bildet er tatt fra en teltplass i Jotunheimen, og spotlyset kom gjennom et lite hull i et stadig skiftende skydekke. For å få det solbelyste området rett eksponert, må skyggepartiene bli undereksponerte, men kan lettes litt opp igjen i bildebehandlingsprogrammet. Her har jeg valgt å la være.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 25 mm, blender 5, lukkertid 1/1000 sekund, ISO 100, eksponeringskompensasjon EV -2,0.
September: Geithams
Geithamsen har kommet tilbake til Norge etter å ha vært utdødd siden 1911, og har i løpet av ganske kort tid spredd seg utover sørøstlandet. Denne bodde i en koloni i en gammel trestubbe, så det var bare å finne en passende fotogen sprekk og vente. Vepsen kom inn for landing ved sprekken, snudde seg et øyeblikk, og forsvant inn. Geithamsen er skummelt stor, men har heldigvis et mye roligere gemytt enn sine mindre slektninger blant stikkevepsene.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 5,6, lukkertid 1/160 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
September: Skog i Stryn
Venting utenfor en tunell som det drives veiarbeid i har blitt en dagligdags foreteelse på Vestlandet. Under en litt lenger pause enn vanlig, dukket sollyset opp i små flekker på fjellsidene. En nesten symmetrisk komposisjon gjør at blikket trekkes mot sentrum av bildet.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 35 mm, blender 8, lukkertid 1/400 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
September: Reinheimen
Et høydepunkt hver høst er å dra til fjells for å se etter reinsdyr. Dette skjer etter at jakta er over og dyra har roet seg ned, og vi har fjellet for oss selv. Å komme seg innpå en reinsflokk tar sin tid, ettersom hele poenget er å ligge i skjul og fotografere utan at dyra aner noe. Det er fullt mulig, dersom man beveger seg mot vinden og bruker kikkerten flittig for å følge med på dyra. Ennå har jeg til gode å skremme rein, og dersom det noen gang skulle skje har jeg tatt min siste tur.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 3,5, lukkertid 1/640 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,3.
September: Reinheimen
I overgangen september-oktober er brunsten i gang, og reinen samles i store flokker. Noen ganger kan det meste av reinstammen i et område være samlet i en enkelt flokk, og da kan det være en utfordring å finne dyra i det hele tatt. Her har det blitt litt sent på dagen, og høstfargene er ikke så tydelige, men til gjengjeld sleper sollyset lavt over bakken. Her har jeg fått låne en 300 mm, og trengte ikke beskjære like mye etterpå som i bildet over.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 300 mm f 4, blender 4, lukkertid 1/1600 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,3.
September: Reinheimen
Neste dag ble denne flokken oppdaget mens den var på vei oppover ei fjellside, samtidig som skyene lettet og slapp til litt himmel. Kontrasten mellom det mørke blå og sollyset på reinsdyra fremhever flokken fint.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 5,6, lukkertid 1/1250 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
September: Reinheimen
Idet flokken forsvant over fjellkammen, stoppet en av storbukkene og tok et overblikk bakover. Den mørke himmelen, skyene, lyset, høstfargene, de spredte dyra mellom steinene, og geviret til bukken er alle viktige elementer i bildet, og som vanlig på fjellet passer det med et horisontalt bildeformat...
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, brennvidde 200 mm, blender 5,6, lukkertid 1/1600 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
September: Reinheimen
Like etter at de forrige bildene var tatt, kom vi over disse to bukkene som hadde blitt hengende etter. Og det var ikke så rart, for de hang også fast i hverandre... Det oppdaget vi etter å ha tatt noen bilder, og da det varte og rakk uten at de to kom løs fra hverandre, begynte vi å lure på om det måtte gripes inn. Jeg hadde akkurat bestemt meg for å forlate skjulet bak steinen for å se om det på en eller annen måte var mulig å få skilt dem, da den ene kom meg i forkjøpet og senket hodet litt ekstra. Dermed gled de løs fra hverandre, og forsvant langsomt og tungpustne i den retningen flokken hadde forsvunnet.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, brennvidde 137 mm, blender 6,3, lukkertid 1/500 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Oktober: Reinheimen
Lyset i fjellet på denne tiden av året er ganske spesielt, med kalde blåfarger og varme høstfarger i fin kontrast. Og så er det bare å vente på solgløttene som dukker opp. Å dra på fjellet og ende opp med helt blå himmel er nedtur; skyer må det være, men selvfølgelig ikke av den altfor fuktige sorten...
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 4,5, lukkertid 1/1600 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Oktober: Reinheimen
Her har vi litt av de ovennevnte, våte skyene i bakgrunnen, men med litt flaks holder de seg i horisonten. Og så lenge sola får slippe gjennom her og der, blir det alltid fine kontraster mellom lys og skygge.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 6,3, lukkertid 1/1000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Oktober: Sognefjorden
Mer solflekker i skydekket, denne gangen fotografert fra verandaen hjemme. Et kikkehull i skyene, og nesten loddrette solstråler ettersom bildet er tatt sent på formiddagen...
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 6,3, lukkertid 1/1000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Desember: Måbødalen
I begynnelsen av desember havnet jeg i Måbødalen ved Eifdjord i Hardanger. Den første snøen hadde kommet, men ennå rant elvevannet mellom voksende issvuller. Det svake dagslyset ga kontrastrike og fotogene motiver, og det var bare å velge og vrake.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 4, lukkertid 1/125 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
Desember: Måbødalen
Bildet er tatt ovenfra og rett ned i et nesten gjenfrosset elvestryk i Bjoreio, et lite stykke før elva kaster seg utfor avgrunnen og blir til Vøringsfossen.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 37 mm, blender 4, lukkertid 1/200 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
Desember: Måbødalen
På motsatt side av elvegjelet renner flere små bekker og elva Tysviko nedover berget. Denne dagen var det meste frosset, og både bergvegger og is laget fine diagonaler.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 4, lukkertid 1/100 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
Desember: Måbødalen
Her tipper Bjoreio over kanten på sin ferd helt inne fra Hardangervidda, og ned i elvegjelet som er gravd ut av is og vann.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 4, lukkertid 1/125 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
Desember: Måbødalen
Mørke berg med et pudder av nysnø lager spennende kontraster rundt Vøringsfossen, der fosseprøyten har bygd opp stadig tjukkere lag av is med hvite, brune og grønne nyanser. Etter et fall på 182 meter forsvinner vannet under den snødekte isen.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 4,5, lukkertid 1/160 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
Desember: Fatlaberget
Mer is, men denne gangen i Fatlaberget ved Sognefjorden, der en nyperosebusk får føle på kulden.
Olympus OM-D EM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, brennvidde 54 mm, blender 4,5, lukkertid 1/200 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
21.1.2023