Forsikring av fotoutstyret - litt om erstatning og regler som kan finnes på underveis

 

I mars reiste jeg til Spania for å fotografere fugler. Vi var fire personer, to fotograferende og to med mer kulturelle interesser, og med leiebil var det lagt opp til en rundtur fra Madrid til Granada, videre sørover i retning Tarifa ved Gibraltarstredet, mot nord til våtmarkene i Donana og deretter fjellene i Monfrague, før retur til Madrid. Turen ville føre oss til mange av de fuglerikeste områdene i det sørvestlige Spania - og til flere av høydepunktene blant spanske severdigheter ellers. Men allerede den første dagen, bare tre timer etter å ha plukket opp leiebilen i Madrid, skjedde det noe som førte til at hovedfokuset måtte justeres fra natur til kultur.

For å gjøre en relativt lang historie kort, parkerte vi bilen ved en rasteplass langs hovedveien til Granada for å kjøpe noe å spise. Jeg ble sittende igjen i bilen mens de andre gikk inn for å handle, men ettersom det drøyde før de kom tilbake forlot jeg bilen for å se hvor det ble av dem.

Da jeg var tilbake ved bilen fem minutter senere, var den høyre bakruta knust. Tilsynelatende ingen stor sak, for tingene våre lå jo skjult og trygt forvart i bagasjerommet på stasjonsvogna. Da jeg åpnet døra med det knuste vinduet, gikk det imidlertid raskt opp for meg at dette var et hakk eller to verre enn det så ut til. Den nærmeste delen av bakseteryggen var vippet framover, slik at jeg kunne se rett inn i bagasjerommet. Og der var det nesten tomt. En stor koffert lå igjen, for den hadde tyvene ikke klart å trekke ut, men to store bager og de to fotosekkene var borte...


Åstedsbilder fra en rasteplass i Spania. Ruta er knust med en hammer eller en stein, og døra kan deretter åpnes innenfra. Så blir baksetet vippet fram og bagasjen dradd ut av bagasjerommet og over i bilen ved siden av uten at det legges merke til på litt avstand. På bildet til venstre ringes det til forsikringsselskap og lokalt politi, obligatoriske deler av erstatningsprosessen.

Det kan sies mye om hvordan resten av turen artet seg, men her får vi vel prøve å begrense oss til det dette egentlig skal handle om: Forsikring av fotoutstyr. Ingen av oss hadde vært utsatt for noen form for tyveri tidligere, og hadde ikke tenkt over behovet for spesiell forsikring av fotoutstyret ut over den vanlige reiseforsikringen. Jeg for min del hadde stort sett heller ikke hatt så veldig kostbart utstyr tidligere; det var først det siste året jeg hadde begynt å kjøpe litt dyrere ting.

Forsikringssak 1:
Jeg hadde reiseforsikring fra forsikringsselskap A. Der het det enkelt og greit at "reiseforsikringen erstatter verdigjenstander (foto/video-/datautstyr og annet elektronisk/optisk utstyr, mobiltelefon, klokker og smykker) samlet med inntil kr. 40.000". Jeg hadde med utstyr som var kjøpt pent brukt for til sammen rundt 60 000 kroner, inkludert to kikkerter. Jeg fikk utbetalt 40 000 for fotoutstyret og kikkertene, og 17 976 for alt det andre reisegodset. Sistnevnte (stort sett klær) fikk jeg erstattet ut fra nypris, så jeg tapte omtrent 20 000 på tyveriet. Tyveriet ble meldt 24. mars, og erstatning ble utbetalt 10. mai.

Forsikringssak 2:
Den andre fotografen i følget hadde forsikring i forsikringsselskap B, som har overtatt en av de mest kjente aktørene innenfor reiseforsikring i Norge. I forsikringsvilkårene stod det at utover penger, klokker, smykker og lignende blir alle andre enkeltgjenstander med tilbehør erstattet med "inntil 40 000 kroner per gjenstand". Dette er en betydelig mer generøs formulering enn hos konkurrentene, noe som da også var grunnen til at min medreisende hadde valgt selskap B. Han hadde betydelig mer kostbart utstyr enn meg, og hadde betalt litt over 150 000 kroner for fotoutstyret som ble stjålet (det var kjøpt pent brukt, men forsikringsselskapene tar utgangspunkt i nypris og justerer ned verdien etter alder).

Det viste seg imidlertid at selskap B var betydelig mer kranglete enn selskap A. Allerede 8. april kom dommen fra Selskap B's sakbehandler:

"Vi mener at dette tapet skyldes at du oppbevarte tyveriutsatte eiendeler som kamerautstyr i bilen. Av den grunn må du selv holdes delvis ansvarlig for tapet. Etter vår mening kunne du passet bedre på eiendelene for å unngå tapet. Vi har likevel tatt hensyn til at du ikke hadde mulighet for å ta med deg eiendelene inn på kjøpesenteret. Avkortningen for kamerautstyret settes derfor til 25 prosent. Vi stiller mindre krav til tilsyn av klær og toalettsaker og utbetaler 9675 kroner for eiendelene. Erstatningsbeløpet for en enkelt gjenstand er begrenset til 40 000 kroner pr. skadetilfelle. Erstatningsgrunnlaget er 187 227 kroner, og erstatningen din blir 39 675 kroner."

Selskap B's saksbehandler mente med andre ord at fotoutstyr ikke kan oppbevares skjult og innelåst i bil, men må bæres med overalt selv om man bare er borte fra bilen i fem minutter. I tillegg ble alt av fotoutstyr behandlet under ett som hos selskap A, selv om det står i selskap B's forsikringsvilkår at de erstatter inntil 40 000 kroner per gjenstand.

Det ble klaget på både avkortningen og erstatningsbeløpet. To uker senere kom svaret fra selskap B:

"Saken er nå vurdert på nytt, og vi ser at det i dette tilfellet dessverre har oppstått en misforståelse angående brudd på sikkerhetsforskrift punkt 1. Vi kan heller ikke se at det er brudd på noen av de øvrige sikkerhetsforskriftene, siden fotoutstyret ble oppbevart i en låst bil. På bakgrunn av dette vil du motta en erstatning på ytterligere 10 000 kroner."

Å forlate en låst bil uten synlig bagasje et øyeblikk er altså tillatt likevel. Men erstatte fotoutstyret med "inntil 40 000 kroner per gjenstand" ville de ikke, og argumenterte slik:

"I dette tilfellet gjelder kravet blant annet et Nikon kamerahus, som er en enkeltgjenstand, med flere objektiver som tilbehør. Med tilbehør menes ting som må brukes sammen for at gjenstanden skal benyttes/fungere som planlagt, som tilbehør regnes også gjenstander som kun brukes sammen med en annen gjenstand. Kamerahuset fungerer ikke alene uten tilbehør, og objektivene er derfor å anse som tilbehør til kamerahuset. På bakgrunn av ovennevnte vil derfor riktig erstatningsgrunnlag for kamerautstyret bli tilsammen 40 000 kroner."

Min medreisende ga seg ikke med dette, men klaget saken til neste ledd i selskap B's klagehierarki, som er kundeombudet. Han pekte på at selskap B hadde trukket inn et nytt moment som ikke er definert i forsikringsvilkårene, nemlig at enkelte av gjenstandene ikke skal regnes som gjenstander, men som tilbehør. Dette stemmer ikke med det som stod i forsikringsvilkårene da han kjøpte forsikringen, om at enkeltgjenstander med tilbehør erstattes med inntil 40 000 kroner per gjenstand. Han argumenterte videre med utgangspunkt i at han eide to kamerahus, og at ulike objektiver og annet utstyr dermed ikke er knyttet spesielt til det kameraet som ble stjålet. De er forsåvidt ikke knyttet til noe kamera i det hele tatt, for med fotoutstyr av den typen det er snakk om her, er objektivene minst like viktige utgangspunkt som kamerahusene. Når man f.eks. skal fotografere fugler, er det et langt teleobjektiv som er utgangspunktet. Kamerahuset kommer i andre rekke, der valget av hus f.eks. kan ha med hastighet (bilder per sekund) ved raske motiv å gjøre, eller bildesensorens detaljeringsevne. Omvendt er det et makroobjektiv som er utgangspunktet ved fotografering av små objekt, og så velger man et passande kamerahus ut fra oppgavene. Objektivene er altså ikke «tilbehør» til ett enkelt kamerahus; det blir like meningsløst som å si at kamerahus er tilbehør til objektivene.

Min medreisende understrekte til slutt at han reagerte på at det ble trukket inn nye momenter i saken som det ikke stod noe om i forsikringsvilkårene, og på den måten bl.a. forårsaket at et objektiv til over 60 000 kroner plutselig skiftet status fra verdigjenstand til «tilbehør», og ble verdiløst. Han bad om svar på to konkrete spørsmål; 1) hvorfor objektivene bare regnes som tilbehør til det stjålne kamerahuset, når de også kan brukes sammen med andre kamerahus, og 2) hvor står det i forsikringsvilkårene at objektiver skal regnes som tilbehør og ikke som verdigjenstander? Det er mer logisk å bruke ordet "tilbehør" om bl.a. batteri, batterilader og ulike deksler som følger med kameraet når det kjøpes, ikke minst fordi batteri og lader som regel bare kan brukes til akkurat dette kamerahuset.

Svaret fra selskap B kom 12. august:

"Etter å ha vurdert saken på nytt opp mot momentene du tar opp i klagen, ser vi at teksten slik den står i vilkårenes punkt 4.3 kan misforstås. Vi har derfor kommet til at vi vil endre avgjørelsen vår i denne saken og utbetale erstatning i samsvar med kravet ditt i klagen. Ovenstående betyr at du vil få utbetalt en tilleggserstatning på 90 049 kroner."

Denne summen kom i tillegg til den opprinnelige erstatningen på 39 675 kroner og de 10 000 kronene som kom etter første klagerunde, slik at erstatningen til slutt endte på 139 724 kroner.

Ved å klage på forsikringsselskapets første avgjørelser, tapte fotografen i dette tilfellet bare rundt 10 000 på tyveriet i stedet for 110 000. Det kan med andre ord lønne seg å klage på en forsikringsutbetaling (eller mangel på slik). Den første du klager til, er kunderådgiveren/saksbehandleren som tok den opprinnelige avgjørelsen. Saken blir da gjerne vurdert av nærmeste leder. Dersom du fremdeles ikke er fornøyd med det svaret du får, kan du klage videre til forsikringsselskapets kundeombud. Dette er så langt selskapet selv behandler saken. Er du heller ikke fornøyd med kundeombudets vurderinger, kan du klage videre til Finansklagenemnda. Nemndas hovedoppgave er å løse tvister mellom finansselskap og kundene deres.

I tillegg til at det kan lønne seg å klage dersom du ikke er fornøyd med forsikringserstatningen, er det også på sin plass å trekke fram noen andre viktige poenger når det gjelder forsikring:

  • Les nøye gjennom de viktigste punktene i forsikringsvilkårene før du kjøper en forsikring, slik at du vet hva som faktisk dekkes.
  • Det er ikke nødvendigvis god sammenheng mellom det som står skrevet i forsikringsvilkårene og den tolkningen selskapet baserer seg på. Når du melder inn skade eller tyveri kan noen selskaper komme med nye betingelser som ikke står nevnt i vilkårene!
  • Noen selskap prøver seg tydeligvis på avkortning, dvs trekk i erstatningen, selv om det ikke er formelt grunnlag for slikt.
  • Når det gjelder fotoutstyr, ser det ut til at de fleste selskapene bruker en formulering i sine reiseforsikringer om at verdigjenstander erstattes samlet med en sum på inntil 40 000 kroner. Om selskap B har endret sine vilkår nå, vet jeg ikke.

Har du kostbart fotoutstyr, kan verdien fort bli langt høyere enn den maksimalsummen forsikringsselskapet opererer med i en reiseforsikring. I så fall kan det være fornuftig å vurdere en verdigjenstandsforsikring, der du selv definerer forsikringssummen. Men her gjelder selvfølgelig prinsippet om at høy forsikringssum betyr dyr forsikring...

 

Ikke helt enkelt å illustrere en tekst om forsikring med naturbilder, særlig når det var fotoutstyret som forsvant. Her er tre gåsegribber i Monfrague nasjonalpark, fotografert med mobiltelefon (som kunne ta bilder i raw-format, i det minste...).

 

Tilbake

7.10.2024

 

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer