Nordlys

Vi er inne i en periode med mye aktivitet på overflaten av sola, og mer skal det etter sigende bli i de nærmeste årene. Solaktiviteten arter seg som utbrudd som slynger energirike partikler ut i solsystemet, og denne mer eller mindre konstante partikkelstrømmen er kjent som solvinden. Når det i høyaktivitetsperioder oppstår stormkast i solvinden, blir jordas atmosfære bombardert av disse elektrisk ladede partiklene. Jordas magnetfelt påvirker hvor de beveger seg, og i praksis konsentreres de ved jordas magnetiske poler. Der treffer de etter hvert på atmosfæren noen hundre kilometer over jordoverflaten. 

Når de elektrisk ladede partiklene fra solvinden treffer gassene i atmosfæren blir gassmolekylene eksiterte av den tilførte energien, det vil si at elektroner hopper over i elektronbaner med høyere energinivå. Dette er imidlertid ikke noen stabil situasjon, og i løpet av kort tid går de tilbake til det nivået de hadde før. Når det skjer, slippes det ut energi i form av elektromagnetisk stråling, som vi oppfatter som lys på nattehimmelen. Fargen på lyset er avhengig av hvilken gasstype i atmosfæren som reagerer (litt forenklet: oksygen - grønn, nitrogen - rød), og hvor stor energi som slippes ut når elektronene smetter tilbake på plass etter å ha blitt eksiterte.

Lyset på nattehimmelen kaller vi nordlys på vår del av kloden, mens det kalles sørlys rundt sørpolen. De latinske navnene er henholdsvis Aurora borealis og Aurora australis, som ofte blir brukt i engelsk. Nordlyset er fordelt rundt den magnetiske nordpolen som et ovalt belte, og ved ekstra stor solaktivitet kan dette beltet utvide seg sørover. Det er derfor nordlys er relativt vanlig i Nord-Norge, men avhengig av stor solaktivitet for å være synlig lenger sørover.

Som mange andre har jeg en nordlysvarsler installert på mobiltelefonen. Dette er en app som henter inn åpne data fra NASA eller andre som måler aktiviteten i solvinden, og som dermed kan varsle perioder med stor sjanse for synlig nordlys. Ofte varsles dette med den såkalte KP-indeksen, en skala som går fra 0 til 9. Null betyr ingen synlig aktivitet, mens 9 betyr at en svært intens solstorm er på gang. Jo kraftigere aktivitet, jo lenger sør vil nordlyset være synlig, så en høy verdi er samtidig et varsel om at nordlyset vil kunne sees lenger sør enn vanlig.

Under gode forhold vil nordlyset være synlig over mye av Nord-Norge ved KP 2, og over Trondheim ved KP 3. På mine kanter, ved Sognefjorden, må KP-verdien opp i 4 eller helst 5 for at det skal bli noe, og ved KP 6 kan nordlyset i teorien bli sett over hele Norge. Ved KP 9 kan det være synlig helt ned til London, men så sterkt nordlys er svært sjelden.

Et eldre bilde av nordlys ved Sognefjorden, med en KP-verdi på 6. Bildet er tatt så godt som rett nordover.
Olympus OM-D E-M1, Zuiko 14-54 mm f2,8-3,5, brennvidde 14 mm, blender 4,5, lukkertid 30 sek, ISO 200

Det er et par andre faktorer som også påvirker hvor synlig nordlyset blir. Den viktigste er skydekket, for med lavt og tett skydekke ser man ingenting uansett. En annen er hvor mye lys som stråler ut fra gatelykter, vinduer og lignende i bebodde områder. Sterkt måneskinn er heller ikke så bra, men viktigst er at det er mørkt og skyfritt med minst mulig lysforurensing. 

I løpet av september og oktober i år har det allerede vært flere netter med stor nordlysaktivitet, men felles for alle har vært et tett og tjukt skydekke. Tidligere år har det stort sett bare vært småpjask rundt KP 4, men en enkelt gang har det faktisk vært KP 6 kombinert med skyfri nattehimmel også på mine kanter. Dessverre slår ikke alltid varslene til, eller det kan være at kruttet allerede er brent av før det har blitt mørkt.

Derfor var det med skepsis og vantro at jeg for noen dager registrerte et nordlysvarsel med KP 8 på mobilen. Det kunne da ikke være mulig? Særlig med tanke på at regnskyene tidligere på dagen hadde sprukket opp og forsvunnet nesten helt - det var rett og slett for godt til å være sant. Så jeg la ikke så mye i det, utenom en og annen kikk opp på himmelen når det begynte å bli mørkt ute.

Allerde i sju-tida ble det klart at denne kvelden kunne komme til å bli spesiell, for da kom et svakt, rødlig slør på himmelen mot vest etter at sola hadde gått ned. Det måtte sjekkes ut. Og som vanlig tok jeg turen utover mot munningen av Fjærlandsfjorden, som er eneste mulighet for å se noe som helst rett nordover for oss som lever sørvendt med fjellet i ryggen. Det har blitt en vane at de beskjedne nordlys-fisleriene som dukker opp på disse kanter er for svake til å synes over fjellene mot nord. Ved Hella fergekai stoppet jeg bilen, og trakk inn i skyggene for å sjekke ut nordlysaktiviteten inne over den trange fjordarmen. Det var noen små antydninger til bleike, grønne striper på himmelen, men ikke noe mer enn det jeg hadde sett ved flere tidligere anledninger. Skuffelse er nordlysfotografens faste følgesvenn, så jeg tok det ikke så ille at det tydeligvis var falsk alarm denne gangen også. I det minste var det jo 5-6 varmegrader, så man slapp å stå og fryse. Selv om det varsles høy KP-verdi, vet man aldri om den slår til klokken ti eller klokken tre om natten, eller om det faktisk blir noe i det hele tatt. Det er minst like vanskelig å forutsi nordlys som å spå været, og det siste bommer man jo på stadig vekk.

Men så kikket jeg vestover, mot Balestrand. Der hang plutselig en rosa og en grønn gardin over himmelen:

Olympus OM-1, M.Zuiko 12-40 mm f2,8, brennvidde 12 mm, blender 2,8, lukkertid 20 sek, ISO 200

I motsatt retning, mot øst, hang det nå et gnistrende grønnhvitt draperi med mange folder. Nå begynte det å ta av. Dessverre var det et lite fotogent hus og for mange strømledninger i veien, så noe bilde kunne ikke tas i den retningen. I stedet rettet jeg kameraet nordover igjen. Der hadde det nå også begynt å vise seg rødfarger, så jeg byttet til det mest vidvinklede objektivet for å få med mer av himmelen. Fokuseringen ble gjort manuelt, og til slik bruk har jeg programmert inn en hurtigknapp på kameraet som forstørrer et lite utsnitt av søkeren 10 ganger. Ved å plassere forstørrelsen på lysene fra bebyggelsen, gikk det greitt å fokusere. Så var det bare å unngå å komme borti fokusringen senere...

Olympus OM-1, Zuiko 9-18 mm f4-5,6, brennvidde 9 mm, blender 4, lukkertid 30 sek, ISO 400

Like etterpå tok det av over Balestrand. Den grønne fargen sank ned mot horisonten, mens det rosa steg oppover i høyden og ble rødt. Plutselig blaffet det opp en smal gulaktig stråle, nesten som et søkelys:

Olympus OM-1, Zuiko 9-18 mm f4-5,6, brennvidde 9 mm, blender 4, lukkertid 30 sek, ISO 400

Etter hvert som jeg fikk med meg at det var minst like mye, om ikke mer, nordlysaktitivtet i øst og vest enn i nord, fant jeg ut at det kunne være fornuftig å sjekke hvordan ting så ut i den retningen jeg hadde kommet fra. Og det var ikke så dumt, for straks jeg hadde kommet meg ut på veien tilbake, så jeg en kraftig rødfarge mot øst. Den ble enda kraftigere straks jeg hadde kommet vekk fra den opplyste plassen ved fergekaia, og det har vel knapt skjedd før at jeg har kunnet se nordlys fra bilen, med langlys på som ødelegger nattesynet. Til slutt flammet det så kraftig i rødt at jeg måtte stoppe bilen i en møtelomme og få kameraet og stativet på plass. Klokka hadde nå passert halv ti om kvelden, og det var så mørkt at jeg ikke kunne se stort annet enn nordlyset foran meg. En liten lommelykt måtte til for å skifte objektiv.

Jeg liker å få bildene til å se ut slik nordlyset faktisk så ut da bildet ble tatt, men det er likevel ikke til å komme unna at kameraet med en lukkertid på nær et halvt minutt samler mer lys enn øyet kan gjøre. Selve nordlyset blir derfor en del kraftigere på bilder enn in natura, men jeg prøver i alle fall å unnga de kunstig overbelyste bildene som får det til å se ut som fotograferingen har skjedd i dagslys. Noen vil sikkert si at bildene mine ser mørke ut, men de kommer i det minste nær opplevelsen slik den faktisk var der og da. Bildet under har jeg ikke gjort stort med i etterbehandlingen; bare lettet opp skyggene pittelitte grann, slik at noen bjørkestammer såvidt kommer til syne nede i mørket til venstre - og så har jeg minket fargemetningen med 23 prosent. Kanskje mest for å få folk til å tro på at nordlyset faktisk så slik ut.

Olympus OM-1, Zuiko 9-18 mm f4-5,6, brennvidde 9 mm, blender 5, lukkertid 25 sek, ISO 400

Bildet over er beskjært en del i høyrekanten og under, for å konsentrere oppmerksomheten om nordlyset og stjernene. Legg merke til stjernebildet Kassiopeia eller syvstjernen til venstre; kameraets evne til å forsterke lyset viser at det slett ikke bare inneholder syv stjerner slik vi ser det med øynene, men godt over 20.

Bildet under er tatt to minutter senere. Rødfargen er i ferd med å skifte til rosa, og det har oppstått lyse folder. Bildet viser også skyer som er i ferd med å komme inn fra vest, og det fikk meg til å sette opp farten for å komme litt lenger østover mot der fjorden vider seg ut, før det ble for mye skydekke.

Olympus OM-1, M.Zuiko 12-40 mm f2,8, brennvidde 12 mm, blender 5, lukkertid 25 sek, ISO 400

Syvstjernen viser at bildet under er tatt i akkurat samme retning som bildet over, det vil si mot sørøst. Vi ser Hermansverk lyse opp til venstre, og noen lys fra gårder på andre sida av Sognefjorden til høyre. Nå tok rødfargen helt av, og nordlyset skinte så sterkt at det faktisk ble vanskelig å se stjernene. Skyene hadde heldigvis stort sett gått i oppløsning.

Olympus OM-1, M.Zuiko 12-40 mm f2,8, brennvidde 12 mm, blender 5, lukkertid 25 sek, ISO 400

Et bilde på høykant med maksimal vidvinkel viser kontrasten mellom nordlyset og det mørke verdensrommet. Jeg synes at himmelen skal få lov å være mørk på bilder tatt om natten. Her er det ikke gjort noe for å dempe fargene; klokka hadde passert ti og nordlysaktiviteten var i ferd med å roe seg en liten anelse.

Olympus OM-1, Zuiko 9-18 mm f4-5,6, brennvidde 9 mm, blender 4, lukkertid 15 sek, ISO 400

Når nordlyset er på det sterkeste og lyser på alle kanter, også mot sør, vil det rett over deg se ut som lysstrålene møtes i et punkt øverst på himmelen. Dersom du klarer å få stativet manøvrert slik at kameraet peker rett oppover, vil det kunne se ut som på bildene under. De er tatt med to minutters mellomrom, så lyset endrer seg fort. De fargede lysstrålene er klarere og tydeligere i virkeligheten, for selv om kameralukkeren bare står åpen i 15 sekunder skjer det såpass store endringer på de sekundene at strålene blir litt utviskede.

Olympus OM-1, Zuiko 9-18 mm f4-5,6, brennvidde 9 mm, blender 5, lukkertid 15 sek, ISO 400

Bare sju minutter etter høykantbildet over, og nordlyset er i ferd med å tape seg merkbart. Innstillingene på kameraet er akkurat de samme:

Olympus OM-1, Zuiko 9-18 mm f4-5,6, brennvidde 9 mm, blender 4, lukkertid 15 sek, ISO 400

Jeg rakk akkurat å få tatt noen bilder av huset hjemme mens nordlyset fremdeles var på plass, om enn noe matt. Bildet er tatt vestover, i motsatt retning av det forrige. For at ikke lyset fra vinduene skulle bli for gult, har jeg justert hvitbalansen mot blått (i dette tilfellet til 3435 Kelvin i etterbehandlingen). Det demper rødfargen i nordlyset en del, og gjør himmelen blåere, men det får heller våge seg.

Olympus OM-1, Zuiko 9-18 mm f4-5,6, brennvidde 12 mm, blender 4,4, lukkertid 15 sek, ISO 400

Bildet under viser senteret for Nordlyset øverst på himmelen, og et bjørketre som strekker seg oppover: Det blåste litt, så her er lukkertida nede på 6 sekunder med blender 2,8, og ISO justert opp tilsvarende. Den lille lommelykta jeg brukte for å se hva jeg holdt på med, er brukt for å lyse opp treet litt:

Olympus OM-1, M.Zuiko 12-40 mm f2,8, brennvidde 12 mm, blender 2,8, lukkertid 6 sek, ISO 800

Så var det slutt; klokka har passert 11 på kvelden, og det har gått ganske nøyaktig to timer siden det første bildet ble tatt denne kvelden. Nordlyset er forsåvidt fremdeles aktivt på bilet, og bare det at det er synlig andre steder enn like over horisonten mot nord (her ser vi mot sørøst) er jo ganske enestående i seg selv, - men sammenlignet med lysshowet bare en time tidligere er det unektelig litt beskjedent...

Olympus OM-1, M.Zuiko 12-40 mm f2,8, brennvidde 12 mm, blender 2,8, lukkertid 10 sek, ISO 400

Noen tips om nordlysfotografering

• Kle deg godt. Bildene over er tatt i oktober, ved 6-7 varmegrader. Senere på året kan det bli betraktelig kaldere enn som så, og dersom du skal holde ut å stå relativt stille i noen timer bør du finne fram polarutstyret.
• Finn et fint sted å ta bildene fra. Dette betyr i praksis at det kan være greit å på forhånd lete opp et sted uten telefonstolper, kraftledninger, husvegger, utelamper og lignende forstyrrende elementer. Åpent vann kan gi fine refleksjoner dersom det ikke blåser. Og viktig: Dette stedet/utsikten må vende nordover, for det er der nordlyset oftest er å se...
• Manuell eksponering er ofte det enkleste. En del kameramerker har automatiske eksponeringsmoduser som lar deg se på kameraskjermen hvordan eksponeringen utvikler seg, men om du ikke har noe sånt er det enkleste å stille inn blender, lukker og ISO manuelt. Med et noenlunde sterkt nordlys (som vi kan forvente framover) er 400 ISO, blender 2,8 og 15 sekunders lukkertid et greit utgangspunkt. Ved lenger lukkertider enn 30 sekunder vil stjernene begynne å bli til streker på himmelen, fordi jorda roterer.
• Bruk manuell fokus. Autofokus virker ikke når det er mørkt, så still inn skarpheten manuelt. Noen kameraer har riktignok en funksjon som gjør dem i stand til å fokusere på stjernene, inkludert mitt eget (der funksjonen heter "Starry sky"). Men jeg tar ikke veldig mange bilder av stjernehimmelen, og foretrekker å gjøre det manuelt. Som regel er det et eller annet kunstig lyspunkt i landskapet, og jeg har programmert inn at en knapp på kameraet skal forstørre opp et lite område i søkeren 10 ganger. Jeg bare flytter dette området dit det er noe å fokusere på, trykker på knappen, og fokuserer.
• Bruk stativ. Det kan være mulig å ta bilder med en eksponeringstid på noen sekunder med håndholdt kamera, men som regel må du opp i litt lenger lukkertider enn som så. Det betyr at du bare kan få skarpe bilder ved å bruke stativ. Jeg ser at det blir tatt mange nordlysbilder med mobiltelefon, og at noen av dem ser skarpe ut. Hvordan det går til, vet jeg ikke - men det interesserer meg vel egentlig ikke så mye heller. Har du en mobiltelefon med et godt kamera (som ofte betyr en god prosessor til å behandle bildene), bør du utnytte dette best mulig ved å ordne deg med stativ på en eller annen måte.
• Unngå kamerabevegelse. Dersom du har snorutløser til kameraet, bør du bruke den. Et alternativ er å holde hånden, helst med en svart hanske på, foran objektivet (uten å være borti det!), og så ta vekk hånden like etter at du har trykket på utløseren. Er det kunstige lyskilder i nærheten, må du ha på en svart hanske for å unngå lyse refleksjoner (fra hånden) på bildet.
• Lyssterk vidvinkel: Jo videre vidvinkel, jo bedre. Det mest vidvinklede objektivet mitt er en 9 mm (tilsvarer 18 mm med fullformat), og jeg skulle gjerne hatt noe enda videre. Men det går ofte greit med en 12 mm (24 mm fullformat) også, så helt kritisk er det ikke. Objektivet bør helst ha en største blender på 2,8 eller bedre, for det er om å gjøre å få lukkertidene så korte som mulig slik at ikke nordlyset viskes ut av sine egne bevegelser.
• Ta bildene i raw-format. Selv om mange nordlysbilder er så lyse at de ser ut som de er tatt midt på dagen, er alle tatt i stummende mørke. Det betyr at du ser fint lite i søkeren, og det kan være vanskelig å f.eks. få horisonten plassert rett. Er den ikke horisontal, bør du korrigere den i etterbehandlingen, og da nytter det ikke å sitte der med jpeg-bilder som ikke tåler mer enn en justering eller to før de er ødelagte. Men dette gjelder jo overalt og til alle tider: Har du et kamera eller en mobil som kan ta bilder i raw-format, så gjør du selvfølgelig det. Uansett.
• Ha med ekstra batteri til kameraet. Når det er kaldt tappes batteriet fortere for energi. Lange eksponeringer bidrar ytterligere, så ha et ekstra batteri i sekken (eller kaskje helst i en lomme inn mot kroppen, dersom det er veldig kaldt...).
• Ta med en svak, liten lykt. Fordi det helst ikke skal være kunstige lyskilder nær der du står, blir det svært mørkt, og du ser ingenting. Objektivbytte i stummende mørke er ikke mulig uten å risikere å skade både objektivet og kameraet. Ta derfor med en liten lykt, som helst bør være så svak at du ikke mister det lille nattesynet øynene dine har opparbeidet.

Og sist, men ikke minst:

• Ta av UV-filteret! På grunn av nordlysets bølgelengde vil det lett kunne oppstå såkalte Newton-ringer midt på bildet ved bruk av filter, fordi lysstrålene kastes frem og tilbake mellom det fremre linseelementet i objektivet og en helt plan glassflate like foran (som et filter av et eller annet slag). Bildet under ble tatt med filter på objektivet, og er vist her i et 1:1-utsnitt fra midten av bildet. Så skru av eventuelle filtere foran på objektivet før du begynner å fotografere. Det kan variere fra objektiv til objektiv hvor tydelig sirkelmønsteret blir, noe som trolig henger sammen med avstanden mellom filteret og frontlinsen. Jo kortere avstand, jo tydeligere ringer, og derfor dukker Newtonringene alltid opp nøyaktig midt i bildet. På mobiltelefoner ligger det nesten alltid et beskyttelsesglass foran kameralinsene, og der kan newtonringene blir svært tydelige. Det er neppe mulig å se dette mens du fotograferer, men etterpå sees det ofte godt. Så vidt jeg vet, kan ringene bare fjernes gjennom "photoshopping".

Tilbake

14.10.2024