Bilder fra 2023
Det nærmer seg slutten på 2024, så da er det vel på tide med en gjennomgang av bilder fra 2023. Det ble et år med mye fuglefotografering, noe som ikke minst skyldes nytt kamerahus med "fuglefokus", og nytt teleobjektiv (300 mm - i praksis en 600 mm med største blender f4). Både det å (nesten) slippe å tenke på fokusering, og det å kunne bruke så lange teleobjektiver uten stativ, har åpnet for helt andre arbeidsmåter.
Som nevnt noen ganger tidligere er det ganske nyttig å ta en slik gjennomgang for sin egen del, for når man skal plukke ut noe representativt blir man gjerne litt ekstra selvkritisk. Og når målet er å ta med bilder fra hele året, blir det enda litt vanskeligere... En gjennomgang med mange bilder gir også god trening i å sette sammen motiver som passer til hverandre, for akkurat det kan bety en hel del for totalopplevelsen av en nettside. Noen bra bilder kan dermed ryke ut, men til gjengjeld kan det hende at spesielle farger, former eller lys gjør at andre bilder plutselig passer inn. Her følger årets utvalgte:
Januar: Flaggspett
Det er ikke mye snø om vinteren på mine kanter. Dette året kom det mindre enn 90 mm nedbør i januar, og ettersom temperaturen sjelden synker langt under null, forsvinner den lille snøen som kommer ganske fort. Men så mange bilder ble det likevel ikke. Denne flaggspetten dukket opp ved foringsplassen en time etter soloppgang i siste del av måneden. Det glødende sollyset utgjør en fin kontrast til det kjølige blå i skyggene, og gir både et mykt lys og fin dybde i bildet. Prikken over i´en er likevel solglimtet i øyet. Dekk over den lille hvite prikken, og bildet taper seg forbløffende mye..!
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/160 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,3.
Februar: Stillits
Dette bildet er tatt tre uker etter bildet av flaggspetten over, på nesten akkurat samme klokkeslett. Dagene har blitt lenger, og på dette tidspunktet har sola kommet godt opp på himmelen og har tapt det meste av den myke morgengløden. Her er det først og fremst et svært tynt skydekke som hindrer skarpe skygger, og gir akkurat det myke lyset som skal til for å fremheve stillitsens med de spesielle fargetegningene. Den utviskede bakgrunnen bidrar til å konsentrere oppmerksomheten mot fuglen.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/1600 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,3.
Februar: Kjernebitere
Kjrnebiteren er en aggressiv fugl med et nebb som er kraftig nok til å gjøre den til kongen på haugen ved foringsplassen. Men aggresjonen er ikke minst rettet mot artsfrender, særlig når det er mat å finne - for da tåles de ikke på kortere avstand enn en meter eller to. Men det er jo lov å prøve seg, og derfor er det alltid god mulighet for bilder av slåssende fugler når to eller flere kjernebitere er til stede. Aggressive utfall skjer svært fort, så da er det greit å ha et kamera med fuglefokus som i tillegg kan ta mange bilder i sekundet (60 i dette tilfellet). Og selvfølgelig er det en stor fordel med en liten bildebrikke som i et 4/3-kamera, som gir dobbelt så stor dybdeskarphet som et fullformatkamera. Denne dagen var skydekket såpass tett at lyset ble litt flatt, men man kan jo ikke alltid få alt...
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,3, brennvidde 130 mm, lukkertid 1/2000 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV -1,3.
Mars: Spettmeis
Når sola står lavt, gjør det ikke noe om den får slippe til direkte. Da gir lyset fine, myke skygger og en fin glød i fargene. Denne gløden gir dessuten ofte en fin kontrast til skyggepartiene, som tar farge fra den blå himmelen dersom den er skyfri. Her står den blå bakgrunnen spesielt fint til spettmeisens egne farger. Bildet er tatt tre kvarter før solnedgang, noe som på disse kanter betyr at sola ville forsvinne bak fjellene i sørvest hvert øyeblikk.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 4, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/125 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,7.
Mars: Bjørkefink
Dette bildet er tatt om morgenen dagen etter, en snau time etter at sola hadde klatret over fjellene i øst. De blå skyggene på kvistlaven viser at det var en dag med klar himmel, men fremdeles var sollyset svakt nok til å gi en fin glød i fargene og myke, fine skygger. På samme måte som i spettmeisbildet over, harmonerer bakgrunnen fint med fargene i bjørkefinkens fjærdrakt.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 182 mm, lukkertid 1/250 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Mars: Kjøttmeis
Tjue minutter senere satt en kjøttmeis på samme kvist. Det er ikke så mye glød i fargene lenger, men sollyset er fremdeles mykt og gir fine, avtonede skygger. De litt mer grønntonede bakgrunnsfargene passer nå fint til kjøttmeisens fjærdrakt. Alltid spennende å følge med på lyset om morgenen, og håpe at noen vil sette seg på rett sted til rett tid...!
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 182 mm, lukkertid 1/320 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Mars: Grønnfink
Samme kvist en gang til, men her etter et snøfall. Også dette bildet er tatt en times tid etter soloppgang, men denne dagen var det naturlig nok skyer på himmelen. Legg merke til hvor mye det betyr for fargene på kvistlaven. Snøen bidrar her med sitt eget lys, og gjør buken på grønnfinken lysende gul. Jeg liker enkle bakgrunner, og enklere enn dette kan det knapt bli. Greit da at noen av fargene trer fram litt kraftigere.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/400 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV +0,7.
Mars: Dompap
Snøfall er ikkke noe som skjer ofte på disse kanter, og når det skjer er det ofte i form av fuktig småtteri som ikke synes på bilder. Skal du fotografere snø som faller, bør det helst være store snøfiller, men denne gangen var jeg for sent ute. Snøen på dompapens rygg gir likevel et greit inntrykk av værforholdene.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 6,3, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/40 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV +0,3.
Mars: Bjørkefink
Morgensola skinner sterkt på småtrær, løv og visne bregner i bakgrunnen, men hovedmotivet er skjermet av tett greinverk som gir et mykt og fint lys. Det har regnet om natten, og fargene er mettede. Jeg var litt i tvil om bjørkefinken ser litt for engstelig ut på bildet, men ettersom akkurat det skyldtes en kjernebiter like utenfor bildekanten og ikke meg, lot jeg det passere. At fuglen kanskje også er plassert litt for langt ute til siden fikk også være. Noen ganger passer bare lys og farger så godt sammen at man godtar noen avvik her og der...
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 182 mm, lukkertid 1/400 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Mars: Kjernebiter
Førti sekunder etter bildet av bjørkefinken: Kjernebiteren har gjort et raskt og effektivt utfall, og er på vei tilbake til måltidet. Kjernebiteren er så opptatt av å jage vekk artsfrender - og helst også alt mulig annet - at den nesten alltid ser stresset og årvåken ut, så det er litt spesielt med et bilde av en avslappet kjernebiter. Denne stirrer riktignok rett på objektivet, men jeg liker øyekontakt i bildene. Det ligger i biologien vår, og kan ofte være det lille ekstra som løfter et bilde. Ellers er det - som over - lyset og fargene som gjør at jeg liker dette bildet.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 182 mm, lukkertid 1/400 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Mars: Kjøttmeis
Et tusendels sekund før kjøttmeisens høyrevinge slår ned og skaper løftet som skal gjøre fuglen til en utvisket, gul strek gjennom luften. Venstrevingen henger ørlite grann etter, men uten at det spiller noen rolle; dette har fuglen gjort tusenvis av ganger før. De sprikende, kaldblå håndsvingfjærene mot den gyllenvarme bakgrunnen trekker øynene til seg, og er en viktig del av bildet der de fullfører diagonalen som kvisten utgjør nedre del av. Hodet er et annet viktig punkt i bildet, det er ørlite grann uskarpt fordi det alltid er noe av det første som kommer i bevegelse når en fugl skal lette.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/800 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
April: Måseflokk i Refvika
Dette bildet er tatt midt på dagen, noe som vanligvis ikke gir særlig bra lys. Men speilingen av en skyggefull fjellside i sjøen ga en mørk bakgrunn til de solbelyste fuglene på stranda og framhevde de lyse konturene på en fin måte. Så mye mer skulle ikke til, annet enn å sørge for at ingen av måsene kom for nær bildekantene til høyre og venstre.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 4, brennvidde 147 mm, lukkertid 1/5000 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
April: Horisonten ved Kråkenes
Klokka åtte om kvelden midt i april. Sola er på vei ned, og har funnet en smal sprekk å lyse opp mellom havet og skydekket. Sjøen er så mørk og tung at den oppveier for mye av den lettere himmelen, og dermed havnet horisonten et stykke ned på bildet.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 4,0, brennvidde 50 mm, lukkertid 1/80 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
April: Spekkhoggere i Sognefjorden
Spekkhoggere i overflaten en stille dag med havblikk, motlys og mørk blå kveldsbakgrunn. Bildet er tatt fra land, og spekkhoggerne tok livet med ro slik at de samlet seg tettere enn man vanligvis ser dem. Denne spekkhoggerfamilien havnet i nyhetene nylig fordi det viser seg at en av ungene, som ble funnet død i ytre Sogn for et par år siden, viser seg å ha inneholde store mengder av giftstoffet PCB, som ble forbudt for over 40 år siden. PCB lagres i fettvev (som i hvalspekket), og ungen hadde nok fått tilført mye av giftstoffet gjennom morens melk, som er svært fettrik. Så lenge PCB ligger lagret i spekket holder det seg passivt, men trolig har spekkhoggerungen blitt nødt til å tære på spekket i en periode med knapp mattilgang, og da kom giftstoffet ut i kroppen i høye konsentrasjoner.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 4, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/1000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,7.
April: Ufine fiskemåser
Et annet sjøbilde fra Sognefjorden. En tjeld som gikk rundt og lette etter strandsnegler og ante fred og ingen fare ble plutselig overfalt av et fiskemåsepar da den hadde ristet en snegl ut av sneglehuset. Og det var ingen kjære mor heller, så tjelden mistet sneglen ned i tangen. Om de to kleptoparasittene fant byttet er jeg ikke sikker på, i alle fall ble begge parter sittende en stund før tjelden begynte å lete etter mat på ny. Hendelsen kom såpass bardus på både tjelden og meg at hadde det ikke vært for fuglefokusen, spørs det om jeg hadde klart å få noe skarpt bilde. Litt trangt til høyre ble det også, men fuglen til venstre veier opp for det - ikke minst fordi en mørk bølge har plassert seg fint bak hodet på fuglen og trekker oppmerksomheten dit.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/2000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,7.
Mai: Vårkål
Ingen vår uten fotografering av blomstrende vårkål i bakkene bak huset. Der har arten spredd seg utover, og blir et gult hav i april-mai - men det morsomste er egentlig å sette på et teleobjektiv, og plukke ut motivene med kameraet på bakken og bakskjermen slått ut. Det er vel også omtrent det eneste jeg bruker bakskjermen til når jeg fotograferer.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,4, brennvidde 169 mm, lukkertid 1/3200 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Mai: Drikkende kjernebiter
Litt vårkål her også. Hvordan jeg fotograferer fugler i vannkanten har jeg beskrevet et annet sted, her har jeg bare plukket fram et bilde som gjorde seg på høykant. Ikke minst på grunn av den gule "sola", plassert oppe i hjørnet i bakgrunnen. Legg ellers merke til at kjernebiteren har fått det svarte sommernebbet sitt, i motsetning til det elfenbeinsfargede vinternebbet på bildene lenger oppe.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 169 mm, lukkertid 1/640 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Mai: Toppdykkerstrekk
For å få se toppdykkere må det reises litt, for næringsrike vann er det ikke mange av på disse kanter. Ikke fra naturens side, i alle fall. Fuglen strekker ut bakbeinet og viser at den hører til lappedykkerne, som ikke har svømmehud mellom tærne, men på dem. Morgensol inn fra siden, og en mørk skog i bakgrunnen gir fint lys og en rolig stemning.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5 + telekonverter MC-14, blender 4,9, brennvidde 283 mm, lukkertid 1/2500 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,7.
Mai: Hettemåse
Om sommeren er dagene for lange til at alle bilder kan tas med sola lavt over horisonten, så det blir naturligvis tatt en mange bilder i de lysere delene av døgnet. Men de havner ikke så ofte på disse sidene. Her er det sol og fint vær, men i det minste et relativt mykt ettermiddagslys. Lukkertiden kom likevel opp i 1/2000 sekund, selv med bare 200 ISO og uten å bruke største blender. For en såpass stor fugl som hettemåsen er 1/2000 sekund nok til å fryse de fleste bevegelser, selv om det vil være på kanten for mange småfugler. Her var det ikke så mange forstyrrende elementer til stede, så det var mulig å få rene og enkle bilder, og både vannsprut og speilinger kommer fint fram. Med flygende fugler er det viktig å ikke komme for nær eller zoome for mye inn, for det er ikke alltid tid til å komponere på best mulige vis. Da er det greit å kunne beskjære litt etterpå...
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 4,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/2000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,3.
Juni: Badende gråtroster
Når vi er inne på vann, kan det jo nevnes at fuglenes aktiviteter der ofte skjer veldig raskt, og at det ofte er vanskelig å forutsi hva som kommer til å skje - og å trykke på utløseren i rette øyeblikk. For å få være på den sikre siden er det derfor en fordel at kameraet kan ta mange bilder i sekundet, gjerne 20-30.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 137 mm, lukkertid 1/640 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV -1,7.
Juni: Svalestjert
Dette bildet er bokstavelig talt tatt midt på dagen, som et av svært få på denne siden. Men nå er det jo engang slik at sommerfugler og andre insekter ofte er mest aktive akkurat på den tiden, så man må nesten bare prøve å gjøre det beste ut av det. Svalestjerten er jo så spesiell at den som motiv kan tillate mang slags belysning, men i dette tilfellet kommer lyset fint inn rett fra siden og lager tegning i vingene - samtidig som utviskede detaljer både i forgrunn og bakgrunn sørger for at oppmerksomheten havner der den skal være.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/6400 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Juni: Avdalsfossen
Også i relativt skarpt lys kan det ligge an til fine bilder, men da hjelper det ofte mye at landskapet står på høykant. I skog danner skyggepartier gjerne fine kontraster til de solbelyste partiene, og på dette bildet er det en foss som fyller ut skyggen og danner en fin diagonal mellom den solbelyste fosserøyken nederst og øverst.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 5,6, brennvidde 169 mm, lukkertid 1/1000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,7.
Juni: Toppdykkere
En overskyet kveld i slutten av juni, og ingen skarpe skygger skjuler viktige detaljer der mor toppdykker kommer med fisk til ungene som gjemmer seg i fars ryggfjær. I dette tilfellet var fisken litt for stor, så etter gjentatte forsøk endte det med at mor spiste fisken selv og tok en ny fisketur. Legg merke til hvordan bølgene visker ut speilingene i vannet, og gjør bildet flatere og mindre spennende enn dersom det hadde vært en speilblank vannflate. Men noen motiver tåler til og med litt kjedelige omgivelser.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0 + telekonverter MC-14, blender 5,6, brennvidde 420 mm, lukkertid 1/2000 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
Juli: Isfugl
Noen raske glimt over vannflaten i elvekantskogene ved Skien var det meste jeg hadde sett til isfuglen før dette individet dukket opp ved en sivsjø i Ungarn. At den satte seg akkurat der den gjorde, uten så mye som et strå i veien, med passende farger på alle kanter og mykt og rolig ettermiddagslys, er vel egentlig mer flaks enn noen har godt av - men en sjelden gang bør man vel få oppleve slikt også.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/200 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
Juli: Skjeggmeis
Pås samme sted som over, ved Tiszasjøen øst i Ungarn, holdt en flokk unge skjeggmeiser leven i takrørskogen. Disse var ikke gamle nok til å få skjegg ennå, men til gjengjeld holdt skydekket på å bryte opp og gav et gyldent og mykt kveldslys som passet til både fugl og takrør. De unge fuglene er egentlig svært godt kamuflerte, i alle fall så lenge de klarer å sitte stille.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/1600 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Juli: Bietere på kveldstrekk
Et bilde som kanskje ikke sier så mye med en gang, men når øyet først er fanget inn av den gylne hvirvelen midt i bildet dukker flokken av bietere på kveldstrekk opp.
Olympus OM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, blender 8, brennvidde 14 mm, lukkertid 1/40 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Juli: Apollosommerfugl
Jeg holder et lite øye med utviklingen i noen leveområder for den fredede apollosommerfuglen, og det ser ut til å gå bra i de områdene. Arten er noen ganger også ganske samarbeidsvillig når det fotograferes, som eksemplaret på bildet. Fra denne vinkelen kommer både hodet og de røde flekkene på undersiden godt fram, og bakgrunnen er akkurat så diffus men samtidig informativ som man kan ønske seg. Og så er det selvfølgelig en fordel at de store dagsommerfuglene kan være svært så aktive selv om det ikke er direkte sol...
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/1250 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Juli: Kongen på haugen
Kanskje ikke et spesielt bilde rent fotografisk (med unntak for myk belysning og rolig bakgrunn), men det viser hva man kan se dersom man bare setter seg ned og tar livet med ro et øyeblikk: Her sitter en apollosommerfugl, en humle og en diger blomsterflue på samme rødknapp, i tilsynelatende harmoni. Planten er forresten en klar favoritt for mange nektarspisende insekter, og verdt å se nærmere på om du kjenner til et voksested.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/1250 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Juli: Perlemorsommerfugl
Enda en rødknapp (som her ikke passer helt til navnet sitt, men den kan variere en del i fargen), her med en adippeperlemorvinge. Et lavt standpunkt gir ofte mer interessante bilder enn ovenfra, særlig dersom lyset er mykt som her, uten skarpe kontraster.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/320 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Juli: Grågåsflokk
Å finn det rette lyset er noe av det som aller mest avgjør kvaliteten av et bilde. Eller å ha flaks med lysforholdene, er det gjerne mer realistisk å si. Her er lyset mykt uten skarpe skygger, og gåseflokken har det inn forfra slik at hvert enkelt individ er tydelig belyst og fremstår med alle detaljer. For bildets del hjelper det selvsagt på at bakgrunnen er enkel og består av ulike nyanser av én farge (blått), og at komposisjonen er noenlunde harmonisk med bildet delt inn i parallelle, horisontale lag med en tilnærming til det gylne snitt.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/4000 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Juli: Trekkfuglmylder
Dette mylderet av vadefugler på trekk ble fotografert på Gotland. Ser man nærmere etter dukker det opp, i tillegg til de to tjeldene, en stokkand, en hel mengde myrsniper, et par polarsniper, en sandlo, og en brushøne helt bakerst. Tjeldene er plassert i det gylne snitt, der i tillegg en horisontal og en diagonal linje fra høyre møtes, og tiltrekker seg straks oppmerksomheten både på grunn av plasseringen og de lysende røde nebbene..
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 6,3, lukkertid 1/1600 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Juli: Mørk rutevinge
Denne mørke rutevingen ser ikke så mørk ut, men det er fordi lyset kommer inn bakfra og lyser gjennom de tynne vingene. Den mørke bakgrunnen fremhever den lysende sommerfuglen, med noen lysflekker som sier akkurat passe mye om miljøet uten å bli for dominerende. Jeg lurte på om jeg skulle beskjære vekk det gule strået til høyre, men det tar opp i seg fargene fra sommerfuglen og er ikke veldig forstyrrende.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/200 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
August: Toppmeis
Et enkelt bilde som likevel inneholder mye. Den skrå trestammen og lysstrålene i furugreinene forteller ganske mye om skogsmiljøet, men uten at detaljer trekker oppmerksomheten bort fra hovedmotivet. Det sitter på sin side fint plassert på en lavkledd kvist midt i bildet, der blikket trekkes direkte mot toppmeisas øye. Øyekontakt er ofte psykologisk svært virkningsfullt i et bilde, enten det er mennesker eller dyr som er motivet.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/800 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
August: Fuglekonge
Ikke fullt så fint lys som i bildet av toppmeisa, men her er det i alle fall øyekontakt for alle penga. Skulle man tro. Men fuglekongen har så mørke øyne at pupillen ikke synes, og det er ikke den typen øyne vi blir mest påvirket av. Så her er det mest det direkte blikket fra en fugl som er så liten at den nesten ikke har noen kroppsform, som tiltrekker seg oppmerksomheten. Motivet sitter godt beskyttet mot sollyset inne mellom greinene, som bare slipper gjennom noen lysflekker her og der i bakgrunnen.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/250 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
September: Gammel furuskog i Saurdalen
Skoglandskap er noe av det vanskeligste å fotografere. Grunnen er vel mest av alt at øynene våre fanger inn omgivelsene på en helt annen måte enn et objektiv klarer. På en og samme tid får vi med oss både nære detaljer som et normalobjektiv må til for å fange opp, og det store overblikket som det må et svært vidvinklet objektiv til for å dekke - men da med det unaturlige resultatet at trærne ser ut som de står langt fra hverandre. Her er det brukt en tilnærmet "normal" brennvidde på 20 mm (40 i fullformat) slik at dybden i landskapet ser realistisk ut, og hovedfokus er på en død, gammel furu med sine vridde greiner. Bildet har både parallelle linjer (trestammene) og en diagonal nede fra venstre - som jeg forøvrig kanskje skulle ha forlenget ørlite grann lenger. Lyset er mykt og dempet, og får fram alt av detaljer. Saurdalen er ellers et fjellskogområde ved Balestrand med en av de siste virkelig gamle furuskogene i Sogn - og er truet av planer om hyttebygging, naturligvis...
Olympus OM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, blender 5,6, brennvidde 20 mm, lukkertid 1/125 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Oktober: Dokkajuvet naturreservat
En helt annen type skog. I denne trange bekkekløfta i Nordre Land står trærne tett nok til at det er mulig å bruke en moderat vidvinkel uten at ting ser glissent ut. Fossen og de to personene nede til venstre er helt sentrale elementer for å gi bildet dybde og proporsjoner.
Olympus OM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, blender 7,1, brennvidde 14 mm, lukkertid 1/15sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Oktober: Fjærmose
Bildet er tatt samme sted som over. Det har regnet, og fargene er mettede slik de gjerne er etter regnvær og med et lett skydekke. Et slikt sted er et eldorado for makrofotografering, og for at man skal ta seg god tid med komposisjon, dybdeskarphet og motivsøk lønner det seg å bruke stativ - for å tvinge deg selv til å jobbe langsomt og ta deg god tid. Men unngå å trakke for mye rundt og sette spor etter deg!
Olympus OM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, blender 5, brennvidde 35 mm, lukkertid 1/30 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Oktober: Gråtroster
Pæreproduksjonen i 2023 ble svært god, så det var rikelig med nedfallsfrukt. Når trosteflokkene kommer utpå høsten, samles de i skvatrende mengder på bakken for å forsyne seg av godsakene. Her er kameraet satt på et lite bordstativ som kan komme lavt ned mot bakken. Med wifi på mobiltelefonen kan man justere eksponering, dybdeskarphet og fokus, men ikke komposisjonen. Så der må man prøve å se for seg hvor trostene vil komme (og gjerne hjelpe til litt ved å samle noen allerede påspiste pærer foran kameraet). Dette er i starten av sesongen, så kameraet står på litt avstand uten nevneverdig vidvinkel. Jeg legger gjerne noen kvister over kameraet og stativet for å skjule det litt.
Olympus OM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, blender 4,5, brennvidde 37 mm, lukkertid 1/320 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
Oktober: Hvitryggspett
Hvitryggspetten er ikke den vanligste hakkespetten, heller ikke på Vestlandet. Både grønnspett og flaggspett er langt vanligere, så denne hunnfuglen kom nesten litt brått og uventet på. Men det er jo fordelen med å være mye ute; sjansene øker for de litt mer sære opplevelsene. Fuglen var ikke særlig redd av seg heller, og klatret rundt på den ene fotogene stubben etter den andre. Lett skydekke og mykt lys gjør seg som vanlig best for motiver med mange detaljer (og generelt også, for den del).
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0 + telekonverter MC-14, blender 5,6, brennvidde 420 mm, lukkertid 1/100 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
Oktober: Hvitryggspett
Her har den samme hvitryggspetten flyttet seg over på en gammel rotvelt, og ja, det ser nesten arrangert ut. Men i så fall ville jeg nok gjerne ha fjernet den lyse kvisten rett bak ryggen på fuglen. Det fine glimtet i øyet på hvitryggspetten trekker imidlertid til seg så mye av oppmerksomheten at det går greit likevel.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0 + telekonverter MC-14, blender 5,6, brennvidde 420 mm, lukkertid 1/80 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV -1,3.
Oktober: Ved Galdane
Ved Galdane i Lærdal går den gamle kongeveien mellom øst og vest, som nok satte skrekk i både fut og bisp og andre veifarende. I dag er veien satt i stand, og glir fint inn i terrenget i Helleren naturreservat. De lysende gule bjørketrærne nede i den trange dalen gjør seg best med en litt knapp eksponering, som også får krattet til å krype forsiktig fram fra mørket til venstre.
Olympus OM-1, Zuiko 14-54 mm f 2,8-3,5, blender 11, brennvidde 33 mm, lukkertid 1/200 sekund, ISO 200, eksponeringskompensasjon EV -2,0.
Oktober: Sollys ved Henjadalen
Et annet trangt dalføre i Sogn, Henjadalen. Dalen er full av granplantinger og ikke noe syn for øyet, men akkurat her forsvinner alt grumset i skyggene, mens sola passerer like bak løvtrærne øverst i lia. Sola var en del sterkere enn det ser ut til; legg merke til lukkertida på 1 / 25 600 sekund!
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/25600 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,3.
November: Flaggspett
Med høsten begynner fuglene å flokke seg ved foringsplassen igjen - men det trenger ikke å se ut som om bildene er tatt ved foringsplassen..! Her sitter en flaggspett og mediterer litt på en stubbe. Dersom man ikke er kvikk nok om morgenen til å få med seg soloppgangslyset, er det fint at lyset kan vere mykt og detaljrikt også senere på dagen. I dette tilfellet var det både overskyet og skyggefullt, så det måtte litt ISO til. Men høy ISO og bildestøy spiller jo ingen rolle lenger, med programvare som fjerner alt av bildestøy i etterbehandlingen.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,4, brennvidde 169 mm, lukkertid 1/250 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
November: Kjøttmeis
Skogsarbeid i en av dalene betyr at man kan plukke med seg grankvister som gjør seg godt som staffasje i bildene. Alltid spennende å se om fuglene lander der man helst vil ha dem. Det gjør de som regel ikke, så man må regne med en del venting.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,4, brennvidde 169 mm, lukkertid 1/200 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
November: Sidensvans
Sidensvansen kommer av og til innom i flokker for å spise nedfallsfrukt, men at de setter seg til foran fotoskjulet skjer ikke så ofte. Denne hadde en eplebit i halsen som den måtte jobbe litt ekstra med. De fine nyansene i fjærdrakta kommer særlig godt frem i myk belysning med avtonede skygger.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,4, brennvidde 169 mm, lukkertid 1/100 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
November: Blåmeis
Ekstra glød i bildene blir det når sola slår gjennom skydekket om morgenen, og filtreres gjennom greinene i trærne rundt. Her er blåmeisa i skygge, mens sola treffer kvisten den sitter på og skogen i bakgrunnen.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/500 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,3.
November: Kjøttmeis
Med en noenlunde stor blender på objektivet og litt avstand til bakgrunnen blir det ingen forstyrrende elementer i bildet, bare den fine gløden fra lyset i skogkanten.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 182 mm, lukkertid 1/250 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV -1,3.
November: Rødstrupe
I november kan du få "solnedgangslys" midt på dagen, i dette tilfellet halv elleve om formiddagen. Bare synd at det regner så mye den måneden.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/200 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV -1,3.
November: Blåmeis
Blåmeisa er en liten juvel det meste av året, men kanskje særlig om høsten når fargekontrastene blir ekstra iøyenfallende.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 169 mm, lukkertid 1/80 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -1,0.
November: Løvmeis
Den første snøen har kommet, og bakgrunnen ser ut som et impresjonistisk maleri. Her er i tillegg fuglen med på notene, og har et lite sekund stilt seg opp slik at man knapt kan ønske seg noe mer. Et av mine favorittbilder fra året.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/640 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV -0,3.
November: Dompap
Ulempen ved å fotografere på en plass der sola filtreres gjennom trærnes greiner er at det er helt uforutsigbart hvordan lyset endrer seg gjennom dagen, og fra den ene dagen til den neste. Fordelen er at det dukker opp lyssettinger som det ville vært vanskelig å tenke ut på egen hånd.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/640 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
November: Flaggspett
Komponering av bilder har sine regler for hva som fungerer bra og mindre bra. Det gylne snitt er en av de mest grunnleggende reglene, og her er flaggspettens øye noenlunde plassert etter boka. Men bare noenlunde, for det er egentlig litt for høyt oppe og bitte litt for langt til høyre. Forklaringen er at også andre deler av bildet må tas hensyn til; for eksempel kan ikke bildet gjøres snauere i nedkanten fordi den vannrette delen av trestammen (som er en viktig del av motivet) da ville blitt så lite synlig at det ville virket uharmonisk, og fordi øyet "leser" hvor fuglekroppen fortsetter selv der den er skjult - og vi kan jo ikke la halen kollidere mot bildekanten selv om den ikke synes...
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 182 mm, lukkertid 1/500 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Desember: Rødstrupe
De siste årene har ei rødstrupe vært fast inventar ved foringsplassen. Den er førstemann på plass når jeg kommer opp i skogen for å legge ut mat, og er nesten håndtam, så man skulle tro den var engelsk (der er rødstrupa nasjonalfuglen, nettopp fordi den er så tillitsfull der borte). På bildet går fargene i fuglen fint igjen i bakgrunnen - og vi kan se at det begynner å bli kaldt, ettersom rødstrupa har inntatt kuleform for å få et ekstra tjukt, isolerende luftlag mot kroppen.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/125 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV -0,7.
Desember: Rødstrupe
Det er ikke ofte jeg får tatt så mange fuglebilder i desember, for på disse kanter er det ofte bare vått og mørkt det meste av måneden. Men dette året kom det flere snøfall i desember, og her er både forgrunn og bakgrunn helt hvite slik at all oppmerksomhet trekkes mot rødstrupa og trestubben den sitter på.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/125 sekund, ISO 800, eksponeringskompensasjon EV +1,3.
Desember: Kjernebiter
Enda litt mer snø enn på bildet over, og dermed en litt bedre komposisjon fordi bildet blir litegrann mindre trangt i den nedre delen. Med slike motiver må eksponeringen godt over på pluss-siden, fordi lysmåleren reagerer på den lyse bakgrunnen og ellers ville ha sluppet inn så lite lys at hovedmotivet hadde blitt noe i nærheten av en silhuett. Enda mer oppletting er gjort i etterbehandlingen.
Olympus OM-1, Zuiko 50-200 mm f 2,8-3,5, blender 3,5, brennvidde 200 mm, lukkertid 1/200 sekund, ISO 400, eksponeringskompensasjon EV +1,3.
Desember: Fossekall
Fossekallen er ikke den enkleste fuglen å fotografere i årets aller mørkeste deler, fordi det svake dagslyset gjerne fører til at den "gror igjen" til en mørk dott uten detaljer mot en lys bakgrunn. Men akkurat her var himmelen klar nok til at lyset klarte å vise tegningene i fjærdrakten på en grei måte. Til tross for snø og is er heller ikke omgivelsene så lyse at det var nødvendig med noen kompensering i kameraet.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/320 sekund, ISO 400.
Desember: Fossekall
En snøkant i forgrunnen visker ut detaljer og gir både en fornemmelse av kulde og et renere bilde med mindre forstyrrelser. Dermed havner også oppmerksomheten letttere der den skal være, på fossekallen som ser etter bytte under vannflaten.
Olympus OM-1, M.Zuiko 300 mm f 4,0, blender 4, lukkertid 1/250 sekund, ISO 400.
25.12.2024