Lys
Lundefuglen er trolig den mest fotograferte fuglearten i Norge. Med et utseende litt utenom det vanlige har den, forståelig nok, en spesiell dragning på de fleste som har et kamera mellom hendene. Mange har da også latt seg sjarmere såpass i senk av fuglen som både tar seg godt ut og er samarbeidsvillig, at de karakteriserer lundebildene blant sine aller beste - selv om de rent fotografisk ikke er spesielt oppsiktsvekkende. I dag er det så mye førsteklasses fotoutstyr blant folk at det ikke er skarpheten det står på, og ikke eksponeringen heller, for så vidt.
Men for en art som det er tatt så mange bilder av, er det ikke lenger nok med et skarpt bilde for å ha noe å slå i bordet med. Teknikk er ikke nok, her må det håndverk til. Og de håndverksmessige utfordringene som fotografen særlig har å bryne seg på, er komposisjon og bruk av lys. Komposisjon kan du lese litt om her, mens denne siden er tiltenkt den største utfordringen, lyset.
Timing og erfaring, ikke kamerateknikk...
Lyset er en utfordring fordi det ikke er noe du kan få orden på ved å kjøpe et dyrt kamera. Riktignok kan bildet manipuleres en hel del i et bildebandlingsprogram etter at det er tatt, men uten et bra utgangspunkt er det begrenset hva man kan få til også der. Å finne det gode lyset er derfor noe som kommer med erfaring, og kunnskap om det man fotograferer. Lundefuglen til høyre er fotografert i den ene tida på året da arten kommer svermende inn fra havet på kveldstid uten at det er egg eller unger å ta seg av, slik at de kan sette seg og ta en hvil mens sola synker mot horisonten. Dette skjer i mars-april, og mange påskekvelder øverst i lundeura på Runde er blant mine største opplevelser. Bildet er tatt like før sola synker i havet, og det gylne lyset står i fin kontrast til den kalde, blå skyggen.
Lys handler egentlig i stor grad om skygge. Det harde lyset midt på dagen er vanskelig å takle for kameraet, særlig med motiver som har stor kontrast mellom høylys og skygger. Det får heller ikke fram formene like godt som mykt morgen- eller kveldslys, og dessuten er de fleste mennesker mest aktive i skarpt midt-på-dagen-lys, slik at man ikke er så vant til de spesielle og kortvarige lysforholdene morgen og kveld. Derfor vekker bilder også mest oppsikt når de er tatt i mykt morgen- eller kveldslys.
Bildet under viser et slikt kortvarig øyeblikk med lys av en helt annen type enn det vi ser til vanlig. Sola er i ferd med å stå opp 12. januar, og selv om det ikke er spesielt tidlig (fem på ti, for å være nøyaktig) har lyset den spesielle fargen som vi bare ser i morgentimene. Resten av bildet er svært enkelt, stort sett bare i blått, og kontrasten mellom de to fargene er det viktigste elementet i bildet.
Det kan sikkert sies mangt om bruken av lys i bilder, men det nyttigste er nok kanskje bare å se. Nedenfor har jeg lagt inn en del bilder der lyset er vesentlig for resultatet, med noen kommentarer:
Bilde 1 under hadde ikke vært særlig spennende uten sollyset som treffer deler av landskapet og lar resten ligge i skygge. En klassisk effekt fra nasjonalromantikkens malerier, i den grad at det knapt er mulig å finne et landskapsbilde fra "gullalderen" uten flekker av lys og skygge spredt ut over landskapet. For å få effekten best mulig fram, lønner det seg å undereksponere et hakk eller deromkring.
Forutsetningen er skiftende skydekke, som kan gi fine lysforhold hele dagen. Bildet er tatt gjennom et vindu i Mundal hotell i Fjærland, så her var det ikke nødvendig å ta beina fatt for å få se lyset.
Olympus E-410, ZD 14-42 mm f3,5-5,6. ISO 100, f5,6, 1/200 sek. Kompensering EV -1,0
Bilde 2 hadde heller ikke vært interessant dersom det var tatt en vanlig gråværsdag, og forsåvidt heller ikke i sol fra blå himmel. Lysstreifet på skyene foran og bak skaper litt dybde i bildet, og det lyset som treffer fjellet fremhever det mykt fra de bå skyggene - skygger som blir enda litt mørkere på grunn av kontrasten til de solbelyste partiene.
Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5. ISO 100, f9, 1/125 sek. Kompensering EV -0,3
Bilde 3 er et moskusbilde der moskusen må dele mye av oppmerksomheten med lyset, også her fra en sol som bare delvis får slippe til. Selv om det var en klar dag, er det så tidlig at solstrålene går nesten parallelt med terrenget, og sola er ennå svak nok til at den gir en fin glød i motivet. En halv time senere var de store flatene med blå skygger borte.
Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5. ISO 100, f5,6, 1/125 sek.
Det ble mye fjell her, så jeg smetter inn et bilde av en flaggspett bare for å understreke hvor viktig det er å være oppmerksom på det fine lyset om morgenen og om kvelden. Eller om vinteren når sola står lavt, for den del. Dette bildet er tatt i januar litt over klokka ett og kvalifiserer neppe til å bli omtalt som hverken morgen- eller kveldsbilde, men lyset er det samme myke og fargemettede. Med en lukkertid på 1/125 sekund på 200 ISO gir ikke lyset spillerom for motiver med dramatikk og raske bevegelser, men akkurat de motivene kan være så slående at de tåler et hardere lys.
Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5. ISO 200, f3,5, 1/125 sek.
Det neste bildet er teknisk vanskelig fordi kontrasten mellom forgrunn og bakgrunn (snø og himmel) er så stor. Sola som traff de snøkledde fjellene var filtrert gjennom skydekket, ellers hadde ikke kameraet klart å takle lysforskjellene.
Som etterbehandling er forgunnen letnet opp litt for å få bedre fram de to stølsbygningene.
Olympus E-410, ZD 50-200 mm f2,8-3,5. ISO 100, f3,5, 1/1000 sek.
Gjegnabu er ei lita hytte i Ålfotbreen landskapsvernområde i Nordfjord, og er kjent for å ha Norges luftigste utsikt fra utedoen. X-vatnet nede i dalbunnen fikk navn først da vannkraftutbyggerne trengte inn i området.
På bildet kommer morgensola gjennom disen fra høyre. Slike øyeblikk varer ofte bare noen minutter, før skydekket tetner til eller forsvinner helt. Bildet er tatt rett fram etter automatikken, da de mørke og lyse delene av bildet oppveide hverandre og gjorde kompensering unødvendig. Men for å få fram den dramatiske belysningen i slike motiver er det ofte nødvendig å undereksponere litt.
Olympus E-410, ZD 14-42 mm f3,5-5,6. ISO 100, f5,6, 1/640 sek.
Grønnfinken som spiser nypefrø er fotografert i lyset frå de siste strålene av kveldssola, og ISO måtte opp i 200 for å få kort nok lukkertid (1/125 sek). Det fine kveldslyset er temmelig fort overstått i slutten av oktober, så det er ikke mye tid tilgjengelig når både lys og hovedmotiv skal innfinne seg på samme tid, og for fuglens del også plassere seg noenlunde bra.
Olympus E-410, Z 300 mm f4,5. ISO 200, f4,5, 1/125 sek. Kompensering EV -0,3
Vi avslutter med et bilde der det vesentlige med sola er at den er helt borte bak skyene. Lyse fugler som disse rosenmåsene fotograferes best i overskyet vær. Det kan gjerne være bare et tynt slør foran sola slik at det blir litt liv i skyggene, men i et motiv som dette med lyse, tandre farger som rosa og isblått er det ofte bare en fordel at sola er borte og lyset nesten uten skygger.
Olympus OM4 Ti, 300 mm f4,5. ISO 100, F5,6.
27.2.2011