Objektiver til nærfotografering

Tabellene i denne teksten blir best framstilt dersom du bruker Mozilla Firefox

Jeg tar en del nærbilder, men opplever ofte at tradisjonelle makroobjektiver ikke alltid er den beste løsningen - og at de noen ganger rett og slett ikke er mulige å bruke. Det kan være mange grunner til dette. Svært ofte er motivet av en slik art at man ikke kan komme nær nok til å fylle søkeren med et makroobjektiv, og må ty til lenger brennvidder. Andre ganger har man rett og slett ikke et makroobjektiv tilgjengelig.

Definisjonen på et makroobjektiv var opprinnelig et objektiv som kan fokusere nær nok til å gjengi et utsnitt av motivet som er like stort som filmruta (eller bildebrikken, i våre dager) - dvs. at kamerasøkeren viser et utsnitt på 24x36 mm dersom man bruker film eller en fullformatbrikke. Motivet blir da gjengitt i et størrelsesforhold på 1:1. Ettersom jeg bruker Olympuskameraer med 4:3 (fourthirds) bildebrikke som har en størrelse på 13x17,3 mm, betyr fotografering i 1:1 at kamerasøkeren viser et motiv på 13x17,3 mm. I dag brukes makrobegrepet om objektiver som kan fokusere nær nok til å gjengi motivet i halvparten av naturlig størrelse, dvs 1:2, eller bedre.

Makroobjektiver har imidlertid andre kvaliteter enn at du kan komme nær motivet. De har i tillegg en optisk konstruksjon som er optimalisert for bruk på nært hold, dvs. at utformingen og sammensetningen av de ulike linseelementene i objektivet er gjort slik at den optiske ytelsen (skarphet, dispersjon, aberrasjon, koma, fortegning...) skal være på sitt beste ved fokusering på nært hold. Derfor kan man ikke forvente at nærbilder tatt med andre typer objektiver får samme kvalitet som ved bruk av et makroobjektiv. Men som sagt, noen ganger må man ty til andre løsninger...

Flere veier til målet
Bildet under viser noen av mulighetene man har til rådighet for å kunne fotografere på nært hold, om ikke nødvendigvis i størrelsesforhold rundt 1:1 eller 1:2. Utover det å bruke ekte makroobjektiver, er de mest nærliggende løsningene enten å bruke mellomringer for å kunne fokusere et vanlig objektiv på nærmere hold, eller å bruke telekonverter for å øke brennvidden og dermed forstørrelsen uten å gå nærmere.

Telezoomen midt i bildet over er en 50-200 mm f2,8-3,5. Den har en oppgitt nærgrense på 1,2 meter, som med 200 mm brennvidde gir et utsnitt på 81x61 mm. Dette tilsvarer en forstørrelse på 0,21x (1:4,8). Svært nyttig når man ikke kommer nær nok motivene, enten de er av det nervøse slaget og ikke tillater at man kommer for nær, eller de befinner seg på steder man ikke kommer til (som på et strå ute i vannet...). 

Normalobjektivet til høyre er en 14-54 mm f2,8-3,5. Det er nesten alltid med på tur, også de gangene sekken må pakkes lett og kompakt og makroen blir igjen hjemme. Nærgrensen er 22 cm, som med 54 mm brennvidde gir et utsnitt på 66,5x50 mm. Dette tilsvarer en forstørrelse på 0,26x (1:3,8).

Makroobjektivet til venstre er en 35 mm f3,5. Nærgrensen er 14,6 cm, som gir et utsnitt på 17x13 mm. Dette tilsvarer en forstørrelse på 1x, eller naturlig størrelse (1:1).

Dessuten viser bildet en 1,4x telekonverter til venstre og en 25 mm mellomring i midten.

Mellomring
Olympus har en mellomring på 25 mm som opprettholder all automatikk. Andre automatiske mellomringer til Olympus finnes visstnok ikke, men det er mulig å få ymse mellomringer som fungerer manuelt. Mellomringer øker avstanden mellom objektivet og bildebrikken, og dette betyr at nærgrensen kortes inn. Men muligheten for å fokusere i den andre enden av skalaen blir også betydelig mindre, det vil si at man ikke kan fokusere til uendelig med en mellomring på kameraet. Tabellen under viser mulige fokuseringsavstander og forstørrelser for de nevnte objektivene og et par andre, med 25 mm mellomringen montert (merk som vanlig at 4:3-formatet har en såkalt crop-faktor på 2, det vil si at brennviddene og forstørrelsene i tabellen må ganges med 2 for sammenligning med fullformat - og tilsvarende for andre typer bildebrikker). Merk at fokuseringsavstand er definert som avstanden fra motivet til bildebrikken, og altså ikke avstanden mellom motivet og objektivfronten:

Data for andre Olympus 4:3 objektiver sammen med 25 mm mellomringen finner du her. Dette lille utdraget gir bare en pekepinn om mulighetene, enten man bruker disse eller andre objektiver - eller helt andre kamerasystemer.

Legg spesielt merke til hvor kort det tilgjengelige intervallet for fokusering blir med 25 mm mellomringen. Jo bredere mellomringen er, jo nærmere kommer man, men jo mer avgrensede blir samtidig fokuseringsmulighetene. Dette slår spesielt ut ved korte brennvidder, og mange vidvinkelobjektiver (brennvidde kortere enn 25 mm) kan ikke brukes i det hele tatt med en så bred mellomring. En mellomring på 5-10 mm bredde hadde vært svært nyttig å ha for bruk på vidvinkelobjektiver; da kunne man tatt bilder med hovedmotivet helt opp i objektivfronten, og med vide landskaper i bakgrunnen.

Telekonverter
Den andre muligheten for å få gjengitt små motiver i større skala, er å bruke en telekonverter. Den øker bare objektivets brennvidde, mens nærgrensen forblir den samme. Telekonvertere inneholder linseelementer, og påvirker generelt objektivets optiske prestasjoner i negativ retning, uansett hvor kostbare de måtte være. Jo mer telekonverteren forstørrer, jo mer påvirkes objektivets optiske egenskaper. Jeg bruker derfor bare en 1,4x telekonverter:

Fordelen med telekonvertere er at det er mulig å fokusere i hele objektivets fokusområde, men makro i ordets egentlige betydning blir det ikke - dersom man da ikke bruker konverteren på et makroobjektiv...

Bildeeksempler
Så langt teorien. Men en ting er om man ved hjelp av en mellomring eller annet utstyr kan klare å komme nær nok motivet til at gjengivelsesforholdet kvalifiserer til å betegnes som makrofotografering; noe helt annet er om utstyret klarer å gjengi motiver på nært hold optisk godt nok til at resultatet er noe å samle på. De fleste objektiver er jo ikke laget for å prestere aller best på nærgrensen. Bildet under er fra en 50-200 mm, som ikke er noe makroobjektiv. Det er imidlertid en av de bedre telezoomene som er laget når det gjelder generelle optiske prestasjoner. Bildet er tatt  ikke så langt unna nærgrensen med brennvidde 200 mm og en 25 mm mellomring, og tilsvarer en forstørrelse på rundt 0,28x:

Vanlig metallvannymfe, 50-200 mm + 25 mm mellomring, avstand ca 95 cm (68 cm fra frontlinseelementet), forstørrelse 0,28x

Rent umiddelbart ser jo dette bildet bra ut. Men det er gitt den vanlige behandlingen for bilder til nettbruk, dvs. nedskalering til en bredde som passer til nettsiden (i dette tilfellet 950 piksler bredt), og deretter oppskarping for å kompensere for den uskarpheten som nedskaleringen fører til. Denne oppskarpingen kompenserer imidIertid for mer enn bare nedskaleringen, den gjør faktisk at bildet ser skarpere ut enn originalen - som du kan se her. I tillegg kommer at selv om bildet er tatt med stativ og en lukkertid på 1/200 sekund, blåste det litt. Et slikt bilde kan ikke gi noe tilnærmet objektivt inntrykk av hva et objektiv kan prestere (eller ikke prestere) i makroområdet. Jeg har derfor tatt noen bilder innendørs under kontrollerte forhold; med ensartet lys, stativ, finjustering av skarpheten i live view, låsing av speilet - og vindstille...

Best mulig inntrykk av den optiske kvaliteten av et objektiv får man ved å studere detaljene i bildefila i størrelsesforhold 1:1. Under er det lagt inn serier på tre bilder tatt med fem ulike objektiver. Denne nettsida er 950 piksler bred, og det er dermed plass til tre bilder på hver omtrent 310 piksler i bredden. For å få gjengitt bildene i 1:1, er det tatt et 310 piksler bredt utsnitt av hver raw-fil. Motivet på bildene under er en revne i fjærstrålene på ei havørnfjær; revna er litt over 1 mm bred. Alle objektivene er fokusert på nærgrensa, med lengst mulig brennvidde. Å teste ut flere brennvidder i zoomområdet for hvert objektiv ville tatt for mye tid og for mye plass, dessuten er det i det minste for min egen del mest interessant å se hvor godt de ulike objektivene presterer under nærfotografering med lengst mulig brennvidde, for å få maksimal avstand til motivet. Jeg har derfor under hver bilderekke skrevet inn avstanden fra motivet til henholdsvis bildebrikken (som er standardmåten å oppgi avstand på) og fronten på objektivet (som er mer interessant i praksis).

De kostbare:

50-200 mm (brennvidde 200 mm)                              50-200 mm + 1,4x telekonverter                              50-200 mm + 25 mm mellomring

Avstand bildebrikke 112 cm; objektivfront 85 cm (0,21x)                      Avstand bildebrikke 112 cm; objektivfront 85 cm (0,29x)                     Avstand bildebrikke 86 cm; objektivfront 57 cm (0,35x)

14-54 mm (brennvidde 54 mm)                                 14-54 mm + 1,4x telekonverter                                14-54 mm + 25 mm mellomring

Avstand bildebrikke 22 cm; objektivfront 6 cm (0,26x)                         Avstand bildebrikke 24 cm; objektivfront 5,5 cm (0,35x)                       Avstand bildebrikke 21 cm; objektivfront 2,5 cm (0,60x)

Makroobjektivet:

35 mm makro                                                           35 mm makro + 1,4x telekonverter                          35 mm makro + 25 mm mellomring

Avstand bildebrikke 14,5 cm; objektivfront 3 cm (1,0x)                        Avstand bildebrikke 14,5 cm; objektivfront 3 cm (1,40x)                       Avstand bildebrikke 16 cm; objektivfront 2 cm (1,65x)

Billigobjektivene:

40-150 mm (brennvidde 150 mm)                              40-150 mm + 1,4x telekonverter                               40-150 mm + 25 mm mellomring

Avstand bildebrikke 83 cm; objektivfront 65,5 cm (0,14 x)                   Avstand bildebrikke 85 cm; objektivfront 65,5 cm (0,20 x)                    Avstand bildebrikke 46 cm; objektivfront 26 cm (0,39 x)

14-42 mm (brennvidde 42 mm)                                 14-42 mm + 1,4x telekonverter                                 14-42 mm + 25 mm mellomring

Avstand bildebrikke 20,5 cm; objektivfront 7,5 cm (0,19x)                   Avstand bildebrikke 22,5 cm; objektivfront 7,5 cm (0,27 x)                  Fokusering ikke mulig

Bildene viser hvor nær det er mulig å komme med de ulike objektivene, både som de er, og med bruk av mellomring eller telekonverter - og de sier litt om objektivenes prestasjoner på nært hold. Resultatene taler for seg. Makroobjektivet gir mer forstørrelse og langt skarpere nærbilder enn de andre, med normalzoomene på en like klar andreplass. Merk at dette gjelder både den "proffe" 14-54 mm og det billige 14-42 mm med plastbajonett; med telekonverter er det dyre objektivet bare noen hakk bedre enn billigobjektivet! Men så er jo Olympus også kjent for å ha svært gode "kit-objektiver" til de billigste speilreflekskameraene sine. Dessverre var det ikke mulig å fokusere med mellomring på 14-42 millimeteren, selv om Olympus-tabellene opplyser at det skal være mulig.

Legg merke til arbeidsavstandene, og da særlig avstanden fra motivet til objektivfronten. Med mellomringen montert kom den store fronten på 14-54 mm normalzoomen nesten borti fjæra på nærgrensen, så jeg måtte vri fokus et godt stykke mot uendelig for å få tatt bildet. Ikke alltid like enkelt å håndtere så korte arbeidsavstander! Den ypperlige 50-200 millimeteren framstår som ikke så veldig ypperlig i denne testen, og kan vel sies å ha møtt veggen når den skal gjengi motiver på så nært hold. Den har et mye tydeligere kvalitetstap ved bruk av telekonverter enn de andre, kanskje med unntak av den billige 40-150 millimeteren. Men billigobjektivet gir et klart bedre resultat med mellomring enn sin mange ganger dyrere storebror! (eneste formildende trekk er at arbeidsavstanden for storebror er dobbelt så lang ved samme forstørringsgrad). Når det gjelder 50-200 objektivet i kombinasjon med 25 mm mellomringen, kan det se ut som den ekstra avstanden mellom kamerahus og objektiv påvirker de optiske egenskapene en god del mer enn hos de andre objektivene.

Det store spørsmålet blir da hvilket objektiv jeg bruker mest til nærbilder? Svaret er relativt klart, det objektivet jeg bruker mest er 50-200 millimeteren med mellomring! Og slik blir det fordi jeg for tiden tar mest nærbilder av insekter og andre smådyr som foretrekker å holde litt avstand til fotografer; de praktiske hensynene som må tas for i det hele tatt å få noen bilder veier noen ganger tyngre enn de kvalitetsmessig aller beste løsningene... Dersom man ikke driver med fingransking av bildene på pikselnivå er kanskje heller ikke forskjellen så synlig, men testen har likevel blitt en liten tankevekker for min del. Slike forskjeller kan det uansett være verdt å ha i tankene når objektiver skal velges. Makroobjektiver er best på nært hold, og det er ganske tydelige begrensninger på hva mange andre objektiver kan prestere når de opererer på nærgrensen eller enda nærmere.

Hjem

10.8.2013