RAW-konvertering

Dersom du har et digitalt speilreflekskamera eller et annet avansert digitalkamera, har du muligheten til å lagre bildene dine som raw-filer. Bruk denne muligheten. Selv om raw-filene dine tar mer lagringsplass enn jpg-filer, sikrer du deg muligheten til å utnytte hele potensialet i bildene, og du er sikret mot utilsiktede endringer i "originalbildene". Raw-filer er minimalt påvirkede/bearbeidede bilder fra kameraets bildeprosessor (derav navnet), og kan i utgangspuntet ikke skrives ut eller brukes til annet enn å studere dem i en raw-konverter. Raw-konverteren er et dataprogram for bearbeiding av raw-bildene, og konvertering til mer anvendelige bildeformater som f.eks. JPEG.

Dessverre finnes det ingen universell standard for raw-filer, istedet har ulike kameraprodusenter egne raw-fil formater. Filer fra et Olympus-kamera har navn som slutter på .orf, Nikon-filer slutter på .nef, Canon på .crw og så videre. Dette betyr at det følger med egne raw-konvertere til hvert kameramerke. Skjermbildet ovenfor er hentet fra Olympus Viewer 2, som er en raw-konverter fra Olympus. Det fins imidlertid en del frittstående produsenter av programvare med raw-konvertere som kan takle raw-filer fra flere kameratyper. Adobe Lightroom er et eksempel.

Hva er så vitsen? Et hovedpoeng er at du kan tukle så mye du vil med bildene dine i en raw-konverter uten at "originalen" endres. Dersom du tar bildene dine i JPEG-format, kan du forsåvidt også endre på farger, skarphet, kontrast og så videre til du er fornøyd med resultatet. Men dersom du senere finner ut at du ikke er helt fornøyd likevel, er originalen borte, og du må endre på det allerede endrede bildet. For hver lagring av et endret jpg-bilde skjer en komprimering og et lite kvalitetstap, så du bør ikke gjøre endringer altfor mange ganger. Du kan selvfølgelig ta en enkel forhåndsregel som å lage kopier av "originalen" og gjøre endringene på disse, men det er fort gjort å glemme seg! En endret raw-fil kan derimot ikke lagres på ny i raw-format, det endrede bildet lagres som jpg, tiff, eller andre bildefilformater. Om du er aldri så glemsom, er det altså ikke mulig å utilsiktet endre på "originalen".

Så til det andre hovedpoenget: En raw-fil er ikke komprimert, eller den bruker såkalt tapsfri komprimering. All bildeinformasjon er i behold fra da bildet ble tatt, og du har dermed et bredest mulig spillerom dersom du ønsker å endre farger, dynamikk, hvitbalanse eller annet. Raw-bilder lagres som 16 bits filer, i motsetning til JPEG som lagres som 8 bits filer. En raw-fil inneholder derfor 65 536 nyanser av hver av de tre primærfargene, i motsetning til JPEG-fila som bare lagrer 256. Du kan lese mer om hva dette betyr her.

I de fleste raw-konvertere kan man justere de samme innstillingene som på kameraet, dvs. eksponering, hvitbalanse, kontrast, skarphet, fargetone, støyfiltrering m.m. Det er som regel også mulig å kompensere for skygger, korrigere perspektivet, lage utsnitt og justere skjeve horisonter. I Olympus Viewer 2 kan man redigere raw-filer med de funksjonene som går fram av begge knapperadene under. For andre bildefiler, som jpg., er bare funksjonene i den høyre knapperaden tilgjengelige.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 









 

Det ser kanskje ut som mye av det samme, og kanskje til og med vel så bra for jpg. Men den viktige forskjellen er at mens raw-funksjonene fungerer som om innstillingene ble gjort i kameraet før opptak, fører all jpg-redigering til komprimering med kvalitetstap og endringer i fila, som bare kan rettes opp med videre redigering som fører til ny komprimering og så videre.

Raw-konvertering og bearbeiding av bildene for å få dem best mulig er ikke vanskelig, og du trenger bare gjøre det på de bildene du ønsker å "finpusse". Det anbefales absolutt å fotografere i raw, så finn fram DVDen med raw-konverteren fra bunnen av eska kameraet ditt kom i, og installer den på PCen. Raw-konvertering er givende arbeid!

Du kan lese om litt av finpussen du kan gjøre på bildene dine, under bildeforbedring.

 

Tilbake

8.1.2011

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer