Bildemanipulering

Begrepet "manipulering" har ikke noen ubetinget positiv klang, og det har da også i naturfotokretser blitt diskutert en del omkring dette temaet opp gjennom årene. Definisjonen av manipulering har da vesentlig dreid seg om endringer i bildet som fører til at det legges til noe som ikke var der, eller at det trekkes fra noe som var der da bildet ble tatt.

Endring av elementer i bildet
Bildet/bildene under viser et eksempel på hva dette kan dreie seg om. Våren 2009 var jeg i Costa Rica, og et av de motivene jeg virkelig kunne tenke meg å fotografere, var den legendariske quetzalen, som både har stor etymologisk verdi i mellom-Amerika og er en ornitologisk sett svært interessant art. Men quetzalen er ikke av de enkleste fotomotivene man kan gi seg i kast med, både fordi den er relativt sjelden og fordi den trass i sine prangende farger er vanskelig å få øye på der den holder til høyt oppe i trekronene. Dessuten må man være det riktige antall meter over havet til rett tid på året for å finne den, ettersom den forflytter seg opp og ned med årstidene.

Det var da også først på den siste dagen i et av quetzalens hovedområder at jeg faktisk fikk se den. Som en diger papirdrage kom den seilende mellom trekronene, og slo seg ned på en kvist rett over meg. Jeg fikk, som det av og til skjer i slike øyeblikk, den store skjelven, men fikk dradd stativet helt ut og vinklet kameraet så langt bakover som det overhodet lot seg gjøre. Da jeg omsider klarte å få fuglen i søkeren, rakk jeg å ta tre bilder med stativet gyngende i vissent løv på skogbunnen, dunkende puls og ryggen krøkt under kameraet. Ingen av bildene ble helt skarpe, men akseptable nok til å være første gang. Det jeg imidlertid ikke hadde lagt merke til da bildene ble tatt, var at det gikk ei grein rett foran brystet på fuglen. Den kunne jeg godt ha tenkt meg ikke var der.

Da jeg kom hjem, fant jeg fram PCen og prøvde å gjøre noe med saken, for å se hvordan det kunne ha sett ut. Resultatet ser du her, med originalen til venstre og det manipulerte bildet til høyre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne formen for bearbeiding er i grunnen ganske enkel. Jeg har brukt "clone stamp tool" i Adobe Photoshop Elements. Clone tool kopierer et lite utsnitt av bildet; med et klikk velger du hvor programmet skal kopiere fra, og med et annet klikk hvor det skal kopieres til. Størrelsen og konturen av "klonen" kan fininstilles. I dette tilfellet kopierte jeg deler av fjærdrakta over på den forstyrrende kvisten, og dekket den til slik at det i bilde to ser ut som kvisten går bak fuglen. Nebbet måtte jeg rekonstruere med ørsmå kloninger, fordi det var så lite å ta av i utgangspunktet (hvordan nebbet så ut, kunne jeg se fra de andre bildene jeg fikk tatt).

Utsnittene viser hvordan klonearbeidet ser ut på nært hold. I dette tilfellet var originalbildet av så dårlig kvalitet at jeg ikke nøyde meg med bare å fjerne den forstyrrende greina (og gjøre den mer uskarp for at den skulle gli inn i bakgrunnen) og klone fjær, jeg tegnet i tillegg inn fjær på fuglen for hånd. Andre bilder av quetzalen ble brukt som utgangspunkt, og dette var pirkearbeid med korte enkeltstreker av forskjellig farge, tykkelse, skarphet og gjennomsiktighet ("opacity"). Av bildene jeg kikket på gikk det i tillegg fram at mitt bilde var for blått, så helt til slutt justerte jeg blåfargen mer mot det grønne med fargeverktøyet "hue" (fargetone) i Lightroom, og økte glansen i fjærene med "luminance".

Det viktigste for å unngå at bildet skal se manipulert ut, er å velge en liten størrelse på clone tool og skifte utganspunkt for kloningen hele tiden, slik at ikke små deler av bildet blir kopiert inn flere ganger. Til slutt la jeg inn litt ekstra glimt i øyet med Brush tool for å øke skarphetsinntrykket. Det er da bare å velge en passe stor prikk med rett grad av kant-uskarphet.

Bildemanipulering er nesten skremmende enkelt, og programvaren blir stadig bedre. Men så veldig avansert behøver den heller ikke være. Bildet av sandsvalekolonien under er satt sammen av fire forskjellige bilder, hvert med bare en fugl på. Her har jeg brukt det enkle programmet Windows Paint, som følger med på alle Windows-PCer, til å klippe ut deler av tre bilder og lime dem inn i det fjerde. Forutsetningen er at alle bildene har samme lys (eksponering) og samme utsnitt/vinkel. I dette tilfellet stod kameraet på stativ, og bildene ble tatt innenfor noen minutter slik at lyset er identisk (bildet hadde vært bedre uten den nederste, halve svalen, men akkurat det er ikke hovedpoenget her).

De to eksemplene ovenfor er to av svært få på disse nettsidene som er endret slik at selve den fysiske oppbyggingen av motivet er manipulert. Jeg har ikke noe aktivt forhold til slik bildebehandling i utgangspunktet, hverken for eller mot, men ser på det som et nyttig redskap først og fremst når det gjelder å rydde vekk forstyrrende elementer for å "redde" bilder med spesielle motiver. Men å få dette gjort overalt der det kunne trenges, er jo et spørsmål om prioritering av tid.

Fargeendringer
Langt vanligere er det å endre på fargesammensetningen i bildene. Det kan diskuteres om dette skal kalles bildeforbedring eller bildemanipulering, men i mange bilder vist på internett er endringene så store at jeg for min del mener at det må kalles manipulering. Fargesammensetningen kan påvirkes på flere måter. I de fleste bildebehandlingsprogrammer (også raw-konvertere) er det mulig å justere fargemetningen, som på bildet under. I Olympus Viewer er fargebalansen justert med +5 for rød og -15 for blå, og fargemetningen satt til +35. Resultatet til høyre er et varmere bilde med mer solnedgangspreg (litt overdrevet her, for å få fram poenget).

Dette er en relativt liten endring rent arbeidsmessig, og justeringene påvirker hele bildet under ett. Men det kan gås mer detaljert til verks i Adobe Lightroom, der enkeltfarger i bildet kan endres uavhengig av hverandre. Bildet under er tatt ved Nigardsbreen på en overskyet dag, og fargene er duse. Det er i tillegg tatt med et Nikon-kamera, så bildet har en gråaktig tone. Det er en anelse gult i berget, og ulike nyanser av blått i isen. Genseren er mørk rosa. Til høyre er fargeverktøyet i Lightroom, eller rettere sagt den delen som har med Hue (fargetone), Saturation (fargemetning) og Luminance (lysstyrke) å gjøre. Med Hue kan f.eks oransje deler av bildet forskyves enten mot mer rødt eller mer gult, mens Saturation gjør fargen mer eller mindre mettet, fra ingen farge til full metning. Luminance gjør fargene mørkere eller lysere.

Her kan det være fristende å friske opp fargene litt, særlig i blåisen. Fargetonene er greie, og det er ikke behov for å gjøre noen av dem lysere eller mørkere. Dermed konsentrerer vi oss om metning (saturation). De to dominerende fargene i isen er aqua og blue. Det viste seg at blue raskt ga litt for kraftige utslag, så den måtte brukes forsiktig for at det ikke skulle se kunstig ut. Aqua tålte derimot å mettes en hel del, og gir en naturlig blåis-farge. Berget på sin side kunne også trenge en liten piff i alt det grå. Som nevnt er det en del gult i det, og derfor øker vi metningen i gulfargen en del. Dette bildet består av få elementer, slik at endringene ikke gjør utslag andre steder (bare isen har blått og akva i seg, og bare berget har gult). Til slutt gjør vi den rosa genseren mer rød for å få med "rød anorakk" - elementet som etter tradisjonen må være på plass i et fjellbilde. Å endre fargetonen (Hue) på rødt ga ikke særlig utslag, men økt metning gjorde utslaget.

Slik er det altså mulig å gjøre bare enkelte deler av bildet mer blå, andre deler mer gule og noen mer røde. Å kunne behandle bildet i separate fargekanaler er en av de store fordelene med Lightroom, og godtgjør til en viss grad den stive prisen på dette programmet. I bilder med mer komplisert fargesammensetning kreves det litt mer arbeid for å komme frem til gode resultater. Fordi bare primær- og sekundærfargene i fargespekteret kan bearbeides direkte, vil en endring i for eksempel brune fargetoner kreve justering av flere av fargekanalene. Oransje, gul og grønn er bestanddeler i svært store deler av de fleste naturbilder.

Forsterking av fargene i et bilde er svært vanlig, og sannsynligvis er det få bilder på nettet eller andre steder som er gjengitt i sine originale farger. Særlig bilder tatt i morgen- eller kveldslys er ofte sterkt manipulert, fordi de ettertraktede gylne fargene er lette å forsterke. Men også utbrent skydekke og bleike himler kan reddes på denne måten, som omtalt under bildeforbedring. På bildet under er himmelen gjort mørkere med Highlights (tidligere Recovery) i Lightroom, berget er gjort lysere med Shadows (tidligere Fill light), og fargene er endret med både Saturation og Luminance. Skyer består som regel av mange farger, og her er for eksempel purpur gjort mer mettet, mens lysstyrken er økt for oransje og dempet for purpur (utslagene er svært små, men synlige). Den blå himmelen er både gjort mer mettet og mørkere. Endringer i lysstyrken til den oransje fargen gir små utslag i skyene (der det er lite oransje), men store utslag i berget (der det er mye oransje). I dette tilfellet er det kanskje ikke snakk om manipulering av bildet, men å gjøre det mer likt motivet slik det var. Kameraet dekker et langt mindre kontrastomfang enn øynene, så vår oppfatning er definitivt mer lik den bearbeidede versjonen av bildet.

Retningslinjer for manipulering av naturfoto?
 


Tilbake

9.1.2011

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer