Objektiver

Objektivet er utgangspunktet og grunnlaget for bildet. For å velge rett objektiv og bruke det med best mulig resultat, bør man vite litt om faktorer som bildevinkel, skarphet, dybdeskarphet og perspektiv.

Bildevinkel og "crop factor"
Bildevinkelen er den vinkelen objektivet dekker, og avhenger av brennvidden og størrelsen på bildebrikken. På et fullformatkamera vil et objektiv med brennvidde 50 mm dekke en bildevinkel på 46,8 grader, mens samme brennvidde på et 4/3 kamera vil dekke en bildevinkel på 25,4 grader. Bildevinkelen halveres, og med det dobles forstørrelsen (crop factor = 2, les mer om dette under Kamera). Et 50 mm normalobjektiv til et fullformatkamera fungerer derfor som en kort tele med brennvidde tilsvarende 100 mm på et 4/3 kamera. Tabellen under viser bildevinkelen til objektiver med ulike brennvidder og bildebrikker.

  7 12 14 16 21 24 28 35 50 70 105 200 300 400 500 600 1200
 4/3 116 86 78 70 56 50 44 35 25 18 12 6.4 4.3 3.2 2.6 2.1 -
 APS-C - 103 94 86 71 64 57 47 34 24 16 8.6 5.7 4.3 3.4 2.9 1.4
 FF - 122 114 107 92 84 75 63 47 34 23 12 8.3 6.2 5.0 4.1 2.1

Skarphet
I et bildebehandlingsprogram er det mulig å rette opp mange slags objektivfeil, som forvrenging, vignettering og ulike avvik, men skarpheten kan du ikke gjøre så veldig mye med. Skarphetsjustering kan bare skarpe opp bilder som allerede er relativt skarpe i utgangspunktet, men kan ikke gjøre stort med uskarpe bilder fra et dårlig objektiv. Det er relativt lett å se når et bilde har blitt skarpet opp noen hakk for mye i et bildebehandlingsprogram.

De fleste objektiver er skarpest på middels blenderåpninger, fra f5,6-11. Bare de aller beste er virkelig skarpe ved største blender, men i praktisk bruk utenfor testlaboratoriene er forskjellen sjelden påtagelig. Bevegelser i kameraet (dvs. fotografen) er årsak til langt de fleste uskarpe bilder, og det er bare med bruk av stativ og andre forholdsregler at man er i stand til å utnytte objektivets optiske egenskaper fullt ut. Å bruke en mindre blender forbedrer skarpheten fordi bildet da dannes av lys som passerer gjennom den midtre og skarpeste delen av linsene. Men fordi nedblendingen slipper gjennom mindre lys, må kameraet kompensere med lenger lukkertid. Derfor er det viktig å sikre seg at et objektiv er skarpt også på største blender dersom man kommer til å fotografere i dårlig lys eller trenger korte lukkertider. Sjekk de tekniske nettstedene for å få en vurdering av skarphet og andre egenskaper. Et teleobjektiv bør være skarpt på største blender, mens dette spiller mindre rolle for en makro eller vidvinkel, som gjerne blir brukt med relativt små blendere (f8-16) for å få større dybdeskarphet.

Dessverre fortsetter ikke et objektiv å bli skarpere jo mer man blender ned. Fra blender 16 eller 22, og i alle fall ved blender 32, blir diffraksjon et problem. Diffraksjon betyr at lysbølger med ulike farger blir spredd ulikt når de treffer kanten av et objekt, i dette tilfellet blenderen. Ved bruk av en svært liten blender vil en større andel av lyset som passerer gjennom objektivet være utsatt for slik spredning. Vær oppmerksom på dette når du fotograferer med de aller minste blenderne; diffraksjonen/uskarpheten synes nok ikke så godt på kameraskjermen, men på PC-skjermen - og på trykk - kan den bli godt synlig. 

Dybdeskarphet
Når du stiller skarpt flyttes fokusplanet fram og tilbake, men bare et svært avgrenset plan er faktisk skarpt. Alt foran eller bak dette er i økende grad ute av fokus. Dybdeskarpheten er området foran og bak fokusplanet som har akseptabel skarphet, og påvirkes av flere faktorer:

Store blenderåpninger, som f2, 2,8 eller 4, gir liten dybdeskarphet, mens små blenderåpninger som 11, 16 eller 22, gir stor dybdeskarphet. Under fotograferingen må man velge blenderåpning avhengig av hva slags resultat man vil oppnå. Dersom man vil framheve motivet mot en jevn og ikke-distraherende bakgrunn, som ofte er aktuelt ved telefotografering av dyr og fugler, trenges en stor blenderåpning. I landskapsbilder er det derimot ofte ønskelig at hele bildet er i fokus, og da trenges en liten blenderåpning. Bildet av blåstjerne ovenfor er tatt med brennvidde 90 mm og blender 2,5, og skarphetsplanet er så smalt at det knapt er synlig. Bildet til høyre er derimot tatt med brennvidde 20 mm og blender 22, og skarpheten dekker så godt som hele bildeflaten fra foran til bak. 

Dybdeskarpheten påvirkes også av størrelsen på motivet, på den måten at et stort motiv kan fylle søkeren på lang avstand og vil ha stor dybdeskarphet, mens et lite motiv må fotograferes på kort avstand og får liten dybdeskarphet.

Størrelsen på bildebrikken eller bildesensoren er et poeng i sammenheng med dybdeskarphet, og er særlig relevant i sammenheng med bruk av teleobjektiver for å isolere hovedmotivet fra en urolig bakgrunn. En liten 4/3-brikke registrerer et mindre utsnitt av det lyset som kommer gjennom objektivet enn en fullformatbrikke. Bildet fra 4/3-brikken blir derfor et utsnitt av motivet i forhold til det bildet som fullformatbrikken registrerer, og vi snakker om en såkalt crop-faktor som i dette tilfellet er 2. Dette betyr at objektiv med brennvidde 200 mm på et fullformatkamera vil fungere som en 400 mm på et 4/3 kamera. Men selv om største blender er den samme på den måten at den slipper inn like mye lys, blir dybdeskarpheten større på 4/3 sensoren. Dette henger sammen med crop-faktoren på 2, dvs. at bildebrikken tar et utsnitt av motivet og "blåser det opp". Bildet ser ut som det er tatt med en 400 mm, mens det jo faktisk er tatt med en brennvidde på 200 mm, som har større dybdeskarphet ved samme blender. Så selv om det står 2,8 på objektivet, er dybdeskarpheten i bildet slik den ville være om et fullformatkamera brukte blender 5,6.  Dette er naturligvis helt greit når man ønsker størst mulig dybdeskarphet, men dersom målet er å få en så uskarp og rolig bakgrunn som mulig, trenger man større blenderåpning med et 4/3 kamera (eller et kamera med APS-brikke) enn med et fullformatkamera.

Det kan være verd å blande litt mer brennvidde inn i diskusjonen: Dersom ett og samme motiv blir avfotografert med ulike brennvidder slik at motivet fyller like mye i søkeren (NB!), blir dybdeskarpheten den samme uansett objektivets brennvidde, så lenge blenderåpningen er den samme. Men et bilde av en blomst tatt med 100 mm får ofte en vesentlig roligere bakgrunn enn et bilde tatt med en 25 mm, på grunn av den mye smalere bildevinkelen i teleobjektivet.

Ved fotografering av dyr og fugler i bevegelse er vurdering av dybdeskarphet ofte av mindre interesse, da kravet til korte lukkertider gjør at man uansett må bruke de største blenderne. Det viktigste er å få plassert skarpheten på øyet, så kan man bare håpe at motivet stiller seg slik at mest mulig av resten også havner i det relativt smale skarphetsplanet. Enda vanskeligere kan det være ved makrofotografering, der skarphetsplanet er så smalt at det må blendes en hel del ned. I tillegg kan det være nødvendig å plassere kameraet slik at skarphetsplanet går parallelt med motivets overflate (f.eks. vingeoverflaten på en sommerfugl).

Ved landskapsfotografering kan man blende ned så mye man vil og få den dybdeskarpheten man ønsker, i alle fall så lenge man bruker stativ. Men ellers er det viktig å legge merke til om det er deler av motivet som vil trekke til seg spesiell oppmerksomhet på det ferdige bildet. Skarpheten må i alle fall ligge på disse delene, ellers vil ikke bildet fungere.

Perspektiv
I teorien er det slik at ved samme avstand mellom kameraet og motivet, blir perspektivet det samme uansett hva slags objektiv som brukes. For å få et punkt i motivet like stort, må man imidlertid fotografere på mye kortere avstand med et vidvinkelobjektiv enn med en tele, og da blir perspektivet helt annerledes. Vidvinkelen overdriver perspektivet og gir et inntrykk av stor dybde i bildet, mens teleobjektivet komprimerer perspektivet og gir et bilde med mindre dybdevirkning. Perspektiv og valg av brennvidde blir slik sett et viktig element i prosessen med å framstille motivet slik du vil ha det.

Bildet til høyre er tatt med vidvinkel og en tynn mellomring for å komme så nær som mulig. Den vide bildevinkelen inkluderer ikke bare paddene, men også tjernet de legger egg i og furuskogen rundt tjernet. Hver vår vandrer paddene lange avstander for å komme til det felles gytetjernet, der hannene venter på hunnene og sikrer seg et godt tak allerede før de når vannet. Et teleobjektiv ville bare ha fortalt litt av historien om paddene.

- - o - -

De objektivene jeg bruker, er omtalt her. Zuiko Digital objektivene er tilnærmet telesentriske, og holder så høy kvalitet at ulempen med en mindre bildebrikke i stor grad oppheves. Om jeg skal framheve noe fra min beskjedne samling, må det bli 50-200 mm f2,8-3,5, som hva optisk kvalitet angår slår konkurrentene fra Nikon og Canon ned i støvlene, i alle fall når man tar prisen i betraktning. Nyeste utgave koster rundt 10 000,-, er regntett, har nærgrense 1,2 meter og veier 995 gram. Canon har ikke tilsvarende lysstyrke i dette brennviddeområdet (100-400 mm), med unntak for faste brennvidder og priser mellom 40 og 60 tusen, mens Nikon har to 200-400 mm objektiver med pris rundt 50 tusen. Men de har dårligere lysstyrke (f4,0) og veier mer enn tre ganger så mye.

 

Tilbake                        Kamera

25.2.2011

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer