Fra eksponering til ferdig bilde

Et digitalt bilde kan i utgangspunktet være klart til bruk straks det er lagret i kameraets minnebrikke etter eksponeringen, dersom det blir lagret som jpeg-fil. Det må bare lastes ned til en PC eller en skriver for å formidles til dem som skal se det. Men en så enkel løsning utnytter ikke potensialet som ligger i en bildefil til å fremstille motivet akkurat slik som fotografen oppfattet det da bildet ble tatt. Og mange tar ikke bildene som jpeg-filer heller, men som raw-filer som i langt større grad gir mulighet til å få fram de nyansene som bildet kanskje ikke i første omgang klarer å vise.

Akkurat det å få bildet mest mulig likt opplevelsen frå da det ble tatt, kan faktisk stille krav til en hel del justering av nyanser - og kanskje mer enn bare det. For min egen del går arbeidsgangen ofte slik, på veien fra minnebrikke til ferdig bilde:

Kopiere fra kamera til PC
Det begynner med at minnebrikken fra kameraet settes inn i uttaket på PCen (jeg har aldri skjønt vitsen med å lete fram ledningen som skal koble kameraet til PCen, og overføre bildene på den måten. Er det for å unngå å åpne dekselet til minnebrikken på kamerahuset?). Jeg har en Windows-PC, så raw-filene blir med Windows Utforsker kopiert fra minnebrikken til ei mappe i PCen med navn på den måneden bildene er tatt. Så blir minnebrikken satt tilbake i kameraet eller lagret trygt til jeg har kopiert filmappa over på to eksterne harddisker. Først når alle raw-filene på denne måten er lagret som tre uavhengige kopier, kan filene slettes fra minnebrikken for å gi plass til nye bilder.

Sjekke bildekvalitet og justere innstillinger
Neste trinn er å se på bildene. Windows fotogalleri er ikke spesielt raskt, og bildene blir vist med dårlig oppløsning og ser uskarpe ut. Et bilderedigeringsprogram må til, og der står det mellom to valg for min del: Olympus Viewer eller Adobe Lightroom. Olympus Viewer har den suverent beste bildevisningen av all programvare jeg har prøvd. Det går relativt raskt å hente fram bildene, og de blir ikke vist med redusert oppløsning hverken på oversiktssidene eller under enkeltbildevisning. Her blir farger og eksponering sjekket og eventuelt justert, og bilder som ikke holder mål, blir slettet. Olympus Viewer har også suveren justering av hvitbalanse og ikke minst fargemetning. For mange bilder er en tur innom dette programmet det eneste de trenger. Når eksponering, farger, komposisjon og annet er godkjent, blir bildene lagret som jpeg-filer med oppløsning 300 dpi og minst mulig komprimering ("høykvalitet"). Filstørrelsen blir da redusert fra de rundt 12-14 MB i raw-fila til 3-6 MB i jpeg-fila, alt etter hvor komplekst bildet er. Jpeg-filene blir lagret der de passer best i en etter hvert ganske omfattende mappestruktur.

Olympus Viewer er likevel ikke helt på topp når det gjelder alle slags justeringer. Jeg bruker Adobe Lightroom på raw-filene når det gjelder skarphet, støyfjerning og krevende justeringer av eksponering. Dersom himmelen eller andre lyse deler av bildet er overeksponert, kan mye av dette ofte berges inn med "Highlights"-funksjonen i Lightroom ("Recovery" i eldre versjoner), og justering av individuelle farger. Lightroom er svært bra på justering av skarphet og støy, dersom man holder seg innenfor rimelige grenser. Men når bildet skarpes opp, blir også kornstrukturen grovere (mer "støy" i bildet), og så må denne gjerne dempes - noe som gjør at bildet blir mindre skarpt igjen. Dette blir en avveining mellom skarping og støyfjerning. Som regel må bildet vere rimelig bra i utgangspunktet for at oppskarping skal ha noe for seg; et skikkelig uskarpt bilde blir ikke skarpere, bare mer kornete av oppskarping. Lightroom kan behandle mange bilder på en gang, slik at de f.eks. får samme fargetoner. Adobe Photoshop (jeg bruker Adobe Photoshop Elements 9) er med funksjonen Enhance (Adjust Lighting og Shadows/Highlights) like bra som Lightroom når det gjelder eksponeringsjusteringer (å gjøre skygger lysere og høylys mørkere), men kan ikke lagre innstillinger og bruke dem på flere bilder.

Støyfjerning
Lightroom og Photoshop har gode funksjoner for fjerning av støy, men spesielt krevende bilder får en tur innom Neat Image. Dette er et avansert program som kan dempe støy uten at det går vesentlig ut over skarpheten i bildet. ”Default” (standardinstillinga) glatter riktignok ut bildene litt for mye etter min smak, men det er rikelig med instillinger som gjør det mulig å få fram akkurat den ønskede støyfjerningen. Resultatet er som oftest strålende dersom man går litt forsiktig til verks. Neat Image kan også brukes til å skarpe opp bildet. Programmet håndterer ikke i seg selv raw-filer, men finnes som plugin til Adobe Photoshop og kan på den måten brukes også på raw-filer. Ulempen er at Photoshop ikke først og fremst er et bilderedigeringsprogram (raw-konverter) som Olympus Viewer eller Adobe Lightroom, der det etter mitt syn hadde vært mer naturleg å finjustere støy og skarphet. Jeg bruker derfor Neat Image som et selvstendig program, og kan dermed bare bruke det på jpeg- eller tiff-filer.

Fjerning av forstyrrende elementer
Av og kommer det med forstyrrende elementer på bildet, særlig i dyrebilder der man sjelden har kontroll på hvor hovedmotivet beveger seg i terrenget. Ligger det en lysende, uskarp kvist eller et strå som suger til seg oppmerksomheten og på den måten ødelegger et ellers godt bilde, får fila en tur innom Adobe Photoshop Elements. Dette er "billigversjonen" av Adobe Photoshop, som koster mange ganger så mye utan at jeg egentleg har funnet ut hva jeg går glipp av, bortsett fra at en del funksjoner i Elements bare håndterer 8 bit filer og ikke 16 bit som alle de andre programmene nevnt ovenfor. Ellers kan det ikke være noe vesentlig, ettersom jeg bare skraper i overflaten av alle de mulighetene som ligger i Elements. Elements kommer til slutt i rekka når jeg skal bruke funksjoner der bildene bare kan lagres som 8 bits filer etter behandlingen, fordi dette betyr redusert informasjon om farger, toner og detaljer i filene. Men for flere viktige bildebehandlingsfunksjoner som skarphet, støyreduksjon, lysregulering og fargebehandling er det mulig å lagre filene som 16 bits tiff i Adobe Photoshop Elements.

Tiff-filer tar mye plass (3-4 ganger mer enn raw), så jeg lagrer bildefiler som tiff bare av og til, og da helst filer som må innom flere eller alle av programmene nevnt ovenfor. Sluttproduktet lagres uansett som jpeg.

Kvalitetssjekk
Når alt er ferdig, åpnes den endelige jpeg-fila i Olympus Viewer for en sjekk av kvaliteten. Programmet har en langt mer fintfølende bildevisning enn de andre som er nevnt her, og noen ganger betyr det at arbeid må gjøres om igjen. De ferdige bildene blir lagret på PCen og på de to separate harddiskene, slik at både raw-fila og jpeg-utgavene finnes i tre paralleller.

Dette høres kanskje omfattende ut, men alle raw-filene går selvsagt ikke gjennom hele prosessen. Det er bare de bildene som skal vises frem eller på andre måter brukes til noe, eller som jeg tror kanskje skal brukes til noe, som blir konvertert til jpeg. Og bare noen få av dem går gjennom alle trinnene som er nevnt ovenfor. Selv om det er kjekt å pusle med slikt, tar det jo litt tid...

Mer detaljer om prosessen kan du lese på disse sidene: 

Raw-konvertering

Bildebehandling

Bildemanipulering

Avansert støybehandling

 

Tilbake

21.8.2011 + oppdateringer

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer