Australia del 6 - Great Barrier Reef

Innledning                                                     Del 5 - Daintree og Cape Tribulation

Tirsdag 21. mai

Port Douglas er en liten by, så det tok ikke lang tid å ta seg fra campingplassen nede langs innfartsveien til sentrum og bort til havna. Denne havna kunne derimot gjerne ha lagt i en mye større by, for den var diger med tanke på at det bare lå "fritidsbåter" der. Noen av disse båtene var imidlertid på størrelse med de hurtigbåtene som går i rute i norske fjorder, så det var gjerne ikke så rart at marinaen var på størrelse med dem man finner i de største byene her hjemme. Faktisk var marinaen på størrelse med sentrum av Port Douglas, og det illustrerer bra hvor avhengig mange av byene nord i Queensland er av turismen. Korallrevsturismen, i dette tilfellet. Fra Port Douglas er det relativt kort vei ut til Great Barrier Reef, så her er svært mange av dykkeselskapene representert, fra Quicksilver med sine digre båter via Sailaway med sine nesten like store seilbåter og ned til de minste lokalfirmaene. Vi hadde valgt Calypso, et firma med middelsstore båter, skjønt likevel en god del større enn den vi tok turen ut til Lady Musgrave Island med for nesten to uker siden.

Vi hadde fått beskjed om å møte opp 08:20, og at avgang ville være 08:45. "Calypso Ten" var en litt mer strøken båt enn lille "Reef Jet", og man kjørte en litt mer profesjonell stil enn den det lille familiefirmaet i Town of 1770 hadde lagt seg på. Avgangen gikk helt etter skjema, bare med en liten justering i dagens mål: Normalt går snorkleturene til Opal Reef og Tongue Reef, men når det er skuldersesong og relativt få kunder slår man sammen snorklerne med dykkerne og tar turen ut til legendariske Agincourt Reef helt ute ved kanten mot dyphavet. Ikke oss imot, og det passet også fint at det ville bli færre folk i vannet der vi skulle ut og snorkle.

Marinaen i Port Douglas.

På kartet under er hele Great Barrier Reef vist. De enkelte korallrevene er tegnet inn med grått. Det kan være vanskelig å skille dem fra øyene i området, men dem er det ikke så mange av, og de ligger stort sett nærmere kysten enn revet gjør. De fleste øyene er dessuten merket med navn på kartet - og har sine egne korallrev...

Den røde sirkelen i sør viser revet ved Lady Musgrave Island, mens den røde sirkelen lenger nord viser Agincourt Reef. Det ligger rett utenfor Cape Tribulation og Daintree nasjonalpark.

                     © Commonwealth of Australia (Great Barrier Reef Marine Park Authority) 2014

Opal Reef, der snorkelturene normalt går, ligger ganske godt beskyttet mot vær og vind. Men i dag var tydeligvis forholdene gode nok til å gå litt lenger nord og helt ut til Agincourt Reef. Det betød litt lenger reisetid, men ikke mer enn omtrent en og en halv time før vi var framme ved dagens første mål. Turene blir lagt opp slik at man er innom tre ulike lokaliteter, der man får en time til disposisjon før man flytter til neste. Dermed har arrangøren litt bedre oversikt over passasjerene til enhver tid, og passasjerene får ta en kort pust i bakken før det er ut i sjøen igjen. Og ikke minst får man oppleve litt ulike typer korallrev, fra grunne "korallhager" på sandbunn til coral bommies som stikker ensomme opp fra dypet.

Korallrev dannes av revbyggende koralldyr (det finnes også koraller som ikke er revbyggende, som f.eks. sjøtrær). De lever i kolonier og skiller ut kalsiumkarbonat som danner en steinhard struktur med de levende koralldyrene sittende ytterst i overflaten, og som utvider seg etter hvert som de enkelte koralldyrene danner knopper som sprer seg utover overflaten og skiller ut mer kalsiumkarbonat. De tropiske korallrevene dannes på grunt vann, for hvert enkelt korallpolypp lever i symbiose med encellede alger som krever godt med lys. Algene drar nytte av nitrogen og karbondioksyd fra koralldyret, mens koralldyret bruker avfalsstoffene fra algens fotosyntese til å danne kalsiumkarbonat. Etter hvert som korallene vokser (gjerne flere forskjellige arter om hverandre), dannes det et rev. Korallrevet kan for eksempel vokse på passende dyp rundt en øy, og det vil da ofte omkranse hele øya. Dersom øya etter lang tid slites ned, mens korallrevet rundt holder seg i live og fortsetter å vokse, vil det dannes en atoll - et ringformet rev rundt et gruntvannsområde. Man antar at mange atoller er danet rundt tidligere vulkaner som har kollapset og er slitt ned. Over tid vil de eldste delene av korallrevet dø, mens den levende delen ytterst vokser videre. De tilgjengelige døde delene kan med tiden vaskes til grus av havet, og til slutt kan det hope seg opp med korallgrus og -sand i større mengder slik at det dannes en øy innenfor det ringformede revet. Her vil det etter hvert etablere seg planter, og man får en skogkledd koralløy med rev rundt, som Lady Musgrave Island.

Agincourt reef er dannet ytterst på enden av Australias kontinentalsokkel, og er omtalt som et "ribbon reef" (her strekker ikke lenger norsk nomenklatur til) på de ytterste grunnene mot dyphavet.

Et av revene som utgjør Agincourt reef. Dette er delvis en lagune vernet av det ytre ringrevet som demper bølgene fra havet utenfor. Vannstanden er på vei ned, og deler av revet er synlig over vannet.

På vei ut hadde vi fått utdelt tilpasset maske, snorkel og svømmeføtter. Ettersom vi skulle være i vannet i tre-fire timer med bare to kortvarige tørkepauser mellom dykkestedene, ble vi anbefalt å bruke våtdrakter. Det var tross alt bare 26 grader i vannet...

Selv om det var relativt rolig vær, var vi langt til havs og det var litt bølger. Bestningen på Calypso Ten fulgte nøye med på hvordan hver enkelt oppførte seg i vannet, og tre-fire av dem ble med ut blant de svømmende. De andre holdt øye med oss fra dekket av båten. For å minske påkjenningen fra turismen har hvert selskap konsesjon til å besøke bare bestemte deler av revet, der de har liggende faste fortøyingsbøyer. Båtene er såpass store at de må fortøyes et stykke unna revet, så etter å ha kastet seg ut i bølgene fra plattformen akter bar det av gårde over mørkeblå dyp mot revet lenger inne.

Akterenden av Calypso Ten med dykkeplattformen. I trappen ligger fargerike flytemidler kalt "noodles", som snorklerne kan ta med seg for å hvile på under den timelange svømmeturen. Jeg valgte å heller låne en liten flytevest, slik at jeg ikke behøvde å holde noe annet enn kameraet, og ellers bare kunne drive rundt langs kanten av revet. Det er en fordel å kunne svømme når man besøker revet - men det er faktisk ingen forutsetning...

På vei fra båten og inn mot revet.

En av dykkerne på litt dypere vann. Fargene taper seg fort under vann, slik at man som dykker bør ha med ekstrabelysning til kameraet. I de øverste metrene som snorklerne ferdes i, er ikke det nødvendig.

Vel fremme ved revet er det bare å padle sakte rundt, eller la seg flyte med strømmen. To gule "teardrop" sommerfuglfisk (Chaetodon unimaculatus) og to saksehalede sersjantfisk (Abudefduf sexfasciatus).

En stim med foreløpig uidentifiserte blå jomfrufisk.

Koraller kommer i mange former, fra store og runde til små og vifteformede eller forgreinede. Det nederste bildet viser bl.a. en hjernekorall. Blåfargen på hjortehornkorallen kan være et tidlig stadium av korallbleking, men det finnes også naturlig blå koraller.

Døde og levende koraller om hverandre; de levende etablerer seg på døde strukturer og fører til at revet vokser. Legg merke til hvordan fargene raskt taper seg med dybden.

En stim med gule jomfrufisk og litt annet i en beskyttet del av revet med sandbunn.

Papegøyefisk lever av alger og koralldyr, og gnafser løs små biter av revet med den nebblignende munnen. Her er to av et stort antall arter, til venstre en bullethead parrotfish Chlorurus spilurus, og til høyre en steephead parrotfish, Chlorurus microrhinos. Papegøyefiskene er beslektet med vår gylter, og som dem kan de ha ganske varierende farger med skiftende alder.

Det er lett å komme litt langt fra båten når man er ute og utforsker. Det kan bli problematisk når man befinner seg 35 km ute på åpent hav, så man får beskjed om alltid å svømme sammen to og to.

Vannstanden over revet varierer fra 2-3 meter til nesten null i løpet av døgnet. Da vi var der ute, var vannstanden synkende, og på grunn av bølgene ble det etter hvert utilrådelig å svømme inn over revet. Ikke bare kan man bli skadet dersom man slår nedi korallene, men man kan komme til å skade korallene ved å tråkke på dem. Ikke alle er like solide. Ved å svømme langs kanten av revet får man med seg det meste, selv om tettheten av fisk nok er tettere der inne. Men vannoverflaten sett underfra ser alltid bra ut på bilder...

Indo-pacific Sergeant, Abudefduf vaigiensis

På toppen av revet er det alltid mye døde koraller, ettersom forholdene ikke er ideelle når revet har vokst så mye i høyden at det tangerer havflaten ved lavvann. Ny tilvekst kommer inn fra sidene.

Det siste av de tre dykkestedene var en coral bommie, en søyle av korall som stiger fra dypet og like opp til overflaten. Der måtte man bokstavelig talt kaste seg ut i det på så dypt vann at man ikke så bunnen, noe jeg vanligvis ikke er helt komfortabel med - men her skulle det vere flere steder med klovnefisk, og da kan man jo ikke tillate seg å nøle. Men ettersom slike bommier helt ute på kanten mot dyphavet kan stå litt utsatt til, var det litt bølgeskvulp og drag i vannet som gjorde at det faktisk var vanskelig å holde kameraet rolig. Jeg trodde det gikk bra, men ved nærmere ettersyn viste det seg at bare ett av bildene var skarpt... En lukkertid på 1/200 sekund var ikke kort nok til å fryse bevegelsen av kameraet som duvet fram og tilbake i vannet. Etter hvert begynte det også å komme litt partikler i vannet, som ellers er kjent for å være veldig klart der ute.

Fire klovnefisker av arten Amphiprion melanopus, i tillegg til et par jomfrufisk (Whitetail puller, Chromis margaritifer), sjøstjernen tornekrone (Acanthaster planci) lengst bak, og til høyre en svart sjølilje. De to siste la jeg ikke merke til fordi jeg var så fokusert på klovnefiskene, og så dem først på bildet noen uker senere...

En liten flokk dominert av jomfrufisken Whitley´s sergeant, Abudefduf whitleyi, ute på kanten av en coral bommie. 

Det var mer fisk inne over korallrevet enn ute langs kantene, men det var litt for mye bølger til at jeg ville begi meg innover.

Mens jeg svømte i en stor sirkel rundt hele bommien, signaliserte en av de svømmende båtmannskapene i overflaten ved å peke ned i vannet under seg. Så tok hun ut snorkelen og ropte "Hai!", og alle i nærheten kikket ned og fikk med seg en lang, grå skygge som langsomt buktet seg framover med det mørkeblå dypet i bakgrunnen. Den var vel 6-7 meter nede, og det så for mørkt ut til at jeg prøvde å ta noe bilde. Haien var helt uinteressert i det som foregikk rundt seg, og forsvant sakte i mørket. Jeg rakk ikke å se hvilken hai det kan ha vært, men den var vel omtrent en og en halv meter lang. Det kan være rikelig med haier ved korallrev, men som regel ikke særlig store og oftest helt harmløse.

Ny etablering av koraller på gammelt rev. Vi så ikke spesielle tegn til korallbleking, men om vi visste hva vi skulle se etter for å identifisere de ulike stadiene i blekingen er en helt annen sak...

Etter til sammen tre timer i vannet ble vi ropt opp for siste gang. De som hadde vært for oppgira til å spise mat mellom dykkene fikk ta for seg av restene, mens båten snirklet seg mellom revene i retning sørvestover mot land. På veien møtte vi et par andre båter på vei inn. De fleste er tilbake i Port Douglas rundt halv fem, en time før det begynner å mørkne.

Tur nummer to til revet var helt klart en positiv opplevelse. Det var jo den første også, men den gangen gikk det med en del tid til å få orden på svømmeteknikken (ingen av oss hadde prøvd snorkling noe særlig), og å takle strøm og avdrift. På tur nummer to gikk alt mye greiere, og tiden kunne benyttes mer effektivt til å nyte omgivelsene.

Neste dag skulle brukes til å roe ned og slappe av i regnskogen. Været hadde bedret seg, og vi siktet mot den delen av Daintree nasjonalpark som ligger sør for Daintree River og bare en kort tur fra Port Douglas.

Del 7: Mossman Gorge til Cairns