Costa Rica
Man er ikke en skikkelig økolog før man har vært i regnskogen, sa en av mine gamle forelesere. Påstanden har jeg aldri funnet noen grunn til å bestride, og i 2009 ordnet det seg slik at jeg omsider fikk gjort noe med saken. Solfrid er også økolog av utdanning, og ikke tung å be dersom det er sjanse for varmegrader. Og ettersom barna ikke kunne - eller ville - være hjemme, ble det familietur av det. Dette gjorde at vi vurderte Amazonas som en litt for tøff start, og som en god erstatning valgte vi landet med verdens nest største artsmangfold.
Costa Rica ligger i Mellomamerika, mellom Panama og Nicaragua, og er delt på langs av en høy fjellkjede med flere aktive vulkaner. Det høyeste fjellet er Cerro Chirripo, som trass i sine 3819 meter ikke stikker seg nevneverdig ut fra resten av fjellene. Det utrolige er at skoggrensa går opp over 3000 meter, og skyene som kommer drivende inn fra Atlanterhavssida og møter Stillehavslufta, gjør at det vokser dryppende våt tåkeskog med et svært frodig dyre- og planteliv i fjellsidene både mot øst og vest.
Seks prosent av alle kjente arter i verden finnes i Costa Rica, deriblant 35 000 insektarter (blant disse ti prosent av alle kjente sommerfugler), nesten 900 fuglearter, 265 arter pattedyr, mer enn 220 krypdyrarter og 160 arter amfibier. Denne frodigheten er presset inn på 51 000 km2, eller et areal litt større enn Danmark. Antall innbyggere er omtrent som i Norge, men likevel har costaricanerne klart å verne over en fjerdedel av landarealet sitt.
Costa Rica er nemlig et av de få landene i verden som har fått det til. Selv om fokus på naturverdiene er relativt nytt (det første verneområdet kom i 1963) tok det ikke lang tid før mange fant ut at regnskogturisme kunne være like lønnsomt som skogsdrift. Etter 20 år hadde det dukket opp 125 statlige verneområder og en hel del private verneområder, og i dag dekker 35 nasjonalparker 11 % av landarealet, og med stort og smått av statlige og private naturvernområder er 27 % av Costa Rica vernet. I 2010 ble landet tildelt Future Policy Award for sin banebrytende biodiversitetslov fra 1998. Loven har redusert avskogingen dramatisk, og har gjort Costa Rica til et foregangsland for grønn turisme.
Selvfølgelig finnes det også her stygge inngrep i naturen, fra store palmeolje- og bananplantasjer til ulovlig hogst og jakt. Men harde fakta forteller at store hotellkomplekser nesten ikke finnes utenfor de mest turistifiserte strandstedene, og økoturisme er nå en av landets største næringsveier. De områdene som turister har tilgang til og øver press på, er svært begrensede i forhold til de enorme arealene som staten og private eiere enten har stengt av for besøkende, eller som er utilgjengelige for vanlige turister på grunn av manglende infrastruktur.
I tillegg til at Costa Rica har en fantastisk natur, er landet greit å reise i. Forsvaret ble nedlagt i 1949, noe som har bidratt til at de har et godt og avslappet forhold til sine naboer, og gjestfriheten er stor. Helsevesenet er godt utbygget, og det er et høyt utdannelsesnivå i forhold til nabolandene. Det eneste besøkende bør være spesielt oppmerksom på, i alle fall dersom man leier bil, er at veistandarden i deler av landet er dårlig, og at skilting langs veiene er nesten fraværende.
Klimatisk bærer landet preg av å ligge på samme breddegrad som det nordlige Venezuela, og ved havnivå ligger temperaturen jevnt på rundt 30 grader året rundt. Temperaturen varierer mer gjennom døgnet enn den gjør gjennom året, det vil si svært lite, men kommer man høyt til fjells (eller rettere sagt høyt til skogs) vil man finne mer hjemlige temperaturforhold. I rundt 2000 m høyde varierer temperaturen som regel mellom 15 grader om natta og 25 grader om dagen. Costa Rica har en meteorologisk verdensrekord, med 355 regndager i løpet av ett år. Den ble satt i 1968. Det er minst nedbør i perioden desember-april. Av praktiske grunner måtte vi reise i påsken, og fikk dermed oppleve regnskogene på sitt tørreste. Ikke familien imot, men vi måtte klare oss uten det store blomsterfloret.
En annen ulempe med påsken er at dette er den store høytiden i Costa Rica, som i så mange andre katolske land. Det betød ferietid ikke bare for utlendinger, men også fastboende, og overalt ble det sterkt tilrådd å bestille overnatting på forhånd. Det gjorde vi, uvitende om at sammenbrudd
et i den amerikanske økonomien skulle komme til å slå ut for fullt og sørge for at det ble god plass å boltre seg på. Alle bestillinger, fra flybilletter til leiebil og overnatting, ble gjort på internett. Selv om hoteller, lodger og ranchoer er små, er reiselivsnæringen utsøkt profesjonell i forhold til det vi er vant til fra Norge, og nesten alle overnattingssteder, selv de aller minste, har gode nettsider med stort sett alt man ønsker av informasjon og muligheter for bestilling og betaling. Alle vi hadde kontakt med ga raske tilbakemeldinger og god hjelp. Men for sikkerhets skyld tok vi med dobbelt sett med utskrifter av alle bestillinger (helt unødvendig, viste det seg).
et i den amerikanske økonomien skulle komme til å slå ut for fullt og sørge for at det ble god plass å boltre seg på. Alle bestillinger, fra flybilletter til leiebil og overnatting, ble gjort på internett. Selv om hoteller, lodger og ranchoer er små, er reiselivsnæringen utsøkt profesjonell i forhold til det vi er vant til fra Norge, og nesten alle overnattingssteder, selv de aller minste, har gode nettsider med stort sett alt man ønsker av informasjon og muligheter for bestilling og betaling. Alle vi hadde kontakt med ga raske tilbakemeldinger og god hjelp. Men for sikkerhets skyld tok vi med dobbelt sett med utskrifter av alle bestillinger (helt unødvendig, viste det seg).Under planleggingen hadde vi ellers stor nytte av det amerikanske nettstedet Trip Advisor, som samler gjestenes egne erfaringer fra omtrent alt som finnes av overnattingssteder over hele verden. Med litt sunn fornuft og forbehold om at folk proiriterer forskjellig (det finnes for eksempel dem som reagerer negativt på brølapenes fjerne roping utenfor vinduet klokken fire om morgenen!), var nettsteder som Trip Advisor svært nyttige. Vi visste stort sett hva vi gikk til, og ble ikke skuffet over et eneste av de mange stedene vi var innom.
Mandag 30. mars, etter elleve timer og tre kvarters flyreise (inkludert noen timers sedvanlig USA-hysterisk pass- og bagasjekontroll under mellomlanding i New York, ettersom vi fløy med et amerikansk flyselskap) landet vi på flyplassen ved hovedstaden San Jose halv ti om kvelden. Men vi holdt oss unna kaoset i hovedstaden der en fjerdedel av alle costaricanere bor, og overnattet på Hotel Los Volcanes i Alajuela, en mindre by ikke så langt frå flyplassen. Tidsforskyving og jetlag er bare en fordel når man flyr vestover, og førte til at vi ble omgjort fra B- til A-mennesker som de neste par ukene spratt friske og uthvilte opp med sola i seks-tida om morgenen.
Reiseruta gikk fra hovedstadsområdet i den tettest bebodde delen av landet, til tåkeskogen i fjellene, og derfra til regnskogene ved Stillehavskysten, for så å ende i fjellskogen igjen:
Kartet under viser naturvernområdene i Costa Rica med grønt:
