En sommerlig sirkumnavigasjon av Island
Det hører med til sjeldenhetene at jeg reiser til et land jeg har vært i relativt nylig. Og det skyldes ikke bare at det generelt blir lite reising, men at det er så mange steder her i verden man gjerne ville hatt med seg i løpet av et kort liv. Turen til Island i mai for to år siden gjorde imidlertid et såpass uutslettelig positivt inntrykk trass i et svært beskjedent antall varmegrader, vinden som gjorde det vanskelig å holde kameraet stille, regnet som gjorde at jeg lot teltet ligge nedpakket i bagasjen og heller overnattet i mitt lille eggeskall av en bil, og det noe ensformige kostholdet bestående av turmat tilberedt med varmt vann fra medbrakt gassbrenner. For på den andre siden befant jeg meg i en natur jeg ikke hadde sett maken til, nesten uten å møte folk - men med fugler overalt, drivende skyer og dramatiske solgløtt, frihet og lys til å tilbringe nesten hele døgnet ute, bruke bilen som fotoskjul - og slippe å kaste bort mer tid enn høyst nødvendig på middager og matlaging.
Men når man opplever noe stort, vil man gjerne dele det med andre - og ikke bare i ettertid, men der og da. Og med noen justeringer i opplegget - større og mer behagelig bil som faktisk var innrettet på overnatting, litt varmere og mer sommerlige forhold, litt mindre fokus på altoppslukende fuglefotografering og litt mer på mennesker, mat og sånt, klarte jeg å lokke min bedre halvdel med på et nytt besøk til øya. Og trass i at hun utvilsomt gjennomskuet opplegget, fikk jeg lage hele reiseplanen - som ble en relativt ren kopi av forrige tur: En sirkumnavigasjon av Island på ringvei nummer 1. På den måten fikk jeg både vist fram alle de stedene som hadde gitt meg slik gåsehud av både den ene og andre grunnen, og samtidig sett hvordan de samme stedene så ut når de hadde skiftet fra det vissenbrune til grønn sommerdrakt.
Samme fjell, samme stoppested, men 21. mai og 2. juli...
For mer generell informasjon om Island som reisemål viser jeg derfor til innledningen om den forrige turen. Det meste av det som står der, er relevant også for sommerlige forhold - men en vesentlig forskjell er det mellom å reise i mai og midt på sommeren: Det er betraktelig mer turister å se når sommerferien er i gang, og de siste årene har det blitt flere år for år. Mens jeg i 2015 skrev (ikke helt opplyst om tingenes tilstand, muligens) at "Island har forblitt et reisemål for spesielt interesserte" og at "vær og klima lokker ikke mengdene", regner man med at i 2017 fikk den islandske befolkningen på 340 000 selskap av 2,4 millioner turister. Økningen har vært så formidabel at man til tross for en imponerende profesjonell håndtering av problemet vurderer å innføre begrensninger på antall besøkende, i alle fall i de mest følsomme naturområdene. Heldigvis holder fremdeles de fleste turister seg i området rundt Reykjavik, men vi traff saktens på sorten rundtomkring. Et godt argument for å skaffe seg en bil å overnatte i, slik at man ikke får problemer med å finne overnatting.
Som feriebilist må man imidlertid være oppmerksom på at islendingene allerede har endret på enkelte deler av lovverket. Det er for eksempel innført et generelt forbud mot overnatting i bobil utenfor tilrettelagte campingplasser. Med noen få unntak, men da skal man være så langt unna sivilisasjonen at det ikke er påregnelig å finne en campingplass i nærheten. Og la det være sagt med en gang: Slike steder er det ikke veldig mange av, med mindre man vurderer situasjonen til egen fordel på en ganske subjektiv måte.
Bildet under er tatt et drøyt stykke fra nærmeste campingplass, og jeg tror det var relativt lovlig å overnatte der. Mens jeg forrige gang reiste rundt i en liten Hyundai i10 (anbefales for den som reiser alene, for framsetet kan legges nesten helt flatt de våte dagene det ikke frister å sette opp teltet), hadde vi nå undersøkt floraen av små, islandske campingbiler og bestilt en fra Cozy Campers.
Island i mai og Island i juli er to ganske forskjellige opplevelser. I mai boltrer harlekinendene seg i Laxa, polar- og grønlandsmåsene flokker seg ved Jøkulsarlon, og det er gjess og svaner ved hver dam i nord. I juli er de borte. I juli er derimot landskapet grønt og frodig mellom lavablokkene, svømmesnipene ved Myvatn vandrer rundt i gresset og plukker insekter, og hvitkinngjessene ved Jøkulsarlon valser rundt med ungene sine. Inntrykkene er mange og voldsomme uansett. Det er bare det at om sommeren er du sjelden alene om dem.
Som sist har jeg delt omtalen av turen inn etter de ulike landsdelene vi var innom. Av ymse årsaker ble det bare en drøy uke på Island denne gangen også, og de ville Vestfjordene fikk også denne gangen stå igjen til en annen gang...
|
|
|
|
|
28.10.2017
