Tilbake til Costa Rica
Det sies at dersom en reise til et sted har vært vellykket, bør man ikke gjenta den - for dersom besøk nummer to ikke lever opp til forventningene taper også minnene litt av glansen. Men når det gjelder Costa Rica var vi villige til å ta sjansen. Forrige tur lå hele sju år tilbake og var godt etablert som et reiseminnemessig høydepunkt, og ikke minst var det nå andre deler av landet vi ønsket å se nærmere på.
Biologisk mangfold
Utgangspunktet for turen var det samme nå som sist: Costa Rica er blant verdens rikeste land når det gjelder artsmangfold. Det ligger riktignok som nummer 15 på en liste som World Conservation Monitoring Centre, en del av FNs miljøprogram (UNEP-WCMC), laget i 2004. Der troner Brasil og Colombia suverent på toppen med sine henholdsvis 59 851 og 54 649 kjente arter av pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier og karplanter (merk at insektene ikke er med!), mens Costa Rica må nøye seg med 13 630. Men i praksis er det gjerne mest interessant å vite i hvilke land det er størst sjanse for å få se nye arter når man vandrer rundt, og da er det naturlig å dele antall arter på landarealet. Gjør man det, havner Costa Rica på verdenstoppen, med 0,267 arter pr kvadratkilometer.
Naturlig nok er det små, artsrike land som topper lista, mens Brasil havner langt nede med sine 0,007 arter pr. kvadratkilometer. Det er med andre ord 38 ganger større sjanse for å få se en ny art ved å snu på hodet i Costa Rica enn i Brasil (og 53 ganger større sjanse enn i Norge). Dette tallet bygger på den lite realistiske forutsetningen at alle artene er jevnt fordelte innenfor landegrensene, men her er det bare meningen å illustrere at man ikke behøver å lete lenge for å finne arter i Costa Rica. De er overalt rundt deg.
Den forrige turen i 2009 gikk til fjellskogene og kysten på Stillehavssiden av landet. Denne gangen våget vi oss over på den Karibiske siden av den sentrale fjellkjeden. Den siden er langt mer regnutsatt, men til gjengjeld har den også et svært stort biologisk mangfold overalt. På Stillehavssiden må man sør til Osa-halvøya og grenseområdene mot Panama for å finne tilsvarende.
Klima og årstidsvariasjoner
Nedbør er noe som opptar Costa Rica-farere. Ikke uten grunn, for nedbørsgjennomsnittet for hele landet er 2926 mm i året. Dette gjør Costa Rica til et av de våteste landene i verden (det offisielle tallet for Norge er for tiden 1414 mm), men nedbøren er ikke helt jevnt fordelt gjennom året. Så mye som en tredjedel kan komme i de to månedene september og oktober, og den den tørreste perioden er januar-mars, med desember og april som relativt tørre skuldersesonger på hver side. Men heller ikke geografisk er regnet jevnt fordelt, selv om landet er lite. I nordvest er det regulære tørkesesonger og skoger med løvfellende trær, mens det på den karibiske siden er jevnt fuktig hele året. Å reise i påskeferien er med andre ord et generelt bra valg dersom man vil unngå regnskyllene, men i deler av landet spiller årstiden mindre rolle.
Det kan synes litt tøvete å fokusere på å unngå regntiden når målet med reisen er å oppleve regnskog, men det har en rent praktisk side: Når det regner som verst er det alltid en og annen veistubb som skylles vekk, slik at deler av landet blir utilgjengelig. Dersom man bare har noen uker tilgjengelig, er det dermed fort gjort at store deler av oppholdet går bort i venting, omkjøringer eller omlegging av hele turen.
Bestilling
Så vi valgte påsken denne gangen også. Og som sist gjorde vi alle bestillingene på internett, etter å ha lest oss til hva vi ville se og hvor vi ville reise. Nytt denne gangen var at nettsteder som booking.com og hotels.com har etablert seg i Costa Rica, og tilbyr selv de aller minste lodgene og overnattingsstedene (som totalt dominerer reiselivet i landet). Disse nettstedene gjør det mye lettere å avbestille uten at det koster noe, og det er dermed ikke lenger så nøye å bestille flybillett og alle overnattinger på samme tid. Påsken er den viktigste ferietiden i Costa Rica, og tidligere var det økonomisk høyrisikabelt å bestille flybillett før man hadde overnattingene på plass, og tilsvarende risikabelt å bestille overnatting før man hadde flybilletten på plass...
Nå ville vi prøve å få med oss litt av det vi ikke hadde sett sist, som pilegiftfrosker og annet som trives der det er fuktigst. Så vi begynte med å vende snuten mot nordøst, mot den Karibiske kysten.
...men først litt om bilkjøring Det er mulig å basere seg på buss dersom man vil reise rundt i Costa Rica, men det er langt mer praktisk med leiebil dersom man vil se seg rundt og har begrenset med tid til disposisjon. Men leiebil er relativt dyrt i Costa Rica, så det lønner seg å lete litt på nettet. For vår del førte letingen til Economy Car Rentals, et "stråselskap" som formidler biler til lavere priser enn utleiebyråene selv. Hvordan det går til aner jeg ikke, men ettersom det vesentlig stod greie omtaler av dem på nettet satset vi og håpte det beste. Prisen var omtrent 6200 kroner for en relativt stor firehjulstrekker levert av Europcar i 14 dager, og dermed tre-fire tusen under gjennomsnittlige påskepriser. Det mest spesielle med ordningen er at leiebilen ikke fullforsikres. Dersom noe skulle skje, betaler du utleiebyrået den egenandelen som ikke dekkes av standardforsikringen, for så å få tilbakebetalt det samme beløpet fra ECR etterpå. Det er gode muligheter for å få testet forsikringen i Costa Rica, for trafikkregler oppfattes trolig mest som veiledende, og trafikkpolitiet driver i liten grad med forebyggende arbeid; de kommer helst inn i etterkant for å rydde opp. Så langt det er mulig, bør du absolutt holde deg unna større byer. Der står bilistene på for seg selv, unngår øyekontakt og fnyser av glidelåskjøring. I den grad noen bruker blinklysene, er det gjerne nødblinken som settes på når svingen nærmer seg. "We drive like Italians", sa mannen bak skranken da vi plukket opp bilen hos Europcar. Men har man først kommet velberget ut på landet kan man slappe av, for der kjører folk stort sett ganske hensynsfullt.
Sikkerhet |
Veier, kart og GPS22.9.2016
