Villrein Moskus Fjellrev Etosha Stor blå vannymfe Stor jordhumle Kjøttmeis Sossusvlei Normandie Iguan Tåkeregnskog Bøyabreen Gråfjellet
Selv om det kanskje ikke er lagt ut nye saker, blir det eksisterende innholdet stadig oppdatert - særlig de tekniske sidene.
Sist oppdatert 16. januar 2017

Vinter og vår

Det beste ved vinteren er vel å tilbringe den andre steder. Men det er ikke alltid det går, og da er det greit å ha fotomotiver å ty til i nærmiljøet. Som ved foringsplassen oppe i skogen. For om motivene her kan synes lite eksotiske, står ikke lyset og fargene noe tilbake for det man kan finne under de fjerneste himmelstrøk. Og fotografering ved foringsplassen er nok direkte sunt også, så ofte som pulsen tar av i møtet med alt annet enn enkle utfordringer.

Med eller uten anti-alias filter: Gamle objektiver blir som nye

Overgangen fra film til digital medførte også en overgang til nye objektivserier, tilpasset de mange nye elektriske overføringene mellom objektiv og kamera, nyutviklede autofokusmotorer og dels også optiske tilpasninger til bildebrikkeformater ulike det gamle filmformatet. Resultatet ble at mange av de gamle objektivene ble lagt til side og aldri brukt igjen. Men det er ingen grunn til at de skal ligge og støve ned.

Året som gikk

Sola har snudd, det går mot lysere tider, og nye bilder har hopet seg opp på harddisken. Heldigvis litt flere enn dem som har havnet på sidene her i det forgangne år, så her er det rom for en litt lenger gjennomgang enn vanlig. Her følger et utplukk av bilder fra 2014, med kommentarer om ting som forhåpentlig er verd å nevne. Godt nytt år!

Invasjonshøst ved foringsplassen

Denne høsten hadde jeg en periode både grønnspett, gråspett og flaggspett i skogen ovenfor huset, og etterhvert dukket det også opp tre-fire nøtteskriker. Det ble dermed litt tidligere start på foringssesongen enn vanlig, og selv om det viste seg at grønnspetten tidlig sa takk for seg og gråspetten bare ville spise epler nede på den lite fotogene bakken, ble det i alle fall nærkontakt med flaggspett og nøtteskrike - pluss de mer husvarme representantene for områdets fuglefauna.

Noen første erfaringer med OM-D E-M1 til naturfotografering

Bildekvaliteten fra Olympus' OM-D serie har endret de flestes syn på kameraer med fourthirds-sensor, og nye muligheter har åpnet seg med tanke på bruk av høy ISO, lange lukkertider, raske bildeserier og mye annet. Her følger noen første erfaringer med E-M1 til naturfotografering...

 

Beskjæring av bilder - en uting?

En fotograf jeg liker godt, har sagt at beskjæring av bildet etter at det er tatt er en form for manipulering som bør unngås. Jeg kunne ikke vært mer uenig. At bilder skal gjøres mest mulig ferdig i søkeren før de tas, er et fint mål å streve etter i utgangspunktet, men det er jo ingenting som tilsier at et motiv alltid - om i det hele tatt - fungerer optimalt med det formatet bildebrikken din har!

Ved svaledammen

Fugler i flukt er et vanskelig motivområde, og raske småfugler som svaler er en utfordring som faktisk setter mye større krav til fotografen enn til utstyret. Det finnes for eksempel ikke autofokus som er hurtig nok til å stille skarpt på en svale i flukt. Muligheten til å lykkes øker betraktelig dersom man finner et sted som svalene stadig vender tilbake til på en forutsigbar måte. En gårdsdam er et eksempel - men forvent ikke særlig mange skarpe bilder med det samme...

100 år siden verdens mest tallrike fugl døde ut

For første gang en tekst helt uten naturfoto - men det passer egentlig svært bra som markering av et "jubileum" som er verdt å minnes i all sin håpløshet: 1. september er det nøyaktig 100 år siden vandredua, den suverent mest tallrike fuglearten som er kjent, opphørte å eksistere. Hundreårsminnet er kanskje det mest talende eksempelet vi har på menneskelig tankeløshet, grådighet og manglende kunnskap om hvordan naturen fungerer. At alle disse egenskapene framdeles lever i beste velgående, gjør historien om vandredua ekstra aktuell.

Bakgrunnsstoff

Det har bokstavelig talt gått både vinter og vår siden forrige større oppdatering på disse sidene. Det har vært travle tider både her og der, og dermed også mindre tid til uteliv og fotografering. Men noen bilder har det blitt, og nå har det omsider også blitt tid til å sitte ned og pusle litt med årets produksjon. Etterarbeidet med finjustering av skarphet, lys og komposisjon i bildene kan faktisk være like givende som selve fotograferingen. Denne våren har det blitt en del bilder der bakgrunnen - eller mangelen på en slik - er viktig for resultatet.

Bilder fra høsten

Høsten er den lengste årstiden, selv om den fotografisk bare inneholder to måneder. November er så mørk, grå, våt og uinspirerende at den ikke regnes med. I slående kontrast til september og oktober, som kan være svært så spennende. Da skjer det store ting i naturen; ikke bare endrer fargene og lyset seg, men det er tid for trekk og vandringer, ungdyr som skal ut og utforske verden på egen hånd, hamstring og innsamling, og mer til. Alt dette gir muligheter for store opplevelser enten man prøver å fange dem med kameraet eller ikke. Jeg har plukket ut et utvalg av høstens bilder; det ble ikke så mange, og de kommer sent. Men vinteren varer jo ennå en stund...

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer