Natur og foto

Olympus har sluppet en ny utgave av toppmodellen E-M1, og ettersom det som vanlig ikke er mulig å pirke på de tekniske spesifikasjonene (korteste lukkertid 1/32 000 sekund, 121 korslagte fasedeteksjons-autofokuspunkter, opptil 60 bilder i sekundet, og en buffer på 102 raw-bilder), har spenningen vært størst når det gjelder bildekvalitet. Kameraet kommer først i handelen om noen uker, men de første testbildene er lagt ut. Og som vanlig strides tilhengerne av ulike kamerasystemer. Men denne gangen om knapt synlige forskjeller...

Etter mange år med den fabelaktig gode, lille og lette Olympus Zuiko Digital 50-200 mm f2,8-3,5 har jeg sjelden ønsket meg noe nytt på telefronten. Samtidig kommer det stadig nye og spennende objektiver til OM-D kameraene, og i den siste tiden har nye teleobjektiver fått mye oppmerksom- het. Olympus M.Zuiko Digital 40-150 mm f2,8 har imponert stort i tester, men er dette objektivet egentlig bedre enn den 12 år eldre 50-200? 

Det har gått over et halvt år siden sist noe nytt ble lagt ut på disse sidene. Det skyldes mest av alt min manglende evne til multi-tasking, idet jeg ikke følte for å begynne på noe annet før jeg hadde fått skrevet ferdig noen ord om årets tur til Costa Rica. Det ble ganske mange ord etter hvert... Men omsider: Dersom noen kan tenke seg en tur til det biologiske mangfoldets hjemland, finner de kanskje noen tips som kan være av interesse.

Fjernstyring av kameraet er en spennende form for fotografering, og kan gi bilder som det ikke er mulig å få på annen måte - som vidvinkelbilder på nært hold. Det har også, med radiostyring eller infrarød fjernkontroll, ligget litt spenning i det at man ikke fikk se resultatet før man hadde tatt inn igjen kameraet og kunne bla gjennom bildene. Slik er det ikke nødvendigvis lenger. De nyeste kameraene med innebygd wifi kan fjernstyres med mobiltelefonen, og da ser du hele tiden kameraets søkerbilde på mobilskjermen!

Det å skulle presentere et lite utvalg bilder man er fornøyd med fra året som har gått kan være både en prøvelse (når man ikke synes man har noe å vise fram), og givende når man tvinges til å vurdere egne bilder på en armlengdes avstand, og tenke litt grundigere gjennom hva som noenlunde objektivt sett gjør et bilde bra eller mindre bra. Ofte er de fotografiske kvalitetene naturlig nok så som så, men mange ganger er det mulig å hente fram mer enn det bildefilen rett fra kameraet viser.

Mitt første digitale kamera klarte 3 bilder i sekundet. Ikke verst, men når det gjaldt fotografering av fugler var det ikke desto mindre et fremskritt da jeg fikk et kamera som klarte 5 bilder i sekundet. Mange tomme bilderuter ble det likevel. Nå kan jeg ta 10 bilder i sekundet, og det er en helt annen verden!

Da Olympus´ E-serie speilreflekskameraer ble erstattet av de speilløse OM-D kameraene, fikk eiere av den fabelaktig gode serien med eldre FT-objektiver et problem. FT-objektivene er bygd for fasebasert autofokus og derfor håpløst trege på et OM-D hus, særlig ved kontinuerlig autofokus (C-AF). Med OM-D E-M1 lanserte Olympus en hybrid mellom kontrast- og fasebasert autofokus som også skulle kunne håndtere FT-objektiver. Nå har jeg omsider fått testet ut om det virker...

Island har lenge stått på ønskelisten, ikke minst med tanke på fuglefotografering. I mai i år kom jeg omsider av gårde, på en tur som gikk Island rundt på åtte dager. Skiftende vær til tross, det ble en uforglemmelig opplevelse i fremmedartet natur - og med et fugleliv langt rikere enn her hjemme. Blant høydepunktene var harlekinand i elvestrykene, boblende gjørmegryter og en kystnatur som minnet om Lofoten, bare at måsene var byttet ut med sangsvaner...

Det beste ved vinteren er vel å tilbringe den andre steder. Men det er ikke alltid det går, og da er det greit å ha fotomotiver å ty til i nærmiljøet. Som ved foringsplassen oppe i skogen. For om motivene her kan synes lite eksotiske, står ikke lyset og fargene noe tilbake for det man kan finne under de fjerneste himmelstrøk. Og fotografering ved foringsplassen er nok direkte sunt også, så ofte som pulsen tar av i møtet med alt annet enn enkle utfordringer.

Overgangen fra film til digital medførte også en overgang til nye objektivserier, tilpasset de mange nye elektriske overføringene mellom objektiv og kamera, nyutviklede autofokusmotorer og dels også optiske tilpasninger til bildebrikkeformater ulike det gamle filmformatet. Resultatet ble at mange av de gamle objektivene ble lagt til side og aldri brukt igjen. Men det er ingen grunn til at de skal ligge og støve ned.