Natur og foto

Noen dager etter årets orreleik ble det treffende nok anledning til å studere ormeleik på nært hold. Det krevde ikke så store forberedelser, men en god porsjon flaks av den typen som plasserer deg på rett sted til rett tid. Ellers kreves det bare at man kan sitte stille. Ganske lenge, for hoggormer er entusiastiske dansere...

Jeg har nettopp vært på min første orreleik på 25 år. Det var en like stor naturopplevelse som sist, men også denne gangen med den litt klamme følelsen av å være med på en aktivitet som burde være like ille ansett som reirfotografering. Mest fordi det er så mange som driver med dette som ikke aner eller bryr seg om at de forstyrrer fuglene. Derfor noen tips for å unngå disse forstyrrelsene...

Utpå høsten, når reinsjegere, sauesankere og turgåere flest har forlatt fjellet, prøver jeg å få meg en tur eller to opp i høyden og inn på flyene for å nyte stillheten. Fjellet er den eneste naturtypen vi har igjen i Norge som fremdeles er så vidstrakt at man kan sette seg på et utsiktspunkt og skue utover i alle retninger uten å se spor etter menneskenes herjinger. Og så er lyset ofte helt spesielt om høsten...

De fargerike dagsommerfuglene er fristende fotoobjekter, men det er ikke helt enkelt å få gode bilder av dem. Som andre pollinerende insekter er de for tiden i til dels sterk tilbakegang, særlig i lavlandet, og det gjør jo ikke saken lettere...

Været endrer seg, men bildene ikke i samme grad. Det blir mer og mer regn og blæst, i alle fall om vinteren - men på bildene er det fremdeles sol og gode greier. Ikke at det gjør noe, for det er ikke dokumentasjon av klimaendringer vi driver med. Men kanskje er det noe å tenke over? Her følger i alle fall et knippe glansbilder fra året som har gått.

En god PC-skjerm til etterbehandling av bildene er nesten like viktig som kameraet. God oppløsning er viktig, men den avhenger av så mangt. Og formatet på de fleste PC-skjermer gjør dem egentlig uegnede til å se på bilder. På høykant, i alle fall...

En gammel drøm lot seg realisere i mai i fjor: Australia. Det ble riktignok bare noen ukers skraping i fernissen, med en biltur langs halve østkysten fra Brisbane til regnskogene ved Daintree. Det grønne Australia, som noen måneder tidligere hadde opplevd store oversvømmelser i nord, og som et halvt år senere tok fyr og brant i månedsvis litt lenger sør. Naturen er minst like variert som været...

Undervannsfotografering stod for meg som helt fremmedartet og uaktuelt - helt til jeg plutselig fikk muligheten til å besøke et tropisk korallrev. Å oppleve noe slikt uten et kamera for hånden ble for overveldende å ta inn over seg, så et undervannskamera ble anskaffet. Dersom du lurer litt på undervannsfotografering, får du noen nybegynnertips her - dvs. skrevet av en nybegynner...

At sola har snudd har blitt gammelt nytt nå; faktisk har det vært ganske vårlig helt siden januar da vårblomstene for alvor begynte å presse seg opp av bakken, og den første dagen i mars hadde en mai-plante som ramsløken allerede begynt å bre ut bladene... Men her er det fjoråret det skal dreie seg om. En rask gjennomgang av bilder tatt gjennom året, og noen ord om hvorfor og hvordan. Og litt annet.

Det er det ingen grunn til å bare bruke høy ISO når det er dårlige lysforhold. Tvert imot er høy ISO svært nyttig når man trenger korte lukkertider for å takle raske motiver, også i fullt dagslys. Når det er mye lys, vil det innkommende lyset fra motivet "drukne" bildestøyen, som da knapt blir synlig. Bildestøy er i like stor grad knyttet til lysmengde som til hvilken ISO man har brukt. Det er svakt lys som fører til bildestøy,